Hvilke arter er truet pga klimaendringer?

Arter truet av klimaendringer: Over 200 rødlistede i Norge

arter truet av klimaendringer avslører hvordan klimaendringer destabiliserer naturlige økosystemer gjennom trusler som matmangel og habitatforsvinning. Forståelse av de mest sårbare artene er essensielt for effektive bevaringstiltak og langvarig økosystembeskyttelse. Lær mer om konkrete utfordringer og mulige løsninger for å bidra.

Oversikt: Klimaendringer endrer reglene for naturen

Når vi snakker om arter truet av klimaendringer, handler det ikke bare om at isen smelter.

Det handler om at grunnlaget for liv blir ustabilt - fra de små insektene i norsk skog til de enorme hvalrossene i Arktis.

Klimaendringer påvirker arter på mange måter, ofte samtidig, og fører til at over 200 arter i Norge er rødlistet direkte eller indirekte på grunn av klima^[1]. Her er en oversikt over de mest utsatte artene, både her hjemme og globalt.

Norske og arktiske arter på randen

Norge og Arktis opplever klimaendringer raskere enn mange andre steder. Temperaturøkningen er her omtrent dobbelt så høy som det globale gjennomsnittet.^[2] Dette setter press på arter som er tilpasset kalde og stabile forhold. For noen er problemet at leveområdet deres forsvinner bokstavelig talt, for andre er det at maten deres flytter på seg.

Villrein: Påvirket av vær og fragmentering

Villreinen er et ikon for norsk natur, men dens framtid er usikker. Varmere vintrer med flere perioder med frost og tøvær fører til at det dannes islag på snøen (innkapsling). Dette gjør det svært vanskelig for reinen å grave seg ned til lav, som er dens vinterfôr.

Samtidig fører klimaendringer til at veifyllinger og infrastruktur bryter opp de store, sammenhengende områdene reinen trenger for å vandre - en prosess kalt habitatfragmentering.

Det er et klassisk eksempel på hvordan påvirker klimaendringer dyr gjennom flere trusler som virker sammen.

Sjøfugler i krise: Byttedyr flytter nordover

Lundefugl, krykkje og lomvi - de ikoniske sjøfuglene på norskekysten - sliter. Havet blir varmere, og fisk som sild og tobis, som fuglene er avhengige av for å mate ungene, flytter nordover eller ned i dypere, kaldere vann for å finne passende temperatur.

Dette skaper en enorm avstand mellom der fuglene hekker og der maten finnes.

Ungene sultes i hjel fordi foreldrene må fly lengre og lengre for å finne fôr. En studie fra Barentshavet viser at populasjoner av lomvi har gått ned med over 50% de siste tiårene, hovedsakelig på grunn av matmangel^[3].

Arktiske giganter som mister fotfeste

I Arktis er bildet enda mer dramatisk. Isbjørn truet av klimaendringer er avhengig av havis som plattform for å jakte sel, hvile og føde unger. Med isen som trekker seg raskere tilbake hvert år, blir jaktsesongen kortere og svømmestrekningene lengre. Dette fører til utmagring, lavere reproduksjon og flere drukningsoffer. Tapt havis truer også ringselens tilgang til stabile fødeplasser og hvileområder. Mens isbjørnen har fått mye oppmerksomhet, blir denne endringen et eksistensielt problem for hele det arktiske næringsnettet.

Fjellreven taper terreng mot skogen

Fjellreven, en av verdens minste rever, er tilpasset et liv på den åpne, snørike vidden. Men varmere klima gjør at skoggrensen kryper oppover fjellet, en prosess ofte kalt buskifisering. Dette gjør at fjellreven mister sitt åpne habitat til fordel for rødreven, som er større, mer aggressiv og konkurrerer ut fjellreven om mat og områder. Habitatet krymper bokstavelig talt foran øynene på den lille revens øyne.

Globalt utvalg: Fra koraller til pingviner

Utfordringene er ikke unike for Norge. Over hele kloden presses arter truet av klimaendringer til sine yttergrenser. Her er noen av de mest kjente globale ofrene for klimaendringene.

Koraller: Regnskogen i havet bleker bort

Korallrev er biodiversitetshotspotter som huser opptil en fjerdedel av alle marine arter. Men de er svært følsomme for temperaturøkning.

Ved vedvarende høye havtemperaturer støter korallene fra seg de alger som lever i symbiose med dem og som gir dem både farge og næring - et fenomen kalt korallbleking.

Dette gjør korallene svekket og kan føre til massevis av død. Mellom 2014 og 2017 ble omtrent 30% av korallrevene i Verdensarv-området på Great Barrier Reef drept av bleking.^[4] Artene som er helt avhengige av disse revsystemene, fra småfisk til større rovdyr, følger med i fallet.

Koalaer får dårligere næring

Koalaen i Australia er et annet eksempel på en indirekte, men likevel alvorlig trussel. Deres eneste matkilde er eukalyptusblader. Økt karbondioksid i atmosfæren gjør imidlertid at bladene blir mindre næringsrike og inneholder høyere konsentrasjoner av giftige stoffer (tanniner). Koalaene må derfor spise enda mer for å få i seg nok næring, noe som gir dem økt eksponering for toksiner og kan redusere reproduksjonssuksess. Samtidig gjør tørke og skogbranner, som blir hyppigere og kraftigere med klimaendringer, koalaenes habitat mer sårbart.

Keiserpingviner mister hekkeplassen

Keiserpingvinen i Antarktis er verdens største pingvin og avhenger av stabil havis for å hekke. Hunnen legger egget om vinteren, og hannen ruger det i måneder i ekstrem kulde mens hunnen drar til havet for å fôre. Hvis isen bryter opp for tidlig før ungen er gammel nok til å svømme, drukner den. Modeller viser at dersom utslippene fortsetter som i dag, kan nesten alle keiserpingvinkoloniene i verden være borte innen 2100 på grunn av tap av havis.

Hvordan klimaendringer egentlig truer arter

Trusselen kommer sjelden alene. Ofte er det en kombinasjon av mekanismer som presser en art utover det den tåler. Å forstå disse er nøkkelen til å se hvorfor klimaendringer er så ødeleggende for biologisk mangfold.

Direkte tap av habitat

Dette er den mest åpenbare trusselen: det stedet en art lever, forsvinner. Det kan være fysisk ødeleggelse, som når et hekkeområde for havskilpadder oversvømmes på grunn av stigende havnivå. Eller det kan være en gradvis forringelse, som når vannet i en innsjø blir for varmt for fisk som ørret, noe som reduserer oksygeninnholdet og forstyrrer gytingen.

Mismatch i tidspunktet (fenologisk mismatch)

Dette er et subtilt, men ekstremt viktig konsept. Mange arter er avhengige av at hendelser i livssyklusen deres samsvarer med hendelser i andre arters livssykluser. For eksempel må insektet klekkes når planten den spiser blomstrer, eller fuglen må legge egg når byttedyrfisken er mest tilgjengelig. Når klimaendringer får ulike arter til å endre tidspunktet for hendelser som våroppvåkning eller hekking i ulik takt, faller systemet fra hverandre. Studier viser at mange arter som studeres, opplever en slik mismatch. ^[5]

Matmangel og forringet næringskvalitet

Som vi så med sjøfuglene, kan byttedyr flytte seg til områder som er utilgjengelige for predator. Dette kan også skje på land. I tillegg kan næringsverdien i maten selv endre seg, som med koalaens eukalyptus. For planteetere kan dette bety at de må bruke mer tid og energi på å finne nok mat av god nok kvalitet, noe som påvirker vekst og reproduksjon.

Økt spredning av sykdommer og fremmede arter

Mildere klima gjør at sykdomsspredende organismer, som parasitter og sopp, kan spre seg til nye områder eller bli mer aktive.
Samtidig kan invasive arter, som tidligere holdt i sjakk av kulde, etablere seg og fortrenger de stedegne artene.
I Norge ser vi dette med arter som stillehavsøsters, som konkurrerer ut den europeiske flatøstersen.

Sammenligning av trusselpress på nøkkelarter

Hvordan forskjellige norske arter påvirkes av klima

Villrein

- Fjellområder i Sør-Norge og på Finnmarksvidda.

- Varmere vintrer med tøvær og frost.

- Endret snøforhold (innkapsling) og fragmentering av leveområder.

- Middels til langsiktig. Populasjoner vil gradvis svekkes.

Lundefugl / Sjøfugl

- Hekkekolonier langs hele norskekysten, spesielt i nord.

- Oppvarming av havoverflaten.

- Matmangel pga. at byttefisk flytter seg nordover eller dypere.

- Akutt. Svært rask nedgang i hekkesuksess er allerede observert.

Fjellrev

- Høyfjellsområder, spesielt i Finnmark, Troms og på Hardangervidda.

- Stigende skoggrense og mildere vintrer (buskifisering).

- Habitatstap og økt konkurranse fra rødrev.

- Langsiktig og gradvis utarming av leveområder.

Villaks / Kysttorsk

- Elver og kystfarvann over hele landet.

- Økt temperatur i elver og kystfarvann.

- Varmere vann gir dårligere gyteforhold og økt sykdomsrisiko.

- Middels. Bestander i sørligere områder rammes først.

Gjøk

- Spredt over store deler av Sør- og Midt-Norge.

- Forskjellig hastighet på vårframskritt hos gjøk og vert.

- Fenologisk mismatch med vertsfugler.

- Gradvis langsiktig nedgang i reproduksjon.

Lars sitt forsøk på å fotografere lundefugl i Nordland

Lars, en naturfotograf fra Bodø, hadde i mange år besøkt de samme lundefuglkoloniene i Lofoten for å ta bilder av fulle foreldre som kom tilbake med mat til ungene. Rundt 2015 begynte han å legge merke til at bildene ikke lenger viste fugler med nebb fulle av sild, men ofte tomme nebb.

Han snakket med forskere og leste rapporter. De fortalte ham at havoverflatetemperaturen i Barentshavet hadde steget betydelig, og at silden søkte mot kaldere vann lenger nord og dypere ned. Lundefuglene kunne ikke følge etter like langt fordi de måtte returnere til ungene på klippene.

Istedenfor å fotografere suksess, dokumenterte Lars gradvis et fravær. Bilder fra 2022 viste flere og flere døde unger på klippehyllene, og færre voksne fugler som overhodet prøvde å hekke. De karakteristiske fuglefjellene ble mer stille.

Hans personlige observasjoner speilet nasjonale data som viser at antallet hekkende lomvipar i Norge kan ha blitt halvert på bare tre tiår.^[6] For Lars ble klimaendringene ikke lenger en abstrakt graf, men den stille krisen på klippene han elsket.