Når er det vanlig å begynne å studere?

Når er det vanlig å begynne å studere etter videregående?

Mange lurer på riktig tidspunkt for å starte høyere utdanning og hvilke aldersgrupper som er mest representert i akademia. Å forstå når er det vanlig å begynne å studere og mulige alternativer hjelper deg med å planlegge fremtidig utdanningsløp på en god måte.

Når er det vanlig å begynne å studere i Norge?

Det er mest vanlig å begynne å studere det året man fyller 19 eller 20 år, rett etter eller ett år etter fullført videregående skole. Samtidig viser offisielle tall at den reelle spredningen er enorm, og mange velger å starte langt senere i livet.

Når man ser nærmere på tallene, blir bildet mer nyansert enn bare rett fra skolebenken. Blant over 53.000 nye studenter i høyere utdanning et typisk år, fordeler de yngste årskullene seg ganske jevnt. Rundt 10.400 studenter starter som 19-åringer, mens over 12.900 velger å vente til de er 20 år. Dette betyr at det faktisk er mer populært å ta et modningsår før man setter seg på forelesningssalen igjen.

Selv slet jeg voldsomt med dette valget i mai måned. Trykket fra venner som søkte seg rett inn på universitetet var intenst. Jeg følte meg feig som ville ta et friår. Men etter ti måneder med jobbing i klesbutikk og en ryggsekkreise, innså jeg hvor mye den pausen betydde. Hodet trengte å nullstilles. Da jeg endelig møtte til studiestart som 20-åring, var motivasjonen en helt annen enn etter det utmattende russetiden.

Gjennomsnittsalder for studiestart: Du er ikke alene om å vente

Gjennomsnittsalderen for en førstegangsstudent i Norge er rundt 22 år, noe som betyr at den jevne student starter tre år etter videregående. Går vi bredere til verks og ser på alle som søker og får tilbud om studieplass, ligger snittet faktisk på rundt 24,7 år.

Mange tror at universiteter kun kryr av tenåringer. Det stemmer ikke. Det er ubalanser i søkergruppene, og livssituasjon påvirker timingen direkte. Over 5.100 av de ferske studentene som registrerer seg hvert år er 35 år eller eldre. Studiestart etter videregående formes av oppvekst og geografi, og tall viser for eksempel at ungdom fra mindre distriktskommuner i snitt venter to år lenger med å starte på høyere utdanning enn de som er oppvokst i sentrale strøk som Oslo.

Hva betyr dette for deg? Det betyr at uansett om du er 19, 23 eller 40 år, vil du finne din flokk på studiestedet. Men det er en viktig hake her - en som mange overser fullstendig, og som jeg skal forklare i detalj under kapittelet om opptakskvoter lenger ned.

Rett på studier eller friår - Hva bør du velge?

Valget mellom å studere umiddelbart eller ta en pause handler om mer enn bare tapt tid. Begge retninger har klare økonomiske og sosiale konsekvenser.

Sammenligning: Studiestart direkte vs. etter et friår

⭐ Rett fra videregående (19 år)

• Raskere ut i arbeidslivet med full lønn, men null oppsparte midler ved studiestart

• Du konkurrerer i kvoten for førstegangsvitnemål der poenggrensene ofte er lavere

• Du er i flyten og har ferske kunnskaper i realfag og akademisk skriving

Etter et friår / Forsvaret (20-21 år)

• Mulighet til å tjene penger på forhånd, noe som letter presset i studiehverdagen

• Du samler tilleggspoeng (for folkehøgskole, militær eller alder), men må etter hvert over i ordinær kvote

• Kan kreve en tøff omstilling å finne tilbake til disiplinen og lesegeisten

Hanning sin reise: Kampen mot ubesluttsomhet i Bergen

Hanning, en 19 år gammel gutt fra Larvik, følte et voldsomt press på å begynne på en ingeniørgrad i Bergen umiddelbart etter videregående skole. Han var ekstremt skolelei, men fryktet å havne bakpå i forhold til kompisene.

Første forsøk gikk galt. Han takket ja til studieplassen, men etter tre uker med tørre matteforelesninger maktet han ikke å åpne bøkene. Han endte opp med å stryke i to fag og sløste bort et halvt år med studielån.

Han innså at han måtte lytte til egen kropp i stedet for andres forventninger. Hanning droppet ut, flyttet hjem og tok jobb på et lager i ti måneder for å klarne hodet.

Da han startet på et nytt studium høsten etter, var energien tilbake. Han fullførte bacheloren på normert tid, og lærte at det å stoppe opp i tide er bedre enn å tvinge frem et løp man ikke er klar for.