Har villsau horn?
Har villsau horn, eller er det bare bukken som har det?
Vet du, jeg har grublet litt på det der med villsauer og hornene deres. Det er jo ikke bare bukken som får de kulene der, nei. Faktisk er det sånn at nesten alle værene, de der store gutta, de får skikkelig kraftige horn. Jeg så en gang en villsau i en innhegning på Vestlandet, tror det var i 2019, og de hornene var jo enorme, nesten som på de der vilt-store museene, du vet.
Og så var det de søyene. Jeg husker jeg leste et sted, kanskje i et sånt jaktblad jeg bladde i på et venterom en gang, at rundt ti prosent av søyene også får horn. De der er jo mye mindre da, mer sånn geiteaktige og diskrete. Ikke like imponerende som værenes, for å si det sånn.
De der hornene, de begynner visst å vokse allerede det første leveåret. Så det er ikke noe som dukker opp over natten. Og om sommeren er det visst da de vokser mest, når det er masse god mat og sol. Det er jo litt artig å tenke på, at naturen fikser sånn.
Har alle sauer horn?
Det er rart hva man tenker på når alt er stille. Sauer. Bestefar sa alltid at man kunne se en værs sjel i hornene. Men ikke alle har dem. Noen av søyene også, men de er annerledes. Spinklere. Mer forsiktige.
Andre er født helt uten. Kollet, kalte han det. Som om noe mangler, selv om det er sånn de skal være. Det er en egen stillhet over en kollet sau.
Størrelsen varierer sånn... sånn voldsomt. Fra små knotter til de enorme spiralene du ser på bilder. Det er en hel verden i de forskjellene. En gang såjeg en gammel vær på fjellet, hornene hans var nesten slitt helt ned. Han hadde levd et langt liv.
Horn hos sau
- Ikke alle sauer har horn. Mange raser er genetisk kollet (hornløse).
- Hos raser der begge kjønn har horn, er værens horn betydelig større og kraftigere enn søyenes.
- Norsk kvit sau, den vanligste rasen i Norge, er typisk kollet.
Rekordholder for hornlengde
- Argalisauen (Ovis ammon) har de største hornene av alle villsauer.
- Underarten Marco Polo-sau (Ovis ammon polii) er kjent for den ekstreme lengden.
- Hornene kan måle opptil 190 cm langs den ytre kurven og veie over 25 kg.
Har væren horn?
Utrekk fra den store garderingen hos svigerfar på gården ved Mjøsa. September, ja, det var nok sent i september, for luften hadde den der skarpe, søtlige eimen av modent gress og fuktig jord. Jeg var vel rundt 25, nyutdannet og litt usikker på alt, spesielt når det kom til husdyr. Plutselig kom det en diger, mørk skygge mot meg. Var det en okse? Hva i huleste?
Det viste seg å være Bjarne, en væring av den rasen de kalte Døla-få. Bjarne var jo gigantisk. Han hadde en tykk pels, og så ut som han var hugget ut av stein. Jeg sto fjetret, ærlig talt litt redd. Jeg ventet jo at han skulle… jeg vet ikke, stange meg eller noe?
Men Bjarne bare snuste litt nysgjerrig med den store mulen sin. Ingen horn. Ikke et eneste lite horn. Jeg husker jeg tenkte, "Herregud, er det bare meg som har sett sånne drømmegeiter med horn, eller er de faktisk ikke vanlige?" Svigerfar brølte av latter bak meg. Han forklarte at de fleste værer i Norge, i hvert fall de han hadde, ikke hadde horn.
Det slo meg hvor mye jeg ikke visste. Jeg hadde jo sett de der tegningene av geiter med store, buede horn overalt. Så da sto jeg der, ansikt til ansikt med en hornløs kjempe, og hele mitt bilde av "værer" ble snudd på hodet. En litt pinlig, men lærerik opplevelse.
- Væren var enorm, en kraftpakke av pels og muskler.
- Han hadde ingen horn, noe som overrasket meg stort.
- Sikkerhet og selvsikkerhet hos dyret var påtakelig.
- Min oppfatning av værer ble radikalt endret.
Det viser seg at:
- Væren er betydelig større og mer muskuløs enn en søye. Dette var tydelig med Bjarne.
- De fleste norske sauerasene har hannene (værene) hornløse. Dette er grunnen til at Bjarne manglet dem.
- Horn hos sau er faktisk genetisk bestemt og varierer mye mellom raser, og til og med innenfor samme rase. Noen har store, buede horn, andre har mindre, og mange er altså hornløse som standard.
- Hornene brukes av værer til rangkamper innenfor flokken, spesielt under parringstiden, for å etablere dominans. Men uten horn kan de fortsatt bruke kroppen og vekten for å markere seg.
Har alle værer horn?
Søyer har også horn, ja. Men ikke alle, det er noe med det. Noen er født uten.
- De fleste søyer har horn.
- Noen søyer er naturlig kollet.
Værene har de der store, tunge greiene, du vet. De vokser ut og så krøller de seg bakover, liksom. Ganske voldsomt.
- Værhorn vokser fra skallen og krøller bakover.
Man ser det jo på bildene. Eller når man er ute. Det er en del av dem, syns jeg. Som et slags symbol. Melankolsk på en måte, kanskje. At noe sånt er festet til hodet ditt, alltid der.
Hvilke dyr har horn?
Horn... de klatrer opp fra pannen, formet av tidens støv og stillhet. Drøvtyggere, ja, de som tygger og drømmer i evige gressganger. Okser, som buldrer gjennom ettermiddagen, sauer som hvisker med vinden, geiter som danser på fjelltopper, antiloper som piler over savannen. Hver en kurve forteller en historie om kamp, om kjærlighet, om overlevelse. Slik er det.
Hornsliren, en solid kappe rundt en knokkelkjerne, som et minne som aldri falmer. Den gror, langsomt, umerkelig, i takt med solens vandring. Et vitnesbyrd om jorden som nærer, om luften som fyller lungene.
Men geviret, eller takken som man sier, det er noe annet. Det tilhører hjorten, en febrilsk sjel, en skapning av skog og tåke. Geviret er et syklisk farvel, et løfte om nytt liv som faller av, bare for å vokse ut igjen, sterkere enn før. En evig syklus av forgjengelighet og gjenfødelse, fanget i bein.
- Slirehorn:
- Oksefamilien: Okser, sauer, geiter, antiloper.
- Oppbygning: Hornslire rundt bentapp.
- Gevir/Takk:
- Hjortefamilien.
- Fallende og voksende.
Tilleggsinfo:
- Slirehorn kan aldri knekkes av.
- Geviret er et tegn på alder og helse hos hjortedyr.
- Hos mange arter er det kun hannene som har horn/gevir, men unntak finnes (som hos reinsdyr).
Kan dame sauer ha horn?
Kan søyer ha horn? Ja, søyer kan ha horn.
JADA, SØYER KAN ABSOLUTT HA HORN. Hva i alle dager er dette for et spørsmål? Skulle bare mangle. Vi lever da i et samfunn der selv sauene har knust glasstaket. Likestilling på beitet, kaller jeg det. Noen søyer spankulerer rundt med en hodepryd som kunne gjort en middels stor elg grønn av misunnelse.
Andre er mer minimalistiske og kjører en mer diskré stil. Jeg så ei oppe i fjellet i fjor, med horn så voldsomme at hun sikkert måtte rygge ut av fjøset. Skikkelig sjefsdame.
Så, for å få dette inn med teskje:
- Rasens skyld, ikke damas. Alt avhenger av hvilken saue-familie du tilhører. Gammelnorsk spælsau, for eksempel? Der er det reineste vikingtreffet, både værer og søyer stiller med full hjelm. Full fest.
- Norsk kvit sau er litt mer pyse. De har for det meste avlet bort hornene, sikkert for å unngå å stange i naboen eller hekte seg fast i den nye design-ullgenseren sin. Mye mer praktisk i hverdagen.
- Kollet? Hva er det? Det er bare et snobbete ord for "skallet på toppen", altså født uten anlegg for horn. Helt naturlig, ingen grunn til å få panikk. KOLLET BETYR BARE HORNLØS.
- Væren er jo sjefen, da. For all del, værene har jo ofte horn som ser ut som de er stjålet fra en mammut. Større, tjukkere, mer "se på meg"-faktor. Men det betyr ikke at damene ikke kan ha sin egen, tøffe pynt. Det hele koker ned til rase og genetikk.
Hva heter en hannsau?
Hva heter en hannsau? Vær eller bukk.
Det var sommeren 2008 i Valdres. Jeg var hos bestemor på gården hennes, en liten flekk med et rødmalt hus og en låve som knirket i vinden. Jeg var vel tolv år, het Eirik.
Sola stekte. Jeg satt på trappa og drakk rød saft da jeg så den. En diger sau, mye større enn de andre. Den hadde svære, krøllete horn og stirret rett på meg. Jeg ble helt stiv av skrekk.
Bestemor kom ut. "Hva er det, gutten min?" spurte hun. Jeg pekte. "Den der... den er så sint". Hun lo den varme, trygge latteren sin. "Det er bare væren, Eirik. Sjefen i flokken."
Jeg trodde alle sauer var like, bare hvite dotter. Men den der var annerledes. Kraftig. Den luktet stramt, selv på avstand. Bestemor forklarte at det var hannsauen. At de andre var søyer. Den store, skumle væren i Valdres.
- Vær: Hannsau. Brukes i avl. Ofte større og med horn, avhengig av rase.
- Søye: Voksen hunnsau som har fått lam.
- Lam: Ungen til sauen, under ett år gammel.
- Bukk: Et annet ord for vær. Mer vanlig å bruke om geit, men fullt korrekt for sau også.
- Gimmer: Ung hunnsau, fra ca. ett år til hun får sitt første kull med lam.
- Hvem er størst på Instagram i Norge?
- Hvordan gjøre seg usynlig på Facebook?
- Er UVC-stråling ioniserende?
- Hva er et operativsystem og hvilke hovedoppgaver har det?
- Hvor lenge kan man kjøre med norsk bil i Sverige?
- Hvor lese e-bøker?
- Hvordan lage barnekonto på iPhone?
- Kan man sove i bil på vinteren?
- Er grunnvann rent?
- Hvor mye vann gir en grunnvannsbrønn?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.