Hva betyr det å ligge i hi?

Hva betyr det å ligge i hi? Vintersøvn forklart

Å forstå hva betyr det å ligge i hi hjelper oss å innse dyrenes unike overlevelsesstrategier i naturen om vinteren.
Mange arter trekker seg tilbake for å takle ekstreme temperaturer og mangel på mat. Lær mer om denne fascinerende biologiske prosessen for å unngå misforståelser om dyrelivet.

Hva betyr det egentlig å ligge i hi?

Å ligge i hi betyr å tilbringe den kalde årstiden i en hule, et jordhi eller et annet skjult tilfluktssted for å spare energi.

Noen dyrearter sover så tungt om vinteren at vi sier de går i dvale, noe som innebærer en svært dyp vintersøvn der kroppstemperaturen synker dramatisk og dyret verken trenger å spise eller drikke på flere måneder.

Når kulden setter inn og mattilgangen minker, er dette en genial tilpasningsmekanisme for å overleve de harde vintrene. La oss være helt ærlige: tanken på å kunne sove bort hele vinteren virker fristende for mange mennesker, men for dyrene er det en livsnødvendig biokjemisk dyr som ligger i hi om vinteren prosess.

Forskjellen mellom ekte dvale og uekte vintersøvn

Mange blander sammen begrepene dvale og vintersøvn, men biologisk sett er det store forskjeller mellom de to tilstandene. Ekte dvale, som vi finner hos blant annet pinnsvin og flaggermus, betyr at dyrets kroppstemperatur synker til like over frysepunktet, og hjerterytmen reduseres til bare noen få slag i minuttet.

Ekte dvale innebærer at kroppstemperaturen stuper, energiforbruket er minimalt, og dyret er i en tilstand som nesten kan minne om en dyp koma. Vintersøvn betyr at dyr som for eksempel forskjell på dvale og vintersøvn går i en lettere form for søvn der kroppstemperaturen ikke synker like mye, og de kan våkne opp relativt raskt om de blir forstyrret.

Hvorfor går bjørnen i hi?

Brunbjørnen er kanskje det dyret vi sterkest knytter til begrepet å ligge i hi her i Skandinavia. Hovedårsaken til at hvorfor går bjørnen i hi er mangelen på mat i vinterhalvåret, ettersom tilgangen på bær, rader og andre næringskilder forsvinner under snøen.

Selv om bjørnen bare sover en dyp vintersøvn og ikke er i ekte dvale, klarer den seg gjennom hele vinteren uten å tømme tarmen eller spise noe som helst. Tæringen på de opplagrede fettreservene som ble bygget opp i løpet av høstmånedene, holder den i gang. Faktisk kan en bjørn miste opptil 30 prosent av kroppsvekten sin i løpet av hva er et bjørnehi og de kalde månedene.

Hva skjer i kroppen under vintersøvnen?

Fysiologien til dyr som ligger i hi er et fascinerende forskningsfelt. Stoffskiftet bremser kraftig opp, og avfallsstoffer som vanligvis skilles ut gjennom urin, blir resirkulert av kroppen til å bygge opp proteiner på nytt.

Stoffskiftet kan synke med opptil 75 prosent sammenlignet med normal sommertid. Hjerterytmen reduseres betraktelig for å spare oksygen og energi. Muskelmassen opprettholdes utrolig nok nesten intakt til tross for flere måneder med fullstendig inaktivitet.

Hvilke andre dyr ligger i hi eller dvale?

Det er ikke bare bjørner som trekker seg tilbake når frosten kommer. Flere andre arter har utviklet spesifikke overlevelsesstrategier for å klare vinteren i den nordlige hemisfære. Pinnsvinet er et klassisk eksempel på et dyr som hva betyr gå i hi når temperaturen faller for lavt, og det våkner faktisk kortvarig opp for å justere forbrenningen, slik at det ikke fryser i hjel.

Grevlingen deler ofte hi med flere generasjoner av familien sin og tilbringer mye av vinteren i ro, selv om den kan ta seg små turer ut under milde perioder.

Flaggermus velger mørke huler, kjellere eller gruver der temperaturen er stabil gjennom hele vinteren, og henger oppned i en steindyp dvale. Slik fordeler dyrelivet seg på tvers av ulike strategier for å mestre de krevende månedene.

Sammenligning: Ekte dvale versus Vintersøvn

Ekte dvale (f.eks. pinnsvin, flaggermus)

- Fullstendig fravær av mat og drikke i flere måneder

- Svært vanskelig å vekke raskt; krever lang oppvarmingstid

- Synker drastisk til like over null grader for å spare mest mulig energi

Vintersøvn (f.eks. brunbjørn, grevling)

- Lever utelukkende på opplagret kroppsfett gjennom hele perioden

- Kan våkne og reagere raskt ved fare eller forstyrrelser

- Holder seg relativt stabil, faller bare moderat

Forskerens observasjoner av bjørnehi i skogen

Lars, en norsk viltforsker, tilbragte senhøsten med å spore en merket hunnbjørn i de dype skogene i Hedmark for å finne ut hvor hun ville velge å etablere vinterhiet sitt.

Første forsøk på å finne hiet ble nesten mislykket fordi terrenget var kupert og snøen falt tidligere enn forventet, noe som gjorde sporingen krevende og iskald for forskningsteamet.

Etter flere dager med grundig søking fant de omsider hiåpningen under en rotvelte i en skråning, der bjørnen hadde gravd seg godt ned og fôret hulen med mose og kvist.

Observasjonene viste at selv midt på vinteren kunne bjørnen røre på seg og justere posisjonen inne i hiet, noe som bekrefter at vintersøvn er en langt mer aktiv hvileform enn mange tror.