Blir det mørkere når vi stiller klokka?

Blir det mørkere når vi stiller klokka: Ettermiddag vs morgen

Mange opplever at blir det mørkere når vi stiller klokka i høstperioden. Endringen påvirker hverdagsrytmen og dagslyset på ettermiddagen. Forståelse av denne tidsjusteringen hjelper deg å tilpasse rutiner og utnytte soltimer bedre. Les videre for å lære hvordan overgangen påvirker lysforholdene dine.

Hva skjer med dagslyset når vi stiller klokka?

Svaret på om det blir det mørkere når vi stiller klokka, kan oppfattes ulikt basert på dagsrytmen din, men selve klokkestillingen endrer naturligvis ikke mengden dagslys jorda mottar. Overgangen fra sommertid til vintertid gjør at vi flytter en time med lys fra ettermiddagen to morgenen. For de aller fleste betyr dette at ettermiddagene plutselig føles betraktelig mørkere, ettersom sola går ned en time tidligere målt etter klokka.

Når vi stiller klokken tilbake, går vi offisielt inn i det som kalles normaltid. Overgangen fungerer som et brått startskudd for mørketiden i hverdagen. Hele 35 prosent av alle fotgjengerulykker skjer når det er mørkt, og denne risikoen øker markant de første ukene etter klokkestillingen fordi både sjåfører og gående må venne seg til en ny lyshverdag. Kontrasten blir ekstra stor fordi vi allerede mister verdifulle minutter med dagslys hver eneste dag gjennom høsten.

Hvorfor blir det så brått mørkt på ettermiddagen?

Klokkestillingen skaper en kunstig forskyvning av døgnets lyseste timer. Hvis sola pleide å gå ned rundt klokken 17:00, vil den dagen etter klokkestillingen gå ned allerede klokken 16:00. Mange opplever dette som et mentalt sjokk. Det føles som om mørket kommer krypende lenge før arbeidsdagen er omme.

Det reelle problemet er at vi mister dagslyset i de timene hvor befolkningen faktisk er mest aktive utendørs. I vintermånedene øker antallet påkjørsler og skader blant fotgjengere med hele 60 prosent sammenlignet med resten av året. Når mørket faller på midt i ettermiddagsrushet, blir uoversiktlige situasjoner i kryss og gangfelt hyppigere. Det er en direkte konsekvens av at dagslyset forsvinner fra den tiden vi reiser hjem fra jobb og skole.

Stille klokken tilbake gir lysere morgen

Det positive med å hva skjer når vi stiller klokka til vintertid er at vi «får» en time ekstra søvn den natten det skjer, og stille klokken tilbake lysere morgen blir en realitet. Hvis du sliter med å våkne i høstmørket, vil de første dagene etter klokkestillingen oppleves som en lettelse. Sola står opp tidligere i forhold til alarmklokken din.

Men denne effekten er dessverre kortvarig. Siden vi beveger oss dypere inn i den nordiske høsten, spises dette morgenlyset raskt opp av naturens egne sesongendringer. Etter noen uker er det mørkt både når du går hjemmefra om morgenen, og når du returnerer på ettermiddagen. Da gjelder det å planlegge dagslysinntaket.

Hvordan påvirker vintertid kropp og søvn?

Kroppens biologiske klokke styres i stor grad av sollys, og brå endringer i rutinene våre kan skape ubalanse. Selv om overgangen til vintertid regnes som enklere for kroppen enn overgangen til sommertid om våren, skaper det uansett krøll for døgnrytmen. B-mennesker bruker ofte over en uke på å tilpasse søvnmønsteret sitt etter at klokken har blitt flyttet.

Mangel på eksponering for dagslys i hverdagen kan føre til lavere energinivå og dårligere søvnkvalitet om natten. Når vi ikke får nok dagslys på øynene i løpet av dagen, bremses produksjonen av signalstoffer som holder humøret og våkenheten oppe. Det er ikke nødvendigvis timen vi flytter på som gjør oss slitne - men det faktum at stille klokka høst mørkt på ettermiddagen hindrer oss i å være ute i naturlig lys.

Jeg husker godt min egen feilvurdering for noen år siden da jeg tenkte at klokkestillingen ikke spilte noen rolle. Jeg fortsatte å sitte inne på kontoret gjennom hele lunsjen, og etter tre uker følte jeg meg fullstendig tappet for energi. Øynene var såre, og hodet føltes tungt hver ettermiddag. Den smellen lærte meg at jeg måtte endre strategi i mørketiden.

Permanent sommertid versus permanent normaltid

Permanent sommertid

Svært populært blant friluftsinteresserte og barnefamilier som ønsker dagslys til fritidsaktiviteter

Medfører ekstremt mørke morgener i desember og januar, der sola i Midt-Norge ikke står opp før langt utpå formiddagen

Gir en time mer lys på ettermiddagen gjennom hele vinteren, noe som stimulerer til fysisk aktivitet etter jobb

Permanent normaltid (Vintertid)

Anbefales i stor grad av søvnforskere fordi ordningen harmonerer best med menneskets naturlige biologiske klokke

Sikrer dagslys tidligere på morgenen, noe som biologisk sett hjelper til med å nullstille døgnrytmen for skolebarn og pendlere

Sola går ned svært tidlig på høsten og vinteren, noe som øker opplevelsen av en lang mørketid

Hannes lunsjrutine: Kampen mot vintertrettheten

Hanne, en 34 år gammel økonom i Oslo, merket at humøret sank drastisk hver november etter at klokken ble stilt tilbake. Hun følte seg konstant trøtt på kontoret, og dagslyset var helt borte da hun dro hjem klokken 16:30.

Først prøvde hun å kompensere ved å drikke tre ekstra kopper kaffe på ettermiddagen og ta en løpetur i stummende mørke med hodelykt. Resultatet ble bare dårligere nattesøvn og økt stress i kroppen.

Gjennombruddet kom da hun innså at hun måtte fange det lille lyset som fantes midt på dagen. Hun avtalte med teamet sitt å flytte lunsjen 15 minutter, slik at hun rakk en fast gåtur i nærområdet hver dag klokken 11:30.

Etter tre uker med den nye rutinen rapporterte Hanne om vesentlig mer energi i hverdagen. Hun sovnet raskere om kvelden, og følelsen av at vinteren var en eneste lang, mørk tunnel forsvant.