Hvilke typer landskap har vi?

Hvilke typer landskap har vi? Oversikt over store naturformer.

En god forståelse av hvilke typer landskap har vi gir oss dypere innsikt i naturens unike sammensetning. Denne viktige kunnskapen hjelper oss med å identifisere ulike geografiske områder og beskytte sårbare økosystemer på en effektiv måte. Les videre for å lære mer om kjennetegnene til disse landskapsformene.

Hva er egentlig et landskap?

Landskapet omfatter formen på terrenget, synlig berggrunn, løsmasser, vegetasjon, vannstrenger og menneskeskapte elementer. Det handler om det visuelle preget og de geografiske egenskapene som gir et område sin unike identitet. Når vi snakker om hvilke typer landskap har vi, kan vi dele dem inn i alt fra slettelandskap og skoglandskap til komplekse kulturlandskap som byer og jordbruksområder.

Forståelsen av landskap kan variere sterkt avhengig av den spesifikke sammenhengen de blir observert i. Ofte har et enkelt område egenskaper fra hvilke landskapstyper finnes det samtidig. Det offisielle typesystemet Natur i Norge deler landskapene våre inn etter objektive, vitenskapelige kriterier for å skape orden i dette mangfoldet.

Da jeg først begynte å studere geografi, trodde jeg at et landskap bare handlet om urørt natur. Jeg husker min egen forvirring da professoren trakk frem et bilde av en travel handlegruppe i Oslo og kalte det et landskap. Det tok meg flere uker med intens lesing før det løsnet - alt vi ser rundt oss, enten det er formet av isbreer eller gravemaskiner, faller inn under denne brede definisjonen. Landskap er dynamisk.

Naturlandskap: De store urørte områdene

Naturlandskap kjennetegnes av at de i liten eller ingen grad er formet av menneskelig aktivitet, der geologiske prosesser og biologisk mangfold dominerer utseendet. I Norge utgjør disse områdene selve ryggraden i geografien vår, og de strekker seg over enorme flater fra kysten til de høyeste tinder.

Skog og trebevokst areal utgjør om lag 44 prosent av landarealet i Norge, noe som gjør skoglandskapet til en av våre mest dominerende former for natur. Fjellandskap og åpne vidder preger også store deler av fastlandet, der tregrensen setter et naturlig skille for vegetasjonen. Disse områdene har blitt formet gjennom millioner av år med iserosjon og værpåvirkning.

Men her er en ting mange overser, noe jeg skal utdype nærmere i delen om menneskelig påvirkning lenger ned: Grensen mellom ren natur og kultur er i ferd med å viskes helt ut.

De fire viktigste naturlige landformene

Vi skiller gjerne mellom disse fire hovedtypene av naturlige landskap basert på terrengformene: Fjell- og viddelandskap: Store områder som ligger over tregrensen, preget av nakent fjell, alpine tinder eller flate, langstrakte vidder. Skoglandskap: Dype daler og rullende åser dekket av barskog eller løvskog, som huser store deler av det landbaserte biologiske mangfoldet. Kystlandskap: Grenseområdet mellom land og hav, bestående av alt fra dype fjorder og bratte klipper til flate strandflater, skjærgård og øyer. Slettelandskap: Store, flate eller svakt bølgende landområder med minimale høydeforskjeller, ofte dannet av gamle havbunnssedimenter eller elveavsetninger.

Kulturlandskap: Når mennesker endrer naturen

Naturlandskap og kulturlandskap oppstår i det øyeblikket mennesker setter varige spor etter seg i naturlandskapet gjennom bosetning, ressursutnyttelse eller infrastruktur. Dette betyr at menneskers byggverk, veier og jorder integreres som en fast del av det visuelle uttrykket.

Bare rundt 3 prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark, noe som betyr at det rene jordbrukslandskapet er en begrenset, men kritisk ressurs for landet vårt. Samtidig er bebygd areal anslått til å utgjøre et sted mellom 1.7 og 2 prosent av det totale landarealet. Selv om prosentandelen for byer og veier høres lav ut, er den visuelle og økologiske effekten av disse områdene enorm fordi de er konsentrert der flest folk bor.

Det blir stadig mer utfordrende å finne landskap som overhodet ikke bærer spor av oss. Under en fottur i Jotunheimen i fjor sommer sto jeg på en topp og nøt det jeg trodde var et hundre prosent urørt fjellandskap. Så snudde jeg meg. Der, midt i synsfeltet, skar en kraftlinje seg gjennom horisonten. Det var et skikkelig virkelighetssjokk - det minnet meg om at menneskets håndavtrykk finnes nesten overalt.

Fra åker til asfalt: Ulike typer kulturlandskap

Menneskelig aktivitet har skapt flere forskjellige landskapstyper i norge under kulturlandskapet: 1. Jordbrukslandskap: Åpne felt, innmarksbeiter, steingjerder og gårdsbruk som har utviklet seg gjennom århundrer med tradisjonell drift. 2. Bylandskap (Urbanisering): Tettbygde områder dominert av asfalt, betong, høyhus, gaterettverk og tilrettelagte grøntstrukturer. 3. Industri- og infrastrukturslandskap: Områder preget av store inngrep som vindkraftverk, steinbrudd, motorveier og jernbanetraséer.

Naturlandskap versus Kulturlandskap

Naturlandskap

• Ingen eller svært ubetydelige tekniske inngrep, stier eller mindre installasjoner.
• Geologiske prosesser, erosjon fra vær og vind, samt naturlig vegetasjonsutvikling.
• Dominerer det meste av landet, spesielt gjennom skog og fjellvidder.
• Endres vanligvis svært langsomt over århundrer eller årtusener.

Kulturlandskap

• Helt dominert av bygninger, veier, oppdyrket mark eller industriområder.
• Menneskelig arbeid, maskiner, arkitektur, landbruk og byplanlegging.
• Utgjør en mindre prosentandel av totalarealet, men huser mesteparten av befolkningen.
• Kan endres ekstremt raskt, i løpet av få måneder eller år med utbygging.

Fra villmark til kraftkommune: Endringen av Aurland

Aurland, en kommune på vestlandet kjent for sine bratte fjellsider og dype fjorder, var lenge et klassisk, isolert kyst- og fjordlandskap. Lokalsamfunnet slet med tungvint transport, og de unge flyttet bort på grunn av manglende arbeidsplasser.

Det første forsøket på modernisering handlet om tradisjonell industri, men det ga liten suksess og skapte store økonomiske utfordringer. Den virkelige vendingen kom da kommunen innså det enorme potensialet som lå i de voldsomme vannfallene rundt fjellene.

Gjennom en massivstilt kraftutbygging ble landskapet endret radikalt med demninger, tunneler og veier bygget langt inn over viddene. Det var tøff motstand underveis, og anleggsarbeidet i det sårbare terrenget bød på store tekniske hindringer underveis.

Etter utbyggingen ble Aurland forvandlet til en av landets største kraftprodusenter. Skatteinntektene sikret moderne infrastruktur, og det gamle naturlandskapet ble permanent sveiset sammen med et høyteknologisk industrilandskap.