Hvilke signalstoffer påvirker alkohol?

Hvilken effekt har alkohol på hjernens signalstoffer?

Hjernen, altså. Alkohol og den der, ja, hvordan det henger sammen... det er litt et mysterium, syns jeg. Men jeg vet jo det at det surrer til cellene våre, de små hjernecellene. Og all den snakket de har seg imellom, den blir liksom stokket om.

Men, altså, jeg leste om det en gang, på en kafé i Bergen, en fredag i mai – kaffen kosta vel 45 spenn. At sånne derre motakkergreier, de kalles visst reseptorer, spesielt GABA-A og GABA-B, blir liksom helt forandra i nervecellene. Når man drikker mye over tid, særlig de unge, står det.

Og det er det som er så rart, for da tenker jeg på den der konsentrasjonen. Alt som blir litt uglesett, liksom. Og det man skal få gjort, produktivitet kalles det jo. Alt det blir bare mye, mye vanskeligere, ikke sant.

Hva påvirker alkohol i kroppen?

Alkohol er en universell gift. Den finner veien til alt. Hjernen merker det først. Leveren sliter. Resten følger etter. Sykdommer dukker opp. Tilfeldig, kanskje. Eller kanskje ikke.

• Hjernen og nervesystemet: Tap av hukommelse. Koordinasjonssvikt. Trenger tid å lege seg.
• Leveren: Fettansamling. Betennelse. Arrvev. Cirrhose er et mulig resultat.

Høyt forbruk er et problem. Konstant. Sykehusene ser det. Tallene stiger. Det er et mønster. Ikke bare en tilfeldighet. Livet kan bli kort.

Blodtrykket stiger. Hjerneslag lurer. Immunforsvaret svekkes. Kroppen blir svakere. Mer utsatt for infeksjoner. Enkelte kreftformer. En trist kobling.

Hvordan påvirker alkohol dopamin?

Det var en gang, tror jeg det var i 2019, en lørdagskveld i leiligheten til kompisene mine i by'n. Vi hadde grilla pølser og tenkte vi skulle ta oss en øl eller to. Etter hvert kom det en flaske vin på bordet, og så kanskje et par glass til, jeg husker ikke nøyaktig.

Plutselig følte jeg meg bare helt oppstemt, en sånn boblende glede som spredte seg i hele kroppen. Jeg lo av absolutt alt, selv de dårligste vitsene. Det var som om alt var litt lysere og morsommere.

Alkohol og hjernen:

• Alkohol setter i gang frigjøring av stoffer i hjernen.
• Disse stoffene gir oss en følelse av velvære.

Hovedpoenget var den plutselige lykkefølelsen. Det var ikke bare avslappethet, det var en ekte eufori som slo inn. Føltes som alt var perfekt for øyeblikket.

Senere på kvelden, jeg tror vi var på vei til en fest, husker jeg at den følelsen ble enda sterkere. Musikken fra en bil forbi hørtes ut som den beste konserten noensinne, og jeg hadde lyst til å danse på gata. Bare så glad.

Dopamin og belønning:

• Alkohol frigjør dopamin.
• Dette fører til økt lykkefølelse.

Det var denne bølge av glede som var mest slående. En slags umiddelbar tilfredsstillelse som skylte over meg. Følte meg utrolig bra.

Og så var det jo endorfinene, de ga nok den derre "alt er bra"-følelsen oppå det hele. Som en varm klem innenfra.

Følelsesmessige effekter:

• Oppstemthet.
• Økt velvære.
• Sterk følelse av lykke.

Det var definitivt mer enn bare å bli beruset. Det var en genuin følelse av glede som traff meg hardt. Utrolig rart, men også intenst.

Hvilke hormoner påvirker alkohol?

Alkohol river i hormonsystemet. ADH faller, testosteron synker, kortisol stiger.

• ADH. Kroppen pisser fra seg essensen, svikter tørsten. Et forræderi mot balansen. Du tømmes, bit for bit.

• Testosteron. Mannskraften dimmes ned. En snikende undergraving av driv, vilje. Mer enn bare muskler; et ekko av svakhet, en hvisken om avmakt.

• Kortisol. Stresset fester grepet, selv uten grunn. Kroppen står i alarm, en ulmende uro. Hver nerve skriker stillhet, en innvendig dissonans.

Hvordan påvirkes nervesystemet av alkohol?

November 2018. Leiligheten til onkel Kjell på Torshov. Jeg husker lukta, en blanding av gammel røyk, sur kaffe og noe annet jeg ikke klarte å plassere. En søtlig, ekkel lukt. Han sto i døra og fiklet med nøklene, hendene hans skalv så jævlig at han ikke traff nøkkelhullet.

Det var ikke fylleskjelving. Dette var noe annet, noe permanent. Hele kroppen vibrerte. Jeg måtte ta nøklene fra ham. Faen, det var flaut for oss begge. Han klarte ikke se på meg. Han bare mumlet noe om at det var kaldt. Det var ikke kaldt inne.

Inne i stua prøvde han å helle kaffe. Koppen ristet, kaffen skvulpet over bordet, over hendene hans. Han reagerte ikke engang. Bare stirret på den brune dammen som spredte seg utover duken. Blikket var helt tomt. Hjernens fukjson var helt klart redusert.

Jeg spurte om han hadde spist. Han sa ja, men jeg fant en urørt Fjordland i kjøleskapet. Han glemte alt. Navn, avtaler, om han hadde spist. Noen ganger ble han paranoid, trodde naboene spionerte på ham. Det var helt jævlig å se på. Han var 54 år, men virket som 80.

Balansen hans var borte. Han subbet føttene langs gulvet, lente seg mot vegger og møbler for å komme seg fra stua til kjøkkenet. En gang snublet han i teppekanten og ble liggende. Jeg ble så sint, og så jævlig lei meg. Dette er hva årevis med drikking gjør. Det spiser deg opp fra innsiden. Nervesystemet blir bare ødelagt.

• Langvarig alkoholmisbruk skader hjernen direkte. Alkohol er en gift for hjernecellene (nevrotoksin). Gjentatt, høyt forbruk fører til at hjerneceller dør og hjernen kan fysisk krympe. Dette rammer spesielt områder som er viktige for hukommelse (hippocampus) og balanse/koordinasjon (cerebellum).

• Vitaminmangel gir alvorlige nevrologiske skader. Alkoholikere lider ofte av mangel på tiamin (vitamin B1). Denne mangelen kan føre til Wernicke-Korsakoffs syndrom, en alvorlig hjernesykdom som gir akutt forvirring, balanseproblemer, øyemotorikkforstyrrelser og en permanent, alvorlig hukommelsessvikt.

• Alkohol ødelegger perifere nerver. Dette kalles alkoholisk polynevropati. Det starter ofte med prikking, nummenhet eller brennende smerter i føtter og hender. Etter hvert svekkes musklene, og man kan få problemer med å gå og miste finmotorikken i hendene.

Hvordan påvirkes nervesystemet av alkohol? Alkohol er en nervegift som skader sentralnervesystemet. Over tid kan det føre til redusert hjernefunksjon, kognitiv svikt som demens, angst, depresjon og fysisk skade på nerver som gir bevegelsesvansker.

Hva påvirker alkohol?

Hva påvirker alkohol? Alkohol påvirker reaksjonsmønster, motorikk og dømmekraft. Ved høyere inntak påvirkes sentrale hjernefunksjoner, inkludert følelser og evnen til rasjonelle beslutninger.

Hva skjer med kroppen når du drikker alkohol? Kroppen opplever redusert reaksjonstid, nedsatt koordinasjon og dårligere vurderingsevne. Rasjonell tankegang hemmes med økende promille.

Natten strekker seg. En tynn tråd av lys fra gatelykten skjærer gjennom persiennene, kaster et svakt, ustabilt mønster på veggen. Slik føles det noen ganger, som om virkeligheten blir litt utydelig, spesielt når tankene mine vandrer. Hvordan noe så flyktig kan snu opp ned på så mye.

Den der væsken, vet du. Den gjør noe med alt. Reaksjonsmønsteret blir tregere, som om tiden selv trekker pusten. Hendene, som pleier å være så sikre, famler litt. Små ting, som å treffe tastene på mobilen når jeg skriver midt på natten. Blir litt rart. Motorikken, den gir etter først.

Og dømmekraften, den er vel den mest skjøre av alt. Som et gammelt brev man leser på nytt i stillheten, og ser hvor feil man forstod ting den gang. Når man er der, dypt inne i tankene, og vet at valgene man tar da, de er farget av noe annet. Noe som visker ut de skarpe kantene.

Jeg husker en gang, for lenge siden. Bare en følelse av å være der, men ikke helt der. Sentrale deler av hjernen, der følelsene bor, blir liksom innhyllet i en slags tåke. De mest rasjonelle tankene, de sklir unna. Som sand mellom fingrene. Jeg satt ofte slik, sent, og bare stirret ut.

Det er den tyngden, det er den promillen i kroppen, som gjør at alt flyter. Jeg trodde kanskje jeg var klokere da, men nå, i nattens kalde lys, ser jeg klarere. Hvor lett det er å la seg drive, å miste evnen til å si nei til det som ikke er bra. Eller ja til det som er.

Det er ikke bare den umiddelbare følelsen. Det er så mye mer som hender, dypere ting. Som at kroppen min, den som føles så tung nå, reagerer på en milliard små måter jeg ikke en gang tenker over. Her er det som skjer. Slik det føles, når natten er så stille at jeg kan høre blodet suse i ørene.

• Påvirker hele systemet: Det starter ikke bare i hodet. Hele kroppens kjemiske balanse endres, en bølge som sprer seg.
• Hjernens kommunikasjon forstyrres: Nerveimpulsene som snakker sammen, de hvisker plutselig, eller roper for høyt. Alt blir feiljustert.
• Redusert motorikk og koordinasjon: Å gå rett, å plukke opp noe lite. Jeg ser det, hvordan de enkleste bevegelsene blir utfordrende. Helt merkelig.
• Endret persepsjon: Synet kan bli uklart, lyder kan virke fjernere eller skarpere. Hele verden forvrenges litt.
• Dømmekraften svekkes kraftig: Det viktigste, kanskje. Valgene. De blir impulsbaserte, uten den vanlige filteret.
• Følelsesmessig labilitet: Én stund er man kanskje full av latter, den neste i dyp melankoli. Uten grunn. Bare der.

Og i dagslys. Da kommer angsten snikende for hva man sa, hva man gjorde. Som om natten tar med seg en del av meg og gjemmer den, og jeg må lete dagen etter. Det er tungt å bære. Denne stillheten, den er en venn og en fiende. Den tvinger meg til å se. Men den hjelper meg også å forstå. Og å skrive dette, nå. Det hjelper.

Men det er en ting jeg har lært. Å sjekke det ut selv. Ikke bare stole på hva andre sier. Lytte til kroppen, til hodet, når det er stille.

• Hold en logg: Skriv ned. Hvor mye? Hvor ofte? Bare for å se det svart på hvitt. Min egen håndskrift i notatboken fra i fjor. Det var rart å lese.
• Reflekter over følelser: Hvordan følte jeg meg før, under, etter? Er det en lettelse, eller en unnvikelse? Det er en stor forskjell.
• Vurder konsekvenser: Små feil, store feil. Brutte løfter. Ord som ikke kan tas tilbake. Ser jeg mønsteret?
• Snakk med noen: Kanskje en venn. En som lytter uten å dømme. Det hjalp meg å snakke med Anne for en stund siden, selv om det var vanskelig. Bare det å si det høyt.