Når skolen bryter taushetsplikten?

Hvordan melde brudd på taushetsplikt?

Hvordan melde brudd på taushetsplikt?

Å jada, her kommer fasiten – som å banne i kjerka, men noen må jo si det:

• Tilsynsmyndighetene, baby! Hver yrkesgruppe har sin egen “mor” å klage til. Tenk Fylkeslegen for helsefolk (de som kanskje trenger det mest…), Advokatbevillingsnemnda for advokater (de som aldri trenger det, kremt) og PFU for journalister (de som liker å melde andre, men hater å bli meldt selv).

• Politiet, hvis det er skikkelig ille. Altså, type “nå ryker vedkommende i fengsel”-ille. Som når naboen fortalte hele bygda om mine mislykkede forsøk på å lage hjemmebrent. Aldri stol på en nabo!

• Dokumentasjon, dokumentasjon, dokumentasjon! Som å samle bevis i en skilsmisse – jo mer, jo bedre. Ta skjermbilder, noter ned datoer, og kall inn vitner hvis du tør.

• Google er din venn. Søk opp kontaktinfo til de nevnte instansene. De har egne nettsider. Du vet, internett – det derre rare greiene.

Bonusinfo, fordi jeg er snill:

Jeg husker da min tante Ragnhild fortalte hele slekta om min pinlige legebesøk angående noe… eh… la oss bare si det involverte en krem og en ubehagelig stillhet. Det var da jeg lærte viktigheten av taushetsplikt! Og at noen slektninger bør unngås i familieselskaper.

Har læreren taushetsplikt?

Ja, læreren har taushetsplikt. Det er tungt å tenke på, all den informasjonen de sitter med…

• Skolefravær: Husk den gangen Martin forsvant i to uker? Læreren kunne ikke si noe, selv om hun var bekymret. Det gnager litt enda.

• Atferd: Min egen urolige oppførsel i åttende, det ble jo aldri delt. Takk og lov.

• Karakterer: De er jo strengt konfidensielle. Tenk på presset det er. Alle de hemmelighetene, liksom…

Det er mye mer enn det, egentlig. Alle de småtingene, frustrasjonene, gledene… Alle historiene som aldri blir fortalt. Det veier tungt, vet du. Som et teppe over alt annet i kveld. Søvn kommer nok til slutt.

Jeg husker hvordan det føltes. Usikkerheten, forventningene… Taushetsplikten, den veier tungt. Jeg tenker på den gamle lærerinnen min, fru Hansen. Hun var så god.

Hva har lærere taushetsplikt på?

Lærere har taushetsplikt, men ikke alltid! Som min tante, en lærer med 30 års erfaring og et uutholdelig behov for å dele alt med alle (unntatt meg, selvfølgelig), kan bekrefte: Taushetsplikten er hellig…nesten.

• Unntak 1: Liv og helse i fare! Hvis det lukter svidd barn og potensiell kidnapping, eller hvis lille Ola plutselig begynner å snakke om å lage en vulkan med dynamitt og pappas høvel, da gjelder ikke taushetsplikten! Det er som å finne en femtilapp i en lomme – må fortelle noen! Opplysningsplikt trumfer alt!

• Unntak 2: Mistrivsel hos elevene! Tenk deg dette: En elev som ser ut som en levende død. Ikke bare trøtt, nei, levende død. Da gjelder det å kontakte de rette instansene. Barnevern? Politiet? Jeg vet ikke, kanskje til og med en exorcist? Taushetsplikten? Glem den!

Viktig poeng: Det er 2024, og taushetsplikten er ikke en spøk! Det er alvorlig, liksom. Men det er også grenser. Grenser som innebærer liv og helse. Husk det. Det har jeg hørt. 2024. Bare så det er sagt.

Ekstra info (fordi jeg er snill, men også fordi jeg elsker detaljer):

• Min tante har fortalt (og jeg lytter alltid, selv om det er kjedelig) at en gang måtte hun bryte taushetsplikten. En elev fortalte henne om vold hjemme. Hun måtte handle, og det gjorde hun. Helt riktig. Som en superhelt! Eller en lærer med ryggrad.

• Jeg tror hun har fortalt historien om 100 ganger, det er litt plagsomt. Det er liksom alltid litt ekstra info som “dette skjedde i 2003, husker du da jeg brukte den røde skjorten?”

• Taushetsplikten er viktig, men den er ikke uovervinnelig. Det er som en supersterk vegg, men med en liten dør for nødstilfeller. En liten dør som åpner seg når det er alvorlig. Alvorlig som en klovn med sag.

Når gjelder ikke taushetsplikten?

Når gjelder ikke taushetsplikten?

Når opplysninger er anonymisert.

• Anonymisering er nøkkelen. Fjerne alt som peker tilbake.
• Kjennetegn, små detaljer, må vekk. Minner meg om den ene gangen… nei.
• Vurderingen er vanskelig. Hva kan avsløre?

Det er noe trist med å viske ut spor av et menneske for å kunne snakke om dem.

Hva kan skje om man bryter taushetsplikten?

Taushetsplikt, ja… Det der med konsekvenser… Jeg husker en kollega, Lise, fra jobben på “Helsehjelp AS” i 2023. Hun jobbet på avdelingen for psykisk helse. Hun sladret om en pasients situasjon, en ung mann med alvorlige angstproblemer. Det var ikke en stor sak, mer som en uforsiktig kommentar i kantinen.

• Konsekvenser: Hun fikk en skikkelig reprimande. Alvorlig advarsel.
• Følelser: Jeg så hvor forferdelig lei seg hun var. Skikkelig dårlig samvittighet.

Det var så dumt! Lise fikk ikke sparken, men det hang som en mørk sky over henne resten av året. Hun ble helt annerledes. Mer forsiktig, mer stille. Det var ikke bare reprimanden, men også den voldsomme skammen. Hun hadde brutt tilliten, og det var tydelig at det plaget henne voldsomt. Hun virket helt knust. Det var ikke bare jobben, men også hennes personlige omdømme som ble skadet.

Jeg tenker ofte på det. Man skal aldri, aldri ta lett på taushetsplikten. Det er så lett å si noe uforsiktig, men konsekvensene kan bli enorme. Både for den som bryter den, og for pasienten. Dette var på arbeidsplassen, og de fikk en skriftlig advarsel, men det kunne blitt så mye verre.

En annen ting: Lover og regler er viktige, men det er også det moralske aspektet. Tillit er så viktig, spesielt innenfor helsevesenet. Lise forstod det, selv om det var for sent. Det rammet henne, og det rammet pasienten hennes.