Er det kreps i Mjøsa?

Er det kreps i mjøsa? Se fakta om artene her

Er det kreps i mjøsa og hvilke unike arter skjuler seg i Norges største innsjø? Mange lurer på om de kan finne edelkreps eller andre krepsdyr i disse dype og kalde vannmassene. Feilinformasjon skaper ofte forvirring rundt det biologiske mangfoldet i innsjøen. Lær mer om hemmelighetene under overflaten for å forstå økosystemet bedre.

Er det kreps i Mjøsa?

Ja, det finnes kreps i Mjøsa, men det dreier seg i hovedsak om bittesmå istidskreps som trollistidskreps mjøsa (Gammaracanthus lacustris) og firetornet istidskreps, og ikke den store edelkrepsen man vanligvis koker og spiser. Disse unike krepsdyr mjøsa lever skjult på dypt vann som sjeldne relikter fra istiden.

Når folk flest spør om finnes det kreps i mjøsa, tenker de gjerne på edelkreps som kan fanges i teiner og serveres på sensommeren. Virkeligheten i Norges største innsjø er imidlertid en ganske annen og mye mer biologisk fascinerende. Mjøsa huser en unik sårbar fauna som har overlevd på dypet i tusenvis av år. Selve svaret avhenger helt av hva slags krepsdyr du faktisk leter etter.

Trollistidskreps og andre skjulte istidsrelikter på Mjøsdypet

Trollistidskreps (Gammaracanthus lacustris) blir rundt 4 centimeter lang og lever naturlig på store dyp i Mjøsa og noen få andre dype innsjøer på Østlandet. Denne arten hører til ordenen tanglopper og regnes som en istidsinnvandrer som fulgte smeltevannet etter den siste istiden. Sammen med istidskreps i mjøsa utgjør den en kritisk matkilde for dypvannsfiskene i innsjøen.

Jeg husker første gang jeg snakket med en lokal fisker som hadde dissekert en stor mjøsørret og funnet magen full av merkelige, rekelignende skapninger. Det føltes nesten som å avdekke en forhistorisk hemmelighet gjemt under de dype bølgene. Trollistidskrepsen er ekstremt tilpasset det kalde, mørke dypvannsmiljøet. Mjøsa hrunget store endringer siden 1970-tallet da innsjøen var hardt belastet med næringssalter, men de strenge tiltakene har ført til at fosforinnholdet har avtatt fra rundt 8-12 mikrogram per liter til omtrent 2-5 mikrogram per liter etter 1990. Dette rene, kalde dypvannet sikrer at disse urgamle artene fortsatt trives.

Hvorfor finner vi ikke vanlig edelkreps i Mjøsa?

edelkreps mjøsa har ingen påviste eller dokumenterte tette bestander i selve Mjøsa, til tross for at arten finnes i flere nærliggende elver og mindre innsjøer på Østlandet. Grunnen til dette fraværet knyttes til Mjøsas enorme størrelse, bølgeeksponering og mangel på de tette, grunne og varme vegetasjonsområdene som edelkrepsen krever for å bygge huler og formere seg.

Ivrige krepseentusiaster har av og til prøvd å lete i vegetasjonsrike bukter eller sidevassdrag, men resultatene er magre. For edelkrepsen er de åpne mjøsstrendene rett og slett for tøffe og kalde. I tillegg er edelkrepsen i Norge under konstant press; populasjonsreduksjonen ble estimert til hele 62% i perioden fra 2002 til 2020 på grunn av den dødelige krepsepesten og ulovlig utsetting av signalkreps. At Mjøsa i stor grad er spart for edelkreps, gjør også at store, dramatiske pestutbrudd ikke preger innsjøens økologi, slik man har sett i mindre, sårbare krepsevassdrag de siste årene.

Regler for krepsefangst og fiske i innsjøen

Siden det finnes det kreps i mjøsa, er det ikke åpnet for tradisjonelt krepsefiske eller teinesetting etter kreps i innsjøen. Det generelle fisket i Mjøsa reguleres av en egen forskrift som tillater bruk av stang og håndsnøre hele året, mens dorging og garnfiske har strenge sesongbegrensninger for å beskytte storørreten.

Det er fort gjort å gå i baret her - men her er tingen: Hverken fritidsfiskere eller profesjonelle kan krepse i mjøsa i håp om en krepsefest. Bomtur garantert. Hvis du fisker etter andre arter, må du huske på minstemålene. For eksempel sier forskriften at all ørret under 50 centimeter skal settes ut igjen, uansett om den er levende eller død. Å respektere disse reglene er helt avgjørende for å bevare det unike økosystemet og de over 20 fiskeartene som kaller denne enorme innsjøen sitt hjem.

Forskjellene på krepsdyrene i Mjøsa

Det er lett å blande sammen begrepene når man snakker om kreps i ferskvann. Her ser vi på hvordan de ulike krepsdyrene skiller seg fra hverandre i Mjøsa-kontekst.

Trollistidskreps

• Blir normalt rundt 4 centimeter lang
• Lever på dypt vann på de aller dypeste områdene
• Ikke høstbar eller egnet for fangst eller mat

Pungreke (Mysis relicta)

• Blir opptil 25 millimeter lang
• Utbredt i de frie vannmassene i hele innsjøen
• Viktig føde for fisk men fiskes ikke av mennesker

Edelkreps (Ferskvannskreps)

• Kan bli mellom 12 og 18 centimeter lang
• Ingen dokumenterte eller levedyktige bestander i sjøen
• Strengt fredet i Mjøsa da høstbar bestand mangler

Forskningsfangst på mjøsdypet: Jakten på istidsinnvandrerne

Et biologiteam ønsket i 2026 å kartlegge populasjonen av bunnlevende amfipoder i Mjøsas dypeste områder ved Skreiaberget. De slet med voldsomme understrømmer og utstyr som satte seg fast i mudderet på over 400 meters dyp.

Første forsøk med en standard bunnskrape feilet helt fordi vaieren krøllet seg i mørket, og de hentet opp tomme nett etter fire timers arbeid. Mannskapet var kalde, våte og frustrerte over den mislykkede starten.

Biologene innså at de måtte bruke tyngre lodd og slepe mye saktere langs sedimentkantene. De justerte taktikken og sendte ned en modifisert bunnhåv med nøyaktig posisjonering.

Etter tre dager med intens jobbing lyktes de endelig og fanget over 40 levende trollistidskreps på 410 meters dyp, noe som bekreftet at reliktbestanden holder stand i det kalde dypet.