Hvem var de første menneskene på jorden?

Hvem var de første menneskene på jorden? Fossiler

Å forstå opprinnelsen til menneskeheten krever innsikt i fossilfunn fra Afrika. Forskning på tidlig menneskeevolusjon avdekker hvordan hvem var de første menneskene på jorden tilpasset seg sine omgivelser og utviklet redskaper.

Hvem var de første menneskene på jorden?

Spørsmålet om hvem var de første menneskene på jorden, kan knyttes til flere forskjellige faktorer og avhenger sterkt av hvordan vi definerer ordet menneske. Vitenskapelig sett oppstod de aller tidligste menneskearter, slekten Homo, i Afrika for over to millioner år siden. Den eldste kjente arten som offisielt klassifiseres som et tidlig menneske er Homo habilis, men historien rommer også andre samtidige pionerer som homo habilis og homo rudolfensis.

Menneskets opprinnelse er ikke en rett linje med ett enkelt startpunkt, men heller et tettvevd slektstre der flere menneskearter levde side om side og utviklet seg parallelt over lange tidsrom. Svaret endrer seg drastisk om vi snakker om de første menneskene på jorda, eller om vi kun mener det moderne mennesket, Homo sapiens, som vandrer på planeten i dag.

Homo habilis og Homo rudolfensis - De tidligste menneskearter

Homo habilis, ofte kalt det hendige mennesket, regnes tradisjonelt som den første virkelige menneskearten. Fossile funn viser at denne arten levde i Øst- og Sør-Afrika i perioden fra rundt 2,4 millioner til 1,65 million år siden. De representerte et enormt evolusjonært sprang, særlig på grunn av sin evne til å forme omgivelsene sine.

Nesten samtidig eksisterte en annen gåtefull art i samme region, nemlig Homo rudolfensis, som levde for omtrent 2,4 til 1,6 millioner år siden. Oppdagelsen av disse parallelle artene skapte hodebry for forskere som lenge lette etter hvem var det første mennesket. Sannheten viste seg å være langt mer kompleks - naturen eksperimenterte med ulike menneskelige egenskaper på likt. Men her er et kritisk poeng som mange overser: det var ikke bare hjernevolumet som skilte disse to gruppene, noe jeg skal forklare nærmere i oversikten over fysiske forskjeller lenger ned.

Bak de vitenskapelige årstallene skjuler det seg en brutal kamp for overlevelse. Disse tidlige menneskene var svært sårbare der de levde på den afrikanske savannen. De var små, ofte i underkant av 135 centimeter høye, og var konstant omringet av store rovdyr. Likevel klarte de noe revolusjonerende ved å plukke opp råmaterialer og forme redskaper for å overleve.

Steinredskaper og overlevelse på savannen

Det som virkelig forsvarer at Homo habilis plasseres i menneskeslekten, er det tette båndet til de eldste kjente steinredskapene, den såkalte Oldowan-kulturen. Ved å slå steiner mot hverandre lærte disse tidlige menneskene å lage kvasse egger som kunne skjære gjennom tykk dyrehud og knuse margbein. Dette gav dem tilgang til en helt ny og næringsrik diett rik på proteiner og fett.

Denne overgangen til energirik kost endret alt. Arkeologiske data viser at hjernevolumet hos Homo habilis lå på rundt 640 kubikkcentimeter i snitt. Dette er over 45 prosent større enn hos forgjengerne i Australopithecus-slekten, de apeliknende skapningene som den berømte Lucy tilhørte. Den ekstra energien fra kjøtt og marg var drivstoffet som lot hjernen vokse, noe som igjen la grunnlaget for mer avansert atferd og tettere sosialt samarbeid i gruppene.

Når kom de første menneskene som ligner på oss?

Hvis spørsmålet handler om det moderne mennesket - altså oss selv - må vi spole tidslinjen betydelig fremover. Anatomisk moderne Homo sapiens oppstod i Afrika for rundt 300.000 år siden. De eldste bekreftede fossilene av vår egen art er funnet i Jebel Irhoud i Marokko og er datert til å være omtrent 315.000 år gamle.

Veien fra når kom de første menneskene til det moderne mennesket gikk via flere viktige mellomledd. For rundt 2 millioner år siden dukket Homo erectus opp, den første arten med kroppsprososjoner som ligner på våre, og den aller første menneskearten som vandret ut av Afrika og bosatte seg i Asia og Europa. Menneskeslekten has med andre ord en lang tradisjon for migrasjon, tilpasning og utforskning.

Når man studerer evolusjon, lærer man fort at ingenting skjer over natten. Mange har een forestilling om at det plutselig ble født et perfekt moderne menneske en morgen i Afrika. Slik fungerer det ikke. Det tok hundretusener av år med umerkelige endringer i hodeskaller, tenner og adferd før Homo sapiens ble den dominerende arten på jorden. Det er en fascinerende og tidvis kaotisk prosess.

Sammenligning av de tidligste Homo-artene

Homo habilis

1. Kortvokst med relativt lange armer og primitive trekk arvet fra eldre forfedre
2. Mindre hjerne, med et gjennomsnittlig volum på rundt 640 kubikkcentimeter
3. Levde for omtrent 2,4 til 1,65 millioner år siden i Øst- og Sør-Afrika
4. Smale jeksler og mindre kjever som minner mer om senere menneskearter

Homo rudolfensis

1. Høyere og tyngre oppbygning, men med et lengre og flatere ansikt
2. Betydelig større hjerne, med et anslått volum på rundt 775 kubikkcentimeter
3. Levde for omtrent 2,4 til 1,6 millioner år siden, primært i Øst-Afrika
4. Store, brede jeksler og kraftige tyggemuskler tilpasset grovere kost

Richard og puslespillet rundt hodeskalle 1470

Richard, en ung antropolog som jobbet ved tørre og vindfulle Koobi Fora i Kenya, oppdaget i 1972 fragmenter av en hodeskall som skulle utfordre alt man visste om menneskets opprinnelse. Teamet hans var utslitt etter uker i intens hete, og spenningen ble raskt snudd til dyp frustrasjon da de innså hvor ødelagt fossilene var.

Det første forsøket på å sette sammen de over 150 bitene endte i fullstendig kaos og uenighet. Flere i teamet mente hodeskallen bare var en stor variant av Homo habilis, mens andre nektet fordi ansiktet var altfor flatt og tennene for massive.

Det store gjennombruddet kom da de sluttet å tvinge bitene inn i eksisterende maler og lot de anatomiske linjene styre puslespillet naturlig. Richard innså at de stod overfor en helt ny og ukjent grein på slektstreet.

Resultatet ble rekonstruksjonen av kraniet KNM-ER 1470, som senere ga opphav til den offisielle artsbestemmelsen Homo rudolfensis, et funn som beviste en gang for alle at flere menneskearter delte jorden samtidig.