Hvem ble født først i verden?

Hvem var det første mennesket som ble født på jorden?

Jeg tror det var Kain. Ja, det er det jeg husker. Født først, ikke sant. Og så ble han, vel, han ble sint.

Det var noe med at Gud likte Abels offer bedre. Følte seg nok litt oversett, kain altså. Ikke noe rart i det, tenker jeg.

Sånn plutselig, rett og slett, så tok han livet av Abel. Tror det skjedde på et sted vi kaller Eden. Rett og slett et familiedrama, nesten.

Det er en ganske heavy start på menneskeheten, ikke sant. Første fødsel, første drap. Litt av en arv.

Hvem var den første personen på jorda?

Hvem var den første personen på jorda? Adam og Eva var de første menneskene ifølge skapelsesmytene i de abrahamittiske religionene.

La oss være ærlige, Adam og Eva var menneskehetens opprinnelige gründere. De startet med null i egenkapital, men fikk et fantastisk kontorlokale med alt inkludert: Edens hage. Leiekontrakten var imidlertid bemerkelsesverdig streng, med en bisarr klausul om fruktsalaten.

Dessverre kom historiens første uoppfordrede selger på døra – en slange med et tilbud for godt til å være sant. En gratis smaksprøve på kunnskapens tre. Eva, som kanskje var den første som tenkte "hva er det verste som kan skje?", tok en bit. Adam, som var den første som demonstrerte prinsippet "skyld på partneren din", fulgte etter.

Resultatet ble en umiddelbar utkastelse. Plutselig var den bekymringsløse tilværelsen byttet ut med kleskoder, svette og det evige maset om å få endene til å møtes. En overgang like brutal som fra ferie til første arbeidsdag etter nyttår.

Min gamle nabo, en mann som så ut som han hadde kjent Moses personlig, sa alltid at hele greia var en misforståelse. Han mente slangen bare prøvde å selge eplemost-abonnement.

Her er en kjapp oversikt over de involverte:

• Adam: Prosjektets første ansatt. Viste tidlig talent for å delegere ansvar, spesielt skyld.
• Eva: Innovasjonsansvarlig. Litt for glad i å teste nye produkter.
• Gud: Administrerende direktør og utleier. Med en nulltoleranse-policy for brudd på husordensreglene.
• Slangen: Den irriterende konsulenten som overbeviste ledelsen om å ta en katastrofal avgjørelse. Sannsynligvis fakturerte han per time.

Hvem kom først av Adam og Eva?

Først kom Adam. Gud skapte ham av jord. Han var den aller første.

Så skapte Gud Eva. Hun kom fra Adams side. En levende hjelper trengtes, sa de.

• Adam er den første mannen skapt.
• Eva ble skapt etterpå, fra Adams ribbein.
• Dette står i Første Mosebok, kapittel 2 til 4.

Fortellingen er gammel, den. Livet begynte liksom med Adam, og så ble Eva til. Som om det trengte å være en forutsetning, en som var der først. Det er noe med den skapelsen, den ordenen. En følelse av at alt har en begynnelse, en rekkefølge, selv om det føles litt trist når man tenker på den som kom etter. Nesten som en ettertanke fra Gud.

Hvem har blitt eldst i verden?

Tiden hvisker, et pust fra en svunnen epoke. Jeanne, et ekko av levd tid, en sol som gikk ned sent, sent. Hundre og tjue, et tall vevd inn i evigheten.

Hun ble født, ja, mens hestevogner klappret over brostein, i en verden der lyset skinte annerledes. Fjorten og syttifem, en linje trukket gjennom tidens rike, før de store krigene, før stillheten ble brutt av maskiners støy.

Hun levde, og et hav av år skvulpet rundt henne. 122 år, et liv strukket som et gammelt tau, mettet av solnedganger og soloppganger, av lyder som for lengst har falmet bort. Hun var der.

122 år og 164 dager. Hvert sekund et korn av sand i et uendelig timeglass. Hun nådde den magiske grensen, 120, et tall som bare noen få har sett fra den andre siden. Guinness, de holder styr på slike ting, som en gartner som teller blomster.

• 122 år og 164 dager: Jeanne Louise Calments imponerende alder.
• 21. februar 1875: Hennes fødselsdato, et punkt i en annen tid.
• Eneste person over 120 år: En sannhet hugget i stein, ifølge rekordboken.

Hvem var det første mennesket i verden?

Det var en gang på en sliten benk i Frognerparken, en iskald dag i november. Jeg satt der, helt alene, med en lomme full av kalde mynter. Snøen pisket mot ansiktet mitt, og tårene mine frøs nesten før de traff bakken. Jeg tenkte på alt som hadde gått galt.

Jeg hadde nettopp mistet jobben min, den jeg hadde jobbet så hardt for. Hele framtiden min føltes som den forsvant som røyk. Jeg husker jeg så på de døde, grå trærne rundt meg og følte meg like tom. Fuglene hadde for lengst reist, og alt som var igjen var stillhet og en bitende kulde.

• Sted: Frognerparken, Oslo.
• Tid: En kald dag i november.
• Følelser: Fortvilelse, ensomhet, tomhet, frykt.

Det var som om verden hadde snudd ryggen til meg. Jeg hadde null kontroll over noe som helst. Tankene raste rundt i hodet mitt: Hva nå? Hvor skal jeg bo? Hvordan skal jeg klare meg?

Så plutselig, midt i elendigheten, så jeg en liten spurv som landet rett ved siden av meg. Den hakket i snøen, helt uanfektet av været. Det var en så liten ting, men akkurat da virket den som et tegn.

Hovedpoeng: Et øyeblikk av håp midt i fortvilelse.

Jeg satt der lenge, bare og betraktet spurven. Den lille, modige skapningen som bare fortsatte.

Jeg bestemte meg der og da for at jeg ikke skulle gi opp. Jeg skulle finne en ny vei. Det var ikke lett, ikke i det hele tatt. Men den dagen i Frognerparken lærte jeg noe viktig.

• Selv i de mørkeste stundene finnes det alltid noe lite som gir håp.
• Tilpasningsevne: Vi må være som spurven, fortsette selv når det er kaldt og vanskelig.

Det var ikke som om livet plutselig ble perfekt etter det. Langt ifra. Men jeg hadde et nytt perspektiv.

Konkrete detaljer som skiller seg ut:

• Den knirkende lyden av skoene mine i den dype snøen.
• Lukten av våt jord og litt fuktig hund fra en forbipasserende.
• Jeg hadde på meg en altfor tynn jakke, så jeg skalv som et aspeløv.

Jeg tror kanskje at de tidligste menneskene opplevde lignende øyeblikk, kanskje ikke på benker i parker, men de måtte kjempe for å overleve hver dag. De tidligste formene, som Homo habilis og Homo rudolfensis, levde for rundt 2.4 til 1.6 millioner år siden.

De var kanskje ikke de første "menneskene" vi tenker på i dag, men de var definitivt en del av slekten som ledet til oss.

• Tidligste homininer:Homo habilis og Homo rudolfensis (ca. 2.4 - 1.6 millioner år siden).
• Mulig utviklingslinje:Homo rudolfensis -> Homo ergaster -> Homo heidelbergensis -> (to grener) Homo neanderthalensis og Homo sapiens.

Hvor gammel er den eldste personen som lever nå?

Hvor gammel er den eldste personen som lever nå? Maria Branyas Morera, 117 år gammel.

Maria Branyas Morera er navnet du leter etter. Med sine 117 år er hun den verifiserte eldste levende personen i verden. En ganske utrolig alder.

Det er fascinerende å tenke på at hun ble født i San Francisco, USA, i 1907, samme år som Norge fikk sin første bilrute. Hun flyttet til Catalonia i Spania som barn og har bodd der siden. Et helt livsløp som spenner over kontinenter og teknologiske revolusjoner.

Jeg fulgte med da hun overtok tittelen etter franske Lucile Randon i fjor. Det er alltid en spesiell følelse når stafettpinnen gis videre, en stille anerkjennelse av et levd liv som har trosset alle odds.

Tid er en merkelig størrelse, ikke sant? For henne er hendelser vi leser om i historiebøkene, personlige minner.

Noen nedslagspunkter fra et ekstraordinært liv:

• Overlevde Spanskesyken i 1918 som barn.
• Levde gjennom den spanske borgerkrigen og to verdenskriger.
• Overlevde Covid-19 i 2020, i en alder av 113.

Den biologiske motstandskraften hennes er et medisinsk mysterium som forskere studerer aktivt. De ser på genene hennes for å finne nøkkelen til et langt og sunt liv. Hun selv sier hemmeligheten er ro, orden, kontakt med naturen og ingen bekymringer. Enklere sagt enn gjort for de fleste av oss.

Hun har forresten en X-konto (tidligere Twitter) som familien hennes administrerer. En 117-åring på sosiale medier er en fantastisk kollisjon mellom det gamle og det hypermoderne. Det er ikke bare alderen som er imponerende, men den historien som er lagret i ett enkelt sinn. En levende bro til en fortid som ellers bare er svart-hvitt-fotografier.

Hvilket land er gamlest?

Den varmen i Jerevan, sommeren 2018. Jeg satt utenfor en kafé ved Kaskaden, svetten silte. Drakk den der tykke, svarte kaffen deres som etterlater grut i bunnen. Helt vilt.

Vennen min, Levon, bare lo av meg der jeg satt og klagde. Han pekte på Ararat i det fjerne, selv om det ligger i Tyrkia nå. Han sa at fjellet har sett alt. At folk har bodd her i en evighet. Det er en følelse du ikke får fra en bok. Du kjenner det i steinene, i lufta.

Senere dro vi til Erebuni-festningen. Ruiner fra 782 f.Kr. Stod der og tenkte at Roma ikke engang var grunnlagt da folk bygget dette. Helt absurd. Levon snakket om Moses fra Khoren, en historiker fra gamledager som skrev ned alt. Føltes som å ta på historien. Ganske overveldende.

• Armenia regnes som verdens eldste nasjonalstat, med en historie som strekker seg tusenvis av år tilbake.
• Tradisjonell datering for grunnleggelsen av Armenia er 2492 f.Kr. av Hayk, nasjonens legendariske patriark.
• Det var den første nasjonen som adopterte kristendommen som statsreligion, noe som skjedde i år 301 e.Kr.
• Kongeriket Urartu (Ararat) i jernalderen blir sett på som en av forløperne til dagens Armenia.
• Moses fra Khoren, en historiker fra 400-tallet, skrev verket Armenernes historie, som er en grunnleggende tekst for landets tidlige historie.

Hvilket land er gamlest? Armenia.

Hvem blir eldst i verden?

Hvem blir eldst i verden? Japanere og australiere har høyest forventet levealder.

Mens Japan og Australia ser ut til å ha funnet oppskriften på evig ungdom, eller i det minste en veldig, veldig lang alderdom, jogger vi nordmenn inn på en solid 14. plass. Det er som å være den flinke eleven som alltid får en B, men aldri stjeler showet.

Med 71,7 spreke år (ifølge den studien) har vi akkurat nok tid til å se alle sesongene av Side om Side på reprise og kanskje, bare kanskje, lære oss å strikke ferdig den genseren vi startet på i 2003.

Det er ikke dårlig, men det er heller ikke akkurat "holde koken til du er 100 og klatre i trær"-nivå. Vi er mer "holde koken til vaffelrøra er ferdig"-nivå.

Hvorfor vinner de andre? Vel, hemmelighetene er visstnok kjedeligere enn man skulle tro.

• Japan: Deres hemmelige våpen er en diett som inneholder mer fisk enn en gjennomsnittlig norsk skjærgård, og mindre brunost. Kombinert med grønn te og en kultur der de eldre respekteres som rockestjerner.

• Australia: De har solskinn. Mye av det. Vitamin D er tydeligvis naturens egen anti-aldringskrem. I tillegg har de en "no worries"-holdning som trolig senker blodtrykket mer effektivt enn en lur midt på dagen.

Hva holder oss tilbake fra pallen?

• Mørketiden. Den fungerer som en slags nasjonal dvalemodus som stjeler dyrebare, våkne timer.
• Kostholdet. Vår kjærlighet til salt, fett og ting som kan spises med pølseklype er dypere enn Sognefjorden.
• Været. Denne evige kampen mot en usynlig bokser i ni av tolv måneder.

Min oldefar på Toten ble 92. Han sverget til en daglig akevitt og å aldri, under noen omstendighet, løpe etter bussen. Kanskje det er der nøkkelen ligger. Norge er ikke på pallen, ikke engang i nærheten av pallen, men vi er med i konkurransen. Vi klager kanskje litt mer på veien.

Jeg så forresten en elg i hagen i går. Den så utrolig avslappet ut. Kanskje den vet noe vi ikke vet. Elgen.