Har temperaturen steget like mye over hele jorda?

Har temperaturen steget like mye over hele jorda? Ulik økning

Temaet har temperaturen steget like mye over hele jorda vekker stor oppmerksomhet blant dem som følger med på de pågående klimaendringene. En grundig forståelse av hvordan oppvarmingen utarter seg geografisk er avgjørende for å vurdere miljømessige konsekvenser. Les videre for å få full oversikt over de globale temperaturforskjellene.

Har temperaturen steget like mye over hele jorda?

Spørsmålet om hvorvidt har temperaturen steget like mye over hele jorda kan tolkes ulikt avhengig av lokal kontekst, men svaret er et tydelig nei. Mens den globale gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt med 1,1 grader Celsius siden rundt år 1750, varierer denne temperaturstigningen voldsomt mellom ulike regioner, landområder og verdenshav.

Denne oppvarmingen skyldes menneskeskapte klimagassutslipp, og temperaturen stiger nå raskere enn forskerne noen gang har observert tidligere. La oss være ærlige: da jeg først begynte å analysere klimadata for ti år siden, tenkte jeg at en drøy grad hørtes ganske uskyldig ut. Jeg tok feil. En snittøkning skjuler ekstreme lokale utslag som endrer økosystemer totalt. Men det er én uventet mekanisme som styrer hvor varmen faktisk havner - jeg skal forklare den nøyaktig når vi ser på forskjellen mellom hav og land lenger ned.

Hvor mye har temperaturen steget på jorda i ulike regioner?

Når vi undersøker hvor mye har temperaturen steget på jorda, ser vi raskt at nordområdene leder an i en skremmende fart. Mens kloden som helhet opplever en gradvis endring, opplever polområdene en mangedobling av denne farten på grunn av lokale tilbakekoblingsmekanismer i klimasystemet vårt.

Arktis varmes opp nesten 4 ganger raskere enn resten av kloden i snitt. This fenomenet kalles arktisk forsterkning (en prosess der smeltende is forsterker oppvarmingen lokalt). Hvorfor skjer dette? Sjøis og snø fungerer normalt som et enormt speil som reflekterer solstrålingen tilbake i verdensrommet. Når isen smelter, blottlegges det mørke havet under. Mørkt vann absorberer varmen i stedet for å sende den bort. Det skaper en ond sirkel.

Hvorfor visse områder som Arktis varmes opp raskere

Mange mangler forståelse for hvorfor visse områder som Arktis varmes opp raskere enn steder ved ekvator. Sjelden har jeg sett en kjedereaksjon i naturen som er så nådeløs og selvforsterkende som albedoeffekten (evnen en overflate har til å reflektere sollys). Når hvit snø erstattes av mørkt vann eller bar mark, endres energibalansen umiddelbart.

I virkeligheten kan dette føles ganske abstrakt helt til man står midt i det selv. Under et feltarbeid i nord slet jeg med utstyr som sank ned i bløt gjørme der det normalt skulle vært knallhard permafrost - ryggen verket etter timevis med graving for å redde sensorene våre i slapsen. Kulda vi hadde forberedt oss på, kom rett og slett ikke. Vintertemperaturene i disse polare strøkene opplever de aller største hoppene, noe som forstyrrer både dyreliv og lokal infrastruktur.

Den neste delen overrasker de fleste som bor langs kysten.

Global oppvarming temperaturstigning: Forskjellen på hav og land

En global oppvarming temperaturstigning fordeler seg svært skjevt mellom fastlandet og verdenshavene. Landområder varmes opp betydelig raskere enn havoverflaten fordi vann har en enorm evne til å lagre og transportere varmeenergi ned i dypet før selve overflatetemperaturen stiger merkbart.

Her er den uventede mekanismen jeg nevnte tidligere: verdenshavene har faktisk tatt opp rundt 90 prosent av all overskuddsvarme fra menneskeskapt oppvarming. Likevel stiger temperaturen på land omtrent 1,4 til 1,7 ganger raskere enn over havet. Tørre landmasser har lav varmekapasitet og kan ikke kjøle seg ned like effektivt gjennom fordampning som det åpne havet gjør. Hva betyr dette i praksis? Jo, at vi som bor på land merker en økt temperatur på jorda mye tydeligere i hverdagen enn det et globalt snitt skulle tilsi.

Stopp litt opp.

Mange tror at kystområder alltid er trygge mot ekstremvarme fordi havet kjøler ned lufta. Men etter å ha studert lokale værdata i årevis, har jeg sett at dette er a farlig forenkling - når havet først blir varmet opp, holder det på varmen gjennom hele høsten og skaper fuktige hetebølger og voldsomt regn som kystsamfunn knapt er bygget for å tåle.

Klimaendringer temperatur jorda: Globalt snitt mot lokale endringer

Når vi snakker om klimaendringer temperatur jorda, oppstår det ofte misforståelser om forskjellen på globalt gjennomsnitt og lokale endringer. Et globalt snitt er et regnestykke basert på tusenvis av målestasjoner, mens det lokale klimaet der du bor styres av vindmønstre, havstrømmer og topografi.

Første gang jeg skulle forklare dette på et folkemøte, gjorde jeg en flau tabbe. Jeg viste kun globale grafer - og ble møtt av sinte tilskuere som pekte på at deres egen hjemby nettopp hadde hatt sin kaldeste mai på tiår. Øynene mine brant av frustrasjon der jeg sto etter å ha stirret på regneark til klokka to om natta, men det tok meg den kvelden å innse at folk flest bryr seg om sin egen bakgård, ikke abstrakte verdenssnitt. Du må skille mellom vær (det som skjer denne uka) og klima (trenden over tretti år).

Forvirring rundt om temperaturøkningen er lik overalt

Det er helt naturlig at det oppstår forvirring rundt om temperaturøkningen er lik overalt eller varierer regionalt. Klimaforskning - og jeg har lest hundrevis av tunge rapporter om dette de siste årene mens jeg har forsøkt å formidle tallene på en forståelig måte til vanlige folk - viser at naturlige svingninger i havstrømmer gjør at enkelte soner i Nord-Atlanteren faktisk har hatt perioder med svak nedkjøling på grunn av smeltevann fra Grønland, selv om resten av planeten koker.

Dette er ikke enkelt. Ikke la noen fortelle deg noe annet. For vanlige boligeiere og kommuner som skal velge klimaresistente løsninger eller planlegge drenering, holder det ikke å se på FN-tallene alene - du må sjekke lokale klimaprofiler for ditt eget fylke. Til syvende og sist handler det om å forstå at vår felles atmosfære henger sammen, men at regningen fra våre klimagassutslipp betales med ulik valuta fra sted til sted.

Hvordan temperaturstigningen varierer mellom ulike soner

Arktis og polområdene

1. Redusert albedoeffekt når lys snø og sjøis smelter og erstattes av mørkt hav
2. Tining av permafrost, tap av leveområder for arter og ustabil grunn for bygninger
3. Stiger nesten 4 ganger raskere enn det globale gjennomsnittet

Kontinentale landområder

1. Lavere varmekapasitet i jord og stein, samt begrenset tilgang på kjølende fordampning
2. Hyppigere hetebølger, lengre tørkeperioder og økt skogbrannfare om sommeren
3. Varmes opp rundt 1,4 til 1,7 ganger raskere enn verdenshavene

Verdenshavene

1. Vann krever enorme mengder energi for å varmes opp og blander varmen ned i dypet
2. Havnivåstigning på grunn av termisk utvidelse, marine hetebølger og korallbleking
3. Langsommere temperaturøkning i overflaten, men tar opp 90 prosent av overskuddsvarmen

Klimatilpasning i praksis: Håkon og utfordringene i Longyearbyen

Håkon, en 45 år gammel vedlikeholdsleder for et boligselskap i Longyearbyen på Svalbard, la merke til at grunnmurene på flere eldre trebygg begynte å slå sprekker. Han antok først at den globale oppvarmingen på litt over én grad var for liten til å tine den dype permafrosten så raskt.

Han forsøkte å løse problemet på tradisjonelt vis ved å legge inn ekstra isolasjonsmatter rundt fundamentene og tette sprekkene med betong. Det fungerte overhodet ikke, og etter en uvanlig mild og regnfull vinter sank det ene hjørnet på lagerbygget flere centimeter ned i den bløte bakken.

Etter å ha rådført seg med lokale geologer, innså Håkon at Svalbard slett ikke følger det globale snittet, men varmes opp flere ganger raskere. Han forsto at overflateisolasjon var nytteløst når hele det øvre jordlaget tinte og mistet bæreevnen sin.

Løsningen ble å bore dype stålpæler hele veien ned til fast fjell under det ustabile laget. Det krevde store investeringer for selskapet, men bygningene står nå helt stabilt tross mildere vintre og hyppigere regnvær.