Hva er den vanligste norske sauerasen?

Hvor mange sauer er det vanlig å ha?

Åh, sauer... Det minner meg om den gangen jeg var med bestefar på setra.

Vi var på den gamle setra hans i Valdres. Sommeren 2010. Jeg var vel 10 år.

Lukta av fjøs og høy.

Bestefar hadde kanskje... 60 sauer? Husker ikke nøyaktig.

• En skikkelig jobb.

Det var ikke noe ferie.

• Jeg hjalp til.
• Gjeting.
• Vasking av fjøs.
• Sauen var sprek.

En gang stakk en sau av, rett i elva! Jeg ble livredd. Men bestefar bare lo. Typisk sau, sa han. Han vasset uti og fikk den på land. Kaldt vann!

Senere fikk jeg smake skikkelig seterkost. Vafler med brunost, rett fra ysting. Og spekepølse. Det var digg.

Sauer generelt? Folk sier vel rundt 90 pr. bruk i snitt nå. Men det varierer jo enormt.

Hvor gamle kan sauer bli?

Sauer kan bli gamle.

• Over 15 år.
• Gjennomsnitt: 3-5 år.

Årsak: Sykdom. Brunstproblemer.

Mine sauer ble aldri så gamle. Slaktevekta var viktigere.

Lamming er tøft.

Livet er brutalt.

Hva kreves for å ha sau?

Sau? Hva trengs egentlig? Hm...

• Gjerde: Viktig, ellers stikker de av! Jeg så en gang en flokk på rømmen ved Eidsvoll. Kaos!
• Beite: Må jo ha mat! Bestefar sa alltid at "Godt beite, blide sauer". Men hva er godt beite egentlig? Variasjon?
• Vann: Selvsagt! Tørste sauer er nok ikke happy sauer.
• Ly: Mot regn og vind. Tenker en enkel stall funker. Eller kanskje et stort tre?
• Tilsyn: Noen må jo passe på dem. Sjekke at de har det bra. Sykdom? Ulv? Litt stress...
• Sosialt: De liker jo å være sammen. Bare én sau blir vel ensomt? Eller?
• Areal: Ingen krav i forskriften! Hæ? Men de trenger jo plass. 0,74 - 0,90 m2 per sau virker lite. De ligger jo tett, men...

Geiter da? De trenger mer space enn sauer, visstnok. Litt pussig. Sauer ligger jo ofte oppå hverandre. Kanskje de liker det? Koselig?

Hvor mange sau per mål?

Høst 2023. Jeg var på besteforeldrenes gård i Valdres. Det var kaldt, og vinden beit i kinnene. De hadde en drøss med sauer, husker ikke nøyaktig hvor mange. Men det var mange. Jeg kjente den karakteristiske lukta av ull og jord. Det var en av de dagene hvor jeg følte en ro, en slags tilhørighet til naturen. Fint vær, det var det, ja.

Hovedpoeng: Antall sau varierer veldig, avhengig av beitekvaliteten.

• Min bestefar, han sa alltid at det var omtrent 30-50 sau per kvadratkilometer på de dårligste beitemarkene.
• På de beste områdene? 80-100! Det var jo et vanvittig antall, tenkte jeg.

Gården deres ligger høyt oppe, med utsikt over fjorden. Jeg husker jeg satt på en stein og bare så på sauene. De var så små, der de beitet. Og så mange. Det var imponerende.

Det er ikke lett å regne ut, for det var jo også skog og fjell der det ikke vokste gress. Bare stein. Bestefar brukte mye tid på å holde oversikt. Kanskje et regneark, kanskje notater? Jeg vet ikke helt. Men jeg vet at det var mye jobb med alle de sauene.

Hovedpoeng: Beregningen av sau per mål krever kunnskap om beitets kvalitet og tilgjengelig areal.

Et mål er jo mindre enn en kvadratkilometer, så det blir enda flere sau per mål på de beste beitemarkene. Hodet mitt spinner litt nå, alt dette regnestykket.

Hovedpoeng: Man må ta hensyn til tilgjengelig beiteareal for korrekt beregning.

Hvor mange sauer per vær?

40 søyer. Maksimum 100, men synkronisert brunst begrenser.

Viktig: Min egen erfaring fra gården i Telemark 2023: 35 søyer per vær optimal. Får bedre resultater med mindre.

• Optimal: 35-40
• Maksimal: 100 (risikabelt)
• Faktorer: Brunstsynkronisering, værens helse.

Høyere tall fører til redusert bedekningsevne og stress. Værens alder og rase teller også. Min beste vær, "Bjørn", 2023-modell, håndterte 38 problemfritt.

Hva kalles en hunn sau?

Hunn sau? Søye, eller tikke om du vil være ordentlig norsk. Vær eller bukk er liksom ikke alternativet, med mindre du tenker å krysse den med en geit.

Her er litt saue-bonanza for de kunnskapstørste:

• Søye: Altså, dama i saueflokken. Tenk deg en diva med ullkåpe.
• Tikke: Litt mer dialektalt, som å si "jente" istedenfor "kvinne".
• Vær/Bukk: "The dudes". Væren er kastrert, bukken er... vel, ikke.
• Lam: De små ullnøstene som skaper søte problemer.

Jeg husker en gang da jeg prøvde å forklare forskjellen på en vær og en bukk til min nevø. Han svarte: "Så, den ene er som en rockestjerne og den andre... bare rocker?". Sa ikke mer jeg.

Hvilke tilskudd får bonden?

Tiden flyter som en elv, langsomt, men ustoppelig. En elv av søknader, av håp om en dråpe av statens gull. Bonden, han bøyer ryggen under den tunge himmelen, hendene jordfarget, blikket mot horisonten. Tørsten etter tilskudd, en trang som gnager i sjelen.

Hva får bonden?

• Et støttesystem, en nett av hjelpende hender. Jordbruksdirektoratet, en venn i nøden. Pengene, de flyter som en myk, gyllen regn.
• Til landbruksdrift, et pusterom i den evige kampen mot naturens luner.
• For antall dyr, et tellende blikk på det levende, en verdisetting av hver fjær, hver klo, hver kraftfull muskel.
• Økologisk gull, en belønning for en skånsom hånd, et rent hjerte. Beiteland, som en drøm av grønn, frodig velstand.
• Gamle slekter, raser som skal bevares, et løfte om fremtiden i den eldre fortid.
• Avkryssing, et håp om robusthet, om sunne, levende skapninger.
• Slaktegriser, kyllinger, gjess, kalkuner, ender, en strøm av kjøtt til markedet, en hyllest til arbeidet.
• Avløsning, en hånd å lene seg på, frihet fra uendelige dager.
• Driftssenteret, en kjerne, en kilde til kontroll og orden.

Tidens gang, en uendelig sirkel. Året 2024, et tall som smelter inn i evigheten. Hver dråpe regn, hver solstråle, er en del av en større helhet. Bonden, en del av dette store, pulserende livet. Han håper, han venter, han arbeider. For livets rytme er ustoppelig, som en evig sang. Og pengene, de kommer og går som skyer på himmelen.

Søke tilskudd for:

• Hvert beiteområde og utgift, en nøye beregning.
• Hver fjær, hver klo, et bevis på livets kraft.

Hver søknad, et pust. En bønn. Et håp om å fortsette. 2024, året som markerer en ny begynnelse.

Hvorfor er noen sauer svarte?

Hvorfor er noen sauer svarte?

• Genetikkens spill.
• Fargestoffmangel.
• Arv.

Hva har vi imot svarte får?

• Ulikhet.
• Skam.
• Frykt for det ukjente.
• Tradison.