Når bruker man sein i presens perfektum?

91 visninger
Presens perfektum med "sein" brukes med verb som beskriver fullførte bevegelser. Disse verbene uttrykker en forflytning eller endring av sted, som for eksempel gå, komme, reise, fly, løpe, svømme, falle og hoppe. Hjelpeverbet sein (å være) viser at handlingen er fullført og indikerer en endring i posisjon eller tilstand. Eksempel: "Jeg har reist til Berlin" bruker "sein" (i formen "har") fordi "reise" beskriver en bevegelse.
Kommentar 0 liker

Spørsmål?

Oi, det der med hjelpeverb i tysk, ja... jeg surrer litt, men tror det stemmer at bevegelsesverb ofte bruker "sein" i perfektum. Altså, "å være" på norsk.

Husker vagt fra tysktimene på VGS (2006-2009, Drammen VGS), at læreren stresset det. "Ich bin gefahren" liksom, ikke "ich habe gefahren".

"Gehen", "kommen", "reisen" - ja, de er typisk. Men finnes sikkert unntak, ikke sant?

Hvordan bøye sein i presens perfektum?

Å bøye sein i perfektum? Gjeeeesp, det er jo gewesen! Altså, hjelpeverbet sein i presens, så gewesen bakpå.

  • Jeg husker fra tyskundervisningen i 2023, lærerne våre var ganske strenge på det der.
  • Perfektum, ja, det var mye grammatikk.
  • Gewesen, gewesen, gewesen... det sitter liksom.

Vent nå litt... hva var spørsmålet igjen? Ah, ja. Sein i perfektum.

  • Presens perfektum er jo haben eller sein + Partizip II.
  • Sein bruker seg selv som hjelpeverb. Logisk, egentlig.
  • Så da blir det ich bin gewesen, du bist gewesen, osv. Enkelt. Eller?

Blir det ikke litt for enkelt? Jeg må dobbeltsjekke grammatikken min fra 2023. Notater fra timen den 14. mars, side 37. Der står det noe om unntak, tror jeg…

Å nei, nå husker jeg hva som gjorde meg forvirret. De uregelrette verbene! Sein er jo ett av dem. Men perfektum... det er jo gewesen. Punktum.

Jeg tror det stod noe om bruk av haben versus sein i læreboka også. Måtte sjekke... Servus Elevservus... nei, den husker jeg ikke. Var det den med den blå omslaget? Nei, vent...grønn.

  • Jeg må finne den igjen. Viktig å få tak i disse detaljene.
  • Grammatikk er sånn det er. Man må øve seg.
  • Ellers blir det bare rot.

Når bruker man sein?

Mørket senker seg tyngre nå. Som et teppe.

  • Sein... ja, det er når noe trekker ut, liksom.
  • Bevegelse er nøkkelen. Fra A til B, eller bare å sveve bort.
  • Eller å bli, å være, å forvandles. Å dø. Det er vel en slags reise det også, den siste.

Jeg minnes bestemor. Hun sa alltid "seint om høsten". Hun døde i desember 2023.

  • Sein er ikke bare tid, men også en stemning. En følelse av at ting tar tid, drar seg ut.

Kanskje derfor jeg liker ordet.

Hvordan bruker man presens perfektum?

Hvordan bruker man presens perfektum?

  • Noe startet før, varer nå.

  • Jeg har alltid hatet regn.

  • Fortid med effekt i dag.

  • Har følt meg sånn lenge.

Hvilke verb har sein og hvilke verb har haben som hjelpeverb i presens perfektum?

Jeg husker den gangen i Berlin, sommeren 2018. Skulle møte fetteren min ved Brandenburger Tor. Trodde jeg hadde god tid, men trikken var forsinket. Stressa som bare det, løp jeg den siste biten.

  • Klokken var vel rundt 14:30.
  • Varmt! Sikkert 30 grader.
  • Pulsen dundra.
  • Så han ikke med en gang. Følte meg dum der jeg sto.

Han lo da jeg endelig fant ham. "Du må lære deg å ta det rolig," sa han. Typisk.

Etterpå spiste vi currywurst. Beste jeg har smakt. Kanskje fordi jeg var så sulten.

Senere den uken gikk jeg meg vill i Tiergarten. Det var ikke like gøy.

Sein: Bevegelsesverb (fahren, laufen, fliegen).

Haben: Alle andre verb.

Når skal man bruke presens perfektum?

Okay, presens perfektum...hmm. Det er jo den der "har" + perfektum partisipp greia.

  • Noe startet før, fortsatt nå? Er det så enkelt?

Jeg har jo bodd i Oslo siden 2020. Fortsatt her, ja. Men hvorfor sier vi ikke bare "jeg bor i Oslo"? Kanskje fordi har bodd gir mer...vekt? Lengre historie?

  • "Jeg har jobbet her i fem år". VS "Jeg jobber her".

Forskjellen er jo gigantisk! Det første antyder jo kanskje at jeg snart slutter! Uff, nå tenker jeg på jobb... Presens perfektum, ja. Det var det vi snakket om. Litt som "Jeg har mistet nøklene mine" - fortsatt uten nøkler, altså. Irriterende.

  • Fortsatt relevant!

Men hva om... Jeg har besøkt Paris. Er det fortsatt relevant? Sikkert. Et minne. En erfaring. Formet meg. Jeg husker den croissanten... Åh! Kanskje det er greia?

  • Erfaringer! Resultater!

Jeg har lært å snakke norsk. Resultat: Jeg kan snakke norsk nå! Presens perfektum er jo faktisk ganske smart. Litt som et lite tidshopp. Fortid og nåtid i ett.

Når bruker man presens perfektum på spansk?

Presens perfektum på spansk? Tenk deg en spansk gitar, vakker, men litt slitt etter mange konserter – akkurat som verbene i presens perfektum! De forteller om handlinger fullført, men med et snev av nåtidens påvirkning. Som min tante Elsebeth sin paella i fjor – fortsatt snakker vi om den!

Haber + participio pasado. Enkelt som bare det, men husk å konjugere "haber" riktig! Det er som å danse tango – må ha riktig trinnsekvens! Glemte jeg å nevne at "haber" er irregulært? Typisk.

  • Hovedpoeng: Brukes for handlinger som har skjedd og er relevante nå.
  • Eksempel:He comido paella (Jeg har spist paella). Merk den ubeskjedne mengden paella i det eksemplet.
  • Husk: Irregulære verb! Det er nesten som å huske alle mine ekskjærester – vanskelig, men man klarer det til slutt.

Min søster, hun bruker presens perfektum til og med når hun beskriver hva hun spiste til frokost for to dager siden. Hun påstår det er viktig for den narrative flyten. Jeg er ikke helt overbevist, men ok.

Det er som å bake kake: Du trenger de riktige ingrediensene (verbet i riktig tid), og riktig oppskrift (grammatikk). Ellers ender du opp med en kake som ligner mer på en stein. Eller en ekstremt dårlig paella.

2024-versjon: Presens perfektum på spansk forblir uendret. Det er like irriterende nå som før, men like nyttig. Jeg håper virkelig dette hjelper. Selv min svoger forstår det nå. (Han er en sjelden fugl.)