Hva er inni kjernen?

Hva er inni kjernen? Æsj, det spørsmålet…det får meg alltid til å tenke. Tenk deg noe så bittelite, så ufattelig lite som et atom! Jeg mener, seriøst, utrolig lite. Som en miniatyr-sol, ja, men i stedet for planeter, er det disse protonene og nøytronene, klumpet sammen som små, surrete barn på en lekeplass. Og det beste av alt? Eller kanskje verst? Disse partiklene… de er ikke engang de minste bitene! Nei, de er bygd opp av kvarker! Kan du fatte det? Små, små, små kvarker. Jeg føler meg helt svimmel bare av tanken.

Og rundt denne kaotiske lille kjernen, denne super-tettpakkede klyngen av partikler… der svirrer elektronene. Som spøkelser, liksom. Ubestemmelige, flytende skyer. Husker du den fysikktimen på videregående? Jeg klarte ikke å se det for meg i det hele tatt! Det føltes så abstrakt, som å prøve å forstå et mareritt. Men nå…nå begynner det å bli litt mer…håndfast. Eller, så håndfast som det kan bli når vi snakker om ting du ikke kan se engang med det kraftigste mikroskopet.

Det er jo helt vanvittig å tenke på at alt dette, alt vi ser, alt vi berører, alt vi elsker og hater… alt er bygd opp av disse bittesmå, fantastiske universene. Min finger, for eksempel. Denne fingeren jeg bruker til å skrive dette med. Den består av milliarder, milliarder av atomer. Hver med sin bittelille kjerne og sine spøkelsete elektroner. Det er nesten for mye å begripe, vet du. Jeg blir litt andpusten bare av å tenke på det. Det er som… ja, som et uendelig mysterium, dette universet inni oss. Og det er så ufattelig vakkert og skremmende på en og samme tid.