Hva kan føre til alzheimer?

Å tenke på Alzheimer... det knekker meg litt hver gang. Alvorlig. Som å se et vakkert tre sakte, men sikkert visne bort. Husker bestemor, hun ble borte bit for bit. Først var det navnene, så var det hvor hun bodde, til slutt... til slutt kjente hun ikke igjen meg. Det var forferdelig. Ubeskrivelig vondt.

Høyt blodtrykk, diabetes, røyking... alt det der... det er jo som å kaste bensin på et allerede ulmende bål, ikke sant? Jeg leste en artikkel en gang, tror det var noe om at risikoen øker betraktelig. Noe med at femti prosent av Alzheimers-tilfellene kunne kanskje vært unngått med en sunnere livsstil. Femti prosent! Tenk deg det! Det river i meg, for det betyr jo at det finnes håp. At det kanskje finnes en vei å minske risikoen.

Jeg prøver selv å være flinkere. Spiser litt sunnere, går turer, prøver å stresse mindre... selv om det er lettere sagt enn gjort noen dager, haha. Men for min egen del, og kanskje enda viktigere, for barna mine. Jeg vil ikke at de skal oppleve det samme som meg med bestemor. Det er en frykt jeg bærer på, en konstant, hviskende angst. Det er en tøff sannhet, det der. Men vi må snakke om det, vi må ta vare på oss selv. Fordi livet er for dyrebart til å kaste bort på usunne vaner. Det er det, vet du.