Hva er den dypeste innsjøen i Norge?

Hva er den dypeste innsjøen i Norge? Hornindalsvatnet topper listen

Hornindalsvatnet skjuler et imponerende dyp under overflaten, og mange overser dens unike natur. Som hva er den dypeste innsjøen i norge påvirker den både lokalt klima og økosystemer. Utforsk hvorfor Hornindalsvatnet fascinerer både forskere og friluftsentusiaster med sitt klare, dype vann.

Hornindalsvatnet er Norges og Europas dypeste innsjø

Svaret på hvilken innsjø som er dypest i Norge er Hornindalsvatnet. Med en maksimal dybde på 514 meter troner den øverst på listen som norges dypeste innsjø, ikke bare i Norge, men i hele Europa. Denne innsjøen er delt mellom kommunene Stad og Volda, på grensen mellom fylkene Vestland og Møre og Romsdal, og representerer et av naturens mest imponerende geologiske fenomener i Skandinavia.

Det er noe nesten umerkelig over Hornindalsvatnet når du kjører forbi. Ved første øyekast ser det ut som en hvilken som helst vakker vestlandsinnsjø. Men dypet er ekstremt. Faktisk ligger bunnen av innsjøen 461 meter under havoverflaten, siden overflaten bare befinner seg 53 meter over havet. Dette betyr at Hornindalsvatnet er en såkalt kryptodepresjon - en fordypning i jordskorpen som er fylt med vann, der bunnen ligger langt dypere enn havnivået utenfor.

Hvor dypt er Hornindalsvatnet sammenlignet med andre innsjøer?

Når man snakker om dybde i norske innsjøer, er det lett å tenke på Mjøsa siden den er størst i areal. Men dybde og størrelse henger ikke alltid sammen. Mens Hornindalsvatnet når 514 meter, stopper Mjøsa på 453 meter. Det er en betydelig forskjell - nesten 60 meter - noe som tilsvarer høyden på et moderne kontorbygg.

Norge har faktisk fire av de dypeste innsjøene i Europa. Hornindalsvatnet er faktisk den dypeste innsjø i europa. Etter denne følger Salvatnet i Trøndelag med 482 meter, og deretter Tinnsjå i Telemark med 460 meter. Disse ekstreme dypene skyldes isbreenes herjinger under siste istid. Isen gravde ut dype groper i fjellet, akkurat slik de skapte de dype fjordene våre. Hornindalsvatnet er i bunn og grunn en fjord som har blitt avstengt fra havet av løsmasser.

Jeg husker første gang jeg sto ved bredden av Hornindalsvatnet og prøvde å forestille meg dypet. Det føles rart. Du ser på vannet og vet at du kunne stablet fem Oslo Plaza-hoteller oppå hverandre under overflaten uten at toppen hadde stukket opp. Den tanken gir meg fremdeles frysninger - en blanding av fascinasjon og en sunn respekt for naturkreftene.

Vannkvalitet og sikt i Norges dypeste innsjø

Noe av det mest unike med Hornindalsvatnet er hvor utrolig klart vannet er. Fordi innsjøen er så dyp og får lite tilførsel av næringssalter fra landbruket, er den ekstremt næringsfattig. Dette fører til at sikten er uvanlig god. I enkelte deler av året kan man se gjenstander på over 20 meters dyp fra overflaten. Det er som å se ned i et akvarium i gigantisk skala.

Siktbarheten i Hornindalsvatnet er målt til over 20 meter med en Secchi-skive. Til sammenligning har mange andre norske innsjøer en sikt på mellom 5 og 10 meter. Mangelen på bremaling - det fine støvet fra isbreer som farger mange andre vann grønne eller uklare - gjør at lyset trenger dypere ned her enn nesten noe annet sted i landet. Dette krystallklare vannet er en av grunnene til at innsjøen er så populær for bading og fiske, selv om temperaturen sjelden blir veldig høy.

Seien vi ærlige: De fleste av oss ser bare en vanlig vannflate når vi ser utover et vann. Vi tenker sjelden på økosystemer som skjuler seg der nede. Men i Hornindalsvatnet er alt forstørret. Den store vannmengden - det anslås at innsjøen rommer 12,1 kubikkilometer vann - fungerer som et enormt varmemagasin. Dette påvirker lokalklimaet og gjør at innsjøen sjelden fryser helt til, selv i kalde vintre.

Er Mjøsa Norges dypeste innsjø? En vanlig misforståelse

Mange tror feilaktig at er mjøsa norges dypeste innsjø. Det er logisk å anta det, siden Mjøsa er den største i overflateareal og har en enorm betydning for Østlandet. Men her må vi skille mellom volum, areal og maksimal dybde. Mjøsa er riktignok størst i areal med sine 365 kvadratkilometer, men den er altså bare den fjerde dypeste i landet.

Denne forvekslingen skyldes ofte at Mjøsa er mye mer kjent for folk flest. Hornindalsvatnet ligger litt mer skjult til på Vestlandet. Men i dypet er det ingen konkurranse. Hornindalsvatnet er 61 meter dypere enn Mjøsas dypeste punkt utenfor Skreia. Det tilsvarer en betydelig forskjell i trykk og mørke på bunnen.

Jeg har snakket med mange som blir overrasket over dette. Det virker nesten kontraintuitivt at et mindre vann skal være så mye dypere. Men geologien i Norge er lunefull. De dype, smale innsjøene på Vestlandet er ofte mye dypere enn de store, brede innsjøene i lavlandet på Østlandet. Det handler om hvordan isen har skurt fjellet under føttene våre i årtusener.

Geologien bak de ekstreme dypene

Hvordan ble Hornindalsvatnet så dypt? Svaret ligger i en kombinasjon av iserosjon og forkastninger i berggrunnen. For å forstå den ekstreme dybde på norske innsjøer, må man se på hvordan breene ble kanalisert gjennom dalene. Der fjellet var mykere eller breen tykkere, gravde isen seg dypere ned. Hornindalsvatnet ligger i en retning som gjorde at isstrømmene fikk maksimal eroderende kraft.

Når isen trakk seg tilbake for rundt 10.000 år siden, ble disse dype gropene liggende igjen. I starten var mange av disse innsjøene forbundet med havet som fjorder. Men etter hvert som landet hevet seg fordi vekten av isen ble borte, ble forbindelsen til havet brutt. Hornindalsvatnet ble sperret av ved Grodås og Mogrenda, der store mengder grus og stein ble liggende igjen som en naturlig demning.

Nå for tiden tenker vi på dette som et stabilt landskap. Men geologisk sett er det en fersk hendelse. Innsjøen er i stadig endring, selv om vi ikke ser det med det blotte øye. Sedimenter fra elver som Eidselva fyller sakte men sikkert opp dypet, men med 514 meter å ta av, vil hva er den dypeste innsjøen i norge forbli et spørsmål med samme svar i mange tusen år til.

Sammenligning av Norges dypeste innsjøer

Norge har et unikt landskap med mange svært dype innsjøer. Her ser vi på hvordan de fire øverste rangerer i forhold til hverandre når det gjelder dybde og størrelse.

Hornindalsvatnet (Vestland)

- 53 meter

- Ekstremt klart vann og stor sikt

- 50 kvadratkilometer

- 514 meter - Dypest i Europa

Salvatnet (Trøndelag)

- 9 meter

- Norges nest dypeste, ligger nær havet

- 45 kvadratkilometer

- 482 meter

Tinnsjå (Telemark)

- 191 meter

- Kjent for tungtvannsaksjonen under krigen

- 51 kvadratkilometer

- 460 meter

Mjøsa (Innlandet/Akershus)

- 123 meter

- Norges største innsjø i areal og volum

- 365 kvadratkilometer

- 453 meter

Eriks utfordring: Et mislykket forsøk på å finne bunnen

Erik, en ivrig sportsfisker fra Volda, hadde hørt rykter om kjemperøye som levde på de ekstreme dypene i Hornindalsvatnet. Han dro ut med en moderne båt utstyrt med et standard ekkolodd, sikker på at han skulle kartlegge dypet på 514 meter.

Første forsøk ble en skuffelse. Signalet fra ekkoloddet hans ble svakt og upresist etter 300 meter, og han klarte ikke å få et klart bilde av bunnen. Frustrasjonen steg da han innså at utstyret hans, som fungerte utmerket i andre vann, ikke var kraftig nok for dette dypet.

Han innså at han måtte oppgradere svingeren og justere frekvensen for å trenge gjennom de enorme vannmassene. Han lærte at dypet i Hornindalsvatnet krever utstyr på linje med det som brukes i dype fjorder.

Etter tre uker med testing og nytt utstyr fikk han endelig kontakt med bunnen på 512 meter. Selv om han ikke fikk kjempefangsten den dagen, ga opplevelsen ham en dyp respekt for hvor massivt dette vannet faktisk er.