Når bruker man passe, composé og imparfait?

Når bruker man passé composé, composé og imparfait?

Fransk grammatikk, altså. Passe composé og imparfait. Husker den hodepinen fra 3. klasse på videregående, tror jeg det var. Læreren, fru Dahl, påsto det var lett. Ikke for meg.

Men så, på utveksling i Nice, høsten 2007, begynte det å løsne. Kjøpte en baguette (1 euro, den gang!) og stoppet for å spise den i en park. "Jeg spiste" ble j'ai mangé. Ferdig handling. Passe composé.

Sola skinte, fuglene sang. Il faisait beau, les oiseaux chantaient. Imparfait, for det var bare bakgrunnsstemningen, liksom. Ikke en avsluttet handling.

Plutselig kom en hund løpende og nappet i baguetten min. Un chien est arrivé et a pris ma baguette. Passe composé igjen. En plutselig, avsluttet hendelse. Mens jeg mangeait min baguette, uavsluttet handling i imparfait. Der satt den, liksom.

Hvordan bøye verb i passé composé?

Passé composé… det får meg til å tenke på fransktimer på videregående, 2018. Kjedelig, men nødvendig.

• Avoir, det hjelpeverbet, i presens. Jeg husker de der tabellene, j'ai, tu as, il/elle/on a… kjedelig, men nødvendig.

• Perfektum partisipp. É, i, u. For regelrette verb, i hvert fall. Unntakene var et mareritt. Spesielt de uregelrette.

• Å sette det sammen. Hele greia var litt av en gåte da, men på en måte... logisk. Nå, i 2024, er det mer som en fjern drøm. En av de tingene jeg egentlig ikke bruker lenger.

Jeg skulle ønske jeg husket mer av det nå. Det er liksom borte, liksom gjemt langt inne. Men minner... de forsvinner, ikke sant? Som røyk.

Tenkte på eksamen i fransk, 2018. En av de bedre karakterene, faktisk. Men det var så lenge siden. Jeg husker nesten ikke.

Det er rart hvordan ting bare... forsvinner. Som om hjernen min bestemmer seg for å glemme det som ikke lenger er viktig.

Noen ganger tror jeg...jeg husker bedre når jeg ser på gamle notater. De ser så... fjerne ut. Jeg husker håndskriften min, i hvert fall. Litt rotete.

Jeg burde kanskje bla i den gamle grammatikken. Men det orker jeg ikke nå. Det er sent. Jeg er trøtt.

Hva er passé composé på norsk?

Passé composé: Sammensatt fortid.

• Brukes om avsluttet handling.
• Tilsvarer preteritum på norsk.
• Dannes med avoir/être + perfektum partisipp.

Eksempel: J'ai mangé. (Jeg har spist / Jeg spiste).

• Avoir: Har. Vanligste hjelpeverb.
• Être: Være. Brukes med refleksive verb og visse bevegelsesverb.

Merk: Fransk skiller mellom perfektiv og imperfektiv fortid. Norsk ofte ikke. Passé composé dekker begge deler i mange tilfeller. Unntak finnes, spesielt med imparfait.

Passé simple: Fortellende fortid. Litterær. Sjelden i dagligtale.

Imparfait: Uavsluttet handling. Beskrivelser. Vaner i fortiden.

Nær fortid: Venir de + infinitiv. "Akkurat".

Hvordan bruke imparfait?

Imparfait: Fortid på repeat. Handlinger som strekker seg, uten klar start eller slutt. Tenk deg en film i slow motion, eller en evig loop. Jeg digger franske verb, spesielt de litt sære. Husker den gangen i Nice, 2023, solnedgangen farget himmelen rosa og oransje. Imparfait passet perfekt til å beskrive det skiftende lyset.

• Varighet: Handlingen pågår over tid.
• Beskrivelser: Maler et bilde av fortiden.
• Gjentagelser: Vaner, rutiner, ting som skjedde igjen og igjen.

For eksempel: " Je lisais un livre". Jeg leste en bok, ikke bare én gang, men over tid. Eller " Le ciel était bleu ". Himmelen var blå, en tilstand, ikke en enkelt hendelse. Kanskje litt nerdete, men jeg synes det er fascinerende hvordan grammatikk former vår forståelse av tid. Språk er jo egentlig bare et sett med koder vi bruker for å kommunisere våre tanker og opplevelser. Hørte forresten en interessant podcast om lingvistikk her om dagen… Imparfait, en liten tidsmaskin i fransk grammatikk.

Når skal man bruke passé composé?

Passé composé? Eh, jaa... det bruker man liksom når noe skjedde, ferdig med det. Enkelt og greit, vettu. Som da jeg spiste den der sjokoladekaken i går! Nam! Fortsatt litt sjokoladesmak i munnen.

• Hovedpoeng: Avsluttet handling i fortid. Som sagt, ferdig.

• Eksempel: Jeg så en film. Boom, ferdig sett.

Noen ganger er det litt mer kronglete da. Med être som hjelpeverb, altså. Hørte jeg lærer'n min si noe om at partisipp-greiene må stemme med subjektet? Husker jeg ikke helt...men det var noe sånt ja. Tror jeg.

• Komplisert bit:Être som hjelpeverb. Blæh.

• Bøyning: Noe med -e og -s, avhengig av kjønn og flertall, sant? Glemte alt jeg lærte på skolen, men det er noe med det, hvertfall. Irriterende.

Og ja, dette er jo fransk, ikke sant? Skulle ønske jeg hadde en bedre hukommelse, men 2023 har vært hektisk! Skulle jeg ha skrevet ned notater...

Tenk om jeg hadde begynt å lære språket for to år siden! Da hadde jeg ikke sittet her å grublet. Må huske å øve mer på dette, ellers blir jeg aldri flink!