Hva slags type stråling finnes det?

Hva slags type stråling finnes det og hovedgrupper

Å forstå hva slags type stråling finnes det gir innsikt i miljøet rundt oss og beskytter mot mulige helsefarer. Riktig kunnskap om disse energiformene hjelper oss med å skille ufarlige bølger fra skadelige strålekilder. Les videre for å lære mer om detaljene.

En oversikt over stråling i hverdagen og universet

Stråling finnes overalt rundt oss, og begrepet kan omfatte alt fra usynlige radiobølger til energirik partikkelstråling fra verdensrommet. Mange forbinder ordet utelukkende med kjernekraftverk eller fare, men sannheten er at vi bader i naturlige stråler hvert eneste sekund. For å forstå fenomenet er det avgjørende å skille mellom de ulike fysiske formene for energitransport.

I bunn og grunn deles stråling inn i to hovedkategorier basert på energinivå: ioniserende og ikke ioniserende stråling. Forskjellen ligger i strålingens evne til å påvirke atomene den treffer. Denne kategoriseringen bestemmer om strålingen kan endre kjemiske forbindelser eller om den bare overfører ren varme og svingninger.

Hovedskillet: Ioniserende versus ikke-ioniserende stråling

Ioniserende stråling har høy energi og kan slå elektroner ut av atomer, noe som skaper ioner. Dette kan endre eller skade molekyler i levende vev, for eksempel DNA-molekyler i cellene våre. Eksempler på denne typen er stråling fra radioaktive stoffer samt røntgenstråling.

Ikke-ioniserende stråling har derimot for lav energi til å ionisere atomer. I stedet får den molekyler til å vibrere eller rotere, noe som vanligvis registrerer som varme. Denne gruppen omfatter ultrafiolett stråling, synlig lys, infrarød stråling, elektromagnetiske felt og radiobølger. Selve effekten på biologisk materiale styres helt av hvor lenge og hvor kraftig man eksponeres.

I løpet av et helt vanlig år mottar en person bosatt i Norge en samlet stråledose på omtrent 5,2 mSv fra både naturlige omgivelser og menneskeskapte kilder. Den naturlige bakgrunnsstrålingen utgjør omtrent 3,2 mSv av denne totalsummen, der radioaktiv radongass i inneluft alene står for en betydelig del. Faktisk viser beregninger at radon i boliger bidrar med rundt 2,5 mSv i året per innbygger, noe som betyr at det utgjør nesten halvparten av den totale stråledosen vi utsettes for.

Stråling fra radioaktive stoffer og medisinsk utstyr

Når ustabile atomkjerner spaltes eller endrer seg, sender de ut ioniserende radioaktiv stråling for å oppnå en mer stabil tilstand. Dette skjer kontinuerlig i naturen - i berggrunnen, i byggematerialer og til og med i maten vi spiser. De tre mest kjente formene er oppkalt etter det greske alfabetet.

Alfa-, beta- og gammastråling

Alfastråling består av tunge partikler med to protoner og to nøytroner. Siden partiklene er store, bremses de ekstremt raskt i luft og klarer ikke engang å trenge gjennom det ytterste, døde hudlaget på menneskekroppen. Gitt min erfaring med sikkerhetsvurderinger av strålekilder, er alfastråling helt ufarlig så lenge kilden befinner seg på utsiden av huden. Men her er haken: Hvis du puster inn eller svelger et stoff som sender ut alfapartikler, som for eksempel radongass, kommer strålekilden i direkte kontakt med sårbare celler i lungene. Da kan de tunge partiklene gjøre stor lokal skade.

Betastråling består av hurtige elektroner som slynges ut fra atomkjernen. Disse har lengre rekkevidde og kan trenge noen millimeter inn i huden, men stoppes enkelt av en tynn aluminiumsplate. Gammastråling er derimot ikke partikler, men elektromagnetiske bølger med ekstremt høy energi og kort bølgelengde. Disse bølgene har enorm gjennomtrengningsevne og krever tykke lag med bly eller betong for å bli tilstrekkelig dempet.

Røntgenstråling i diagnostikk

Røntgenstråling lages kunstig i et røntgenrør ved hjelp av høy elektrisk spenning og har mange av de samme egenskapene som gammastråling. Siden strålene trenger gjennom bløtt vev, men bremses opp av tette structures som skjelettet, er de perfekte til å ta bilder av kroppens indre.

Mange bekymrer seg for helserisikoen ved medisinske undersøkelser. Stråledosen man utsettes for varierer kraftig mellom ulike prosedyrer. Enkle skjelettundersøkelser av hender, føtter eller lunger gir vanligvis en svært lav effektiv dose på under 0,1 mSv. Til sammenligning vil mer omfattende undersøkelser som en CT-skanning av ryggen eller magen typisk ligge i sjiktet mellom 1 og 10 mSv. Det betyr at en enkelt CT-undersøkelse kan tilsvare flere år med naturlig bakgrunnsstråling. Helsemyndighetene understreker derfor at enhver medisinsk strålebruk må være strengt berettiget, slik at nytten for pasienten alltid overstiger den potensielle risikoen.

Det elektromagnetiske spekteret i dagliglivet

Når vi beveger oss over i den ikke-ioniserende delen av spekteret, møter vi strålingstyper vi utnytter aktivt eller sanser direkte hver dag. Disse bølgene skapes både av naturlige prosesser og av moderne teknologi.

Ultrafiolett stråling (UV) og synlig lys

Ultrafiolett stråling kommer hovedsakelig fra sola og deles inn i UVA, UVB og UVC. Mange lurer på hva er stråling i form av usynlige bølger som treffer oss fra verdensrommet. Mens UVC-strålene stoppes helt av ozonlaget, når UVA og UVB jordoverflaten. UV-stråling har nok energi til å sette i gang kjemiske reaksjoner i huden vår, noe som gir oss brunfarge, men som også kan føre til solbrenthet og økt risiko for hudkreft ved uforsiktig soling.

Synlig lys er den smale stripen med elektromagnetiske bølger som øynene våre er biologisk utviklet til å registrere. Dette lyset strekker seg fra fargen fiolett med kortest bølgelengde, til rødt som har lengre bølgelengde.

Infrarød stråling, elektromagnetiske felt og radiobølger

Infrarød stråling kalles ofte for varmestråling. Alle gjenstander som har en temperatur over det absolutte nullpunktet, sender ut slike stråler. Vi kjenner det som den lune varmen fra en ovn eller fra solstrålene mot ansiktet.

Lavere frekvenser i spekteret gir opphav til elektromagnetiske felt og radiobølger. Det finnes mange forskjellige typer stråling som vi omgir oss med i hverdagen uten at vi merker det. Elektromagnetiske felt oppstår rundt alle elektriske ledninger og apparater, for eksempel høyspentlinjer eller induksjonskomfyrer. Radiobølger har de lengste bølgelengdene og brukes til å transportere trådløse signaler over store avstander, enten det er snakk om tradisjonelle radiosendinger, mobilnettverk eller WiFi-rutere i hjemmet.

Sammenligning av sentrale strålingstyper

For å skape et tydeligere bilde av hvordan de ulike strålingstypene skiller seg fra hverandre, kan vi se på fire avgjørende faktorer: energiklassifisering, hovedkilde, evne til å trenge gjennom materialer, samt primære bruksområder.

Alfastråling

Tunge, ustabile atomkjerner som uran og radon i berggrunnen

Brukes blant annet i optiske røykvarslere for å ionisere luften innvendig

Ioniserende partikkelstråling

Svært svak, stoppes helt av et vanlig papirark eller det ytterste hudlaget

Røntgenstråling

Menneskeskapte røntgenrør på sykehus og tannlegekontorer

Medisinsk bildediagnostikk og sikkerhetskontroller på flyplasser

Ioniserende elektromagnetisk stråling

Moderat til sterk, trenger lett gjennom muskler, men bremses av bein og bly

Ultrafiolett stråling (UV)

Sola samt kunstige lyskilder som solarier

D-vitaminproduksjon i kroppen, sterilisering av vann og herding av lakk

Ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling

Svak, taes i stor grad opp i hudens overflate og i øynene

Radiobølger

Mobilmaster, WiFi-rutere, radiosendere og kosmiske kilder

Trådløs kommunikasjon, dataoverføring og radarsystemer

Ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling

Sterk for lange bølger, kan passere gjennom husvegger og atmosfæren

Kartlegging av radonnivåer i Kristiansand: Fra bekymring til tiltak

Håkon, en boligeier bosatt i et eldre murhus i Kristiansand, ble urolig etter å ha lest om usynlig alfastråling fra radon i inneluft. Han fryktet raskt at familien var utsatt for unødvendig helserisiko, spesielt siden kjellerstua ble brukt daglig som lekerom.

Første forsøk på å løse problemet bar preg av manglende kunnskap. Håkon kjøpte en billig elektronisk måler og plasserte den rett ved siden av et åpent vindu i bare to dager, noe som ga kunstig lave verdier og falsk trygghet.

Vendepunktet kom da han innså at radonmålinger krever langsiktighet i vinterhalvåret for å gi pålitelige tall. Han plasserte ut sporfilmer i to måneder i tråd med offisielle anbefalinger, og sjokket var reelt da resultatet viste over 300 Bq/m3 i kjelleren.

Etter grundig tettearbeid mot grunnen og installasjon av en mekanisk ventilasjonsvifte, sank radonnivået stabilt til under 60 Bq/m3. Håkon lærte at usynlig stråling må måles korrekt for at man skal kunne beskytte hjemmet effektivt.