Finnes det store haier i Norge?

finnes det store haier i norge? Brugde og håkjerring

Havområdene langs norskekysten huser flere ulike haiarter av betydelig størrelse som svømmer i dypet og langs kysten. Å kjenne til hvilke store haier i norge som faktisk finnes her gir god innsikt i det marine mangfoldet i nordiske farvann.

Finnes det store haier i Norge?

Norske farvann huser faktisk et overraskende stort mangfold av havets rovdyr, fra små bunnlevende arter til noen av de største fiskene i verden. Spørsmålet om hvorvidt det finnes det store haier i norge vekker nysgjerrighet og noen ganger bekymring hos badeglade nordmenn, men fasiten viser et fascinerende bilde av en rik marin fauna.

Mangfoldet av haiarter langs norskekysten

Gjennom tidene er det registrert opp mot 18 ulike haiarter i norske farvann, hvorav rundt 9 arter regnes som faste beboere. Størrelsesspennet er enormt, der den lille svarthåen sjelden blir mer enn en halv meter lang, mens andre giganter strekker seg over flere meter.

Når vi snakker om de virkelig store artene som tidvis opptrer i nordiske havområder, finner vi blant annet brugden, håbrannen og den gåtefulle håkjerringen. Disse skapningene har tilpasset seg det kalde, næringsrike vannet langs kysten og i dypet.

Brugden - Havets milde gigant i Norge

Brugden er uten tvil den største haien som gjerne observeres i Norge, og den regnes som verdens nest største fisk etter hvalhaien. Denne enorme skapningen kan bli opptil 13 meter lang og veie flere tonn, noe som gjør den til et imponerende syn når den svømmer sakte i overflaten om sommeren. Til tross for sitt skremmende ytre og enorme gap, er brugden fullstendig ufarlig for mennesker ettersom den utelukkende lever av dyreplankton som den filtrerer i seg gjennom et spesielt gjellegitter.

Når brugden dukker opp langs norskekysten i sommermånedene for å spise, skaper den ofte overskrifter og vekker oppsikt. Jeg husker første gang jeg så en slik kjempe gli rolig gjennom vannskorpen på Helgelandskysten - den rolige framferden står i sterk kontrast til det Hollywood-filmer lærer oss om haier. De beiter i overflaten med åpen munn, noe som historisk sett har gitt opphav til gamle myter om sjømonstre.

Andre store og særpregede haier i nordiske farvann

Utenom brugden har vi andre store rovfiskarter som håbrannen, en nær slektning av hvithaien som kan bli rundt 2,5 til 3 meter lang. Håbrannen er en rask og effektiv jeger som lever av fisk i åpent hav. En annen koloss er håkjerringen, hvor store er haiene i norge, en dypvannshai som kan bli over 7 meter lang og oppnå en ekstrem alder på flere hundre år, skjult i mørket på tusen meters dyp der få mennesker ferdes.

Lokal sjømatkultur og fiskeritradisjon har gjennom årene kjennetegnet møtet mellom nordmenn og disse artene. Sjøfolk har i generasjoner sett pigghå og andre vanlige bruskfiskarter i fjordene våre. Likevel er det sjelden at badende opplever å treffe på de store rovdyrene, da de foretrekker dypere vann eller åpne havområder langt unna strendene.

Sammenligning av store haiarter i Norge

Brugde

1. Helt ufarlig, mangler funksjonelle rovtenner
2. Rolig, svømmer med åpen munn i overflaten om sommeren
3. Opptil 13 meter
4. Dyreplankton og små krepsdyr

Håbrann

1. Sky og sjelden i kontakt med mennesker, ingen angrep registrert i Norge
2. Svært rask og aktiv jeger i åpent hav
3. Rundt 2,5 til 3 meter
4. Pelagisk fisk som sild, makrell og blekksprut

Håkjerring ⭐ (Dypvannskjempen)

1. Lever for dypt til å utgjøre en trussel mot badende
2. Lever på svært dyp vann i nordlige og kalde havområder
3. Opptil 7 meter eller mer
4. Fisk, åtsler og sjøpattedyr i dypet

Møtet med en kjempe på Helgelandskysten

Per, en erfaren fisker fra Helgeland, var ute på båttur en stille julidag da han fikk se en stor skygge gli like under overflaten. Først trodde han det var en kullseilt båt eller et grunt skjær som dukket opp i sjøkanten.

Når den enorme ryggfinnen brøt overflaten,kjente han et øyeblikks uro fordi den minnet om formen til en hai. Båten nærmet seg forsiktig, og pulsen økte mens de lurte på hva slags monster som svømte like ved skroget.

Etter noen spente minutter så de den karakteristiske åpne munnen og de lange gjellespaltene - det var en stor brugde som rolig filtrerte i seg mat. Frykten snudde raskt til fascinasjon da de innså at dette var havets rolige kjempe.

Opplevelsen endret Per sitt syn på det norske havet, og han skjønte at våre farvann skjuler storslått liv som fortjener både respekt og vern.