Hvilken fisk kan forandre kjønnet?

Hvilken fisk kan forandre kjønnet? Status og fakta

Å forstå hvilken fisk kan forandre kjønnet bidrar til økt innsikt i marine økosystemer og naturens unike tilpasninger. Uten nøyaktig kunnskap om disse biologiske prosessene oppstår det lett misforståelser om hvordan marint liv utvikler seg. Derfor gir grundige undersøkelser av pålitelige kilder klare fordeler for alle som ønsker å beskytte det biologiske mangfoldet i havet effektivt.

Hvilken fisk kan forandre kjønnet?

Spørsmålet om hvilken fisk kan forandre kjønnet har faktisk flere svar, avhengig av hvilken art og hvilket havområde du ser på. I norske farvann er det mest kjente eksempelet leppefiskarten Labrus mixtus, der hunnen kalles rødnebb og hannen kalles blåstål. Etter å ha gjennomført gyting som rødnebb, kan noen skifte kjønn til hann og blir da til en blåstål som forsvarer et territorium og et harem av rødnebb.

På verdensbasis viser rundtom 2 prosent av alle fiskearter (cirka 500 arter) en eller annen form for hermafroditisme i løpet av livet. Det høres kanskje lite ut. Men i tareskogen langs norskekysten er dette helt vanlig, og jeg husker første gang jeg dro opp en rødnebb og en blåstål på samme fisketur ved Sørlandskysten og nektet å tro at de var samme art - fargene er som natt og dag. Når den dominante blåstålen dør eller blir borte, tar den mest dominante hunnen over og skifter kjønn for å sikre at flokken fortsatt har en leder.

Forskjellen på rødnebb og blåstål - én art, to helt ulike utseender

Mange blir forvirret fordi rødnebb og blåstål ser ut som to helt separate fiskearter, men de er altså hunnen og hannen av den samme leppefisk kjønnsskifte. Rødnebben er rødoransje med tre tydelige svarte flekker bakerst på ryggen, mens blåstålen lyser opp i knallblått med oransje og brune marmoreringer. De er så forskjellige at forskere tidligere klassifiserte dem som to ulike arter.

Størrelsen skiller dem også ganske tydelig i voksen alder. En rødnebb blir sjelden over 30 centimeter lang, mens en ferdig utvokst blåstål kan strekke seg opp mot 35 til 40 centimeter og veie over ett kilogram. Ganske imponerende for en kystfisk! Sjelden ser man en så dramatisk fysisk forvandling i norsk natur, der både kroppsform, fargeprakt og atferd endrer seg fullstendig når fisken skifter rolle.

Her er det en snodig detalj som nesten ingen utenfor marinbiologien kjenner til - det finnes også såkalte primærhanner som ser akkurat ut som rødnebb hele livet, og jeg skal avsløre hvordan de lurer systemet når vi ser nærmere på haremslivet lenger ned i artikkelen.

Hvordan og når skjer kjønnsskiftet hos blåstål og rødnebb?

Kjønnsskiftet hos blåstål og rødnebb er ikke styrt av en fast indre klokke alene, men utløses først og fremst av sosiale endringer i flokken. De fleste individene starter livet som hunner og gyter flere sesonger som rødnebb før en eventuell forvandling skjer. Når den dominante blåstålen forsvinner fra territoriet sitt, oppstår det et maktvakuum som tvinger frem en biologisk omstilling hos den høyest rangerte hunnen.

Tidslinjen for denne forvandlingen krever at fisken har nådd en viss modenhet og størrelse. Vanligvis skjer ikke kjønnsskiftet før rødnebben er minst 7 år gammel, og ofte skjer det i alderen mellom 7 og 13 år etter flere vellykkede gytesesonger. Det tar tid. Først må de største hunnene konkurrere seg imellom om hvem som skal overta tronen, og vinneren gjennomgår deretter en hormonell prosess som omformer eggstokkene til testikler.

Tidslinje for forvandlingen fra rødnebb til blåstål

Selve overgangen skjer trinnvis etter et ganske fast mønster i naturen: 1. Ungfisk og hunnfase (0-6 år): Fisken utvikler seg til en rødoransje rødnebb, vokser sakte på grunt vann i tareskogen og deltar i gyting som hunn. 2. Sosial utløser (fra 7 år og oppover): Den dominante blåstålen i området blir spist av predatorer, fanget eller dør av alderdom, slik at haremet står uten leder.

3. Maktkamp og hormonendring: Den største og mest dominante rødnebben jager bort rivaler, slutter å produsere egg og begynner å utvikle hannlige kjønnsorganer over noen uker. 4. Fargeskifte og territorieforsvar: Den oransje drakten byttes ut med intense blå striper, og den nye blåstålen tar over ansvaret for reirbygging og beskyttelse av haremet.

Haremsystemet hos leppefisk og rollen til de hemmelige primærhannene

En ferdig utvokst blåstål fungerer som en streng godseier som patruljerer et avgrenset territorium på hardbunn og forsvarer et harem bestående av flere rødnebb. Om sommeren bygger han reir av alger mellom steiner, utfører en rituell bryllupsdans og vokter eggene til de klekkes. Uten denne sosiale strukturen hadde hele systemet med fisk som skifter kjønn mistet sin evolusjonære hensikt.

Men husker du de snodige primærhannene jeg nevnte tidligere? Her er greia: ikke alle hanner har vært rødnebb først, for et lite mindretall fødes faktisk som hanner og beholder den rødoransje hunndrakten resten av livet. Jeg trodde lenge at disse fiskene bare var sterile blindpassasjerer i flokken. I virkeligheten bruker de trolig forkledningen sin til å snike seg helt inntil de fertile hunnene under gyteakten uten å bli jaget vekk av den sjalu blåstålen. Ganske sleipt!

Dette kalles en alternativ reproduktiv strategi, og det viser hvor rotete og fascinerende naturen egentlig er når man ser bak fasaden. Mens blåstålen bruker enormt med energi på å sloss, bygge reir og vise frem de knallblå fargene sine, satser primærhannen på kamuflasje for å føre genene sine videre i det skjulte.

Andre kjente fiskearter som skifter kjønn (protogyni vs. protandri)

Selv om blåstål og rødnebb er stjernene langs norskekysten, finnes det flere hundre fiskearter globalt som praktiserer sekvensiell hermafroditisme på ulike måter. Biologer deler dette hovedsakelig inn i to retninger: protogyni (først hunn, så hann) og protandri (først hann, så hunn). Hvilken strategi en art velger, handler nesten alltid om hvilken kroppsstørrelse som gir størst suksess i formeringen.

Mange tror at hvordan blåstål skifter kjønn skjer helt tilfeldig eller etter fiskens eget ønske. Feil. Hos arter der en stor hann kan monopolisere et helt harem, slik som hos leppefisk og papegøyefisk, lønner det seg å være hunn mens man er liten og skifte til hann når man blir stor og sterk nok til å sloss. Hos klovnefisk er logikken snudd helt på hodet, fordi den største fisken i sjøanemonen alltid er den eggleggende hunnen.

Da jeg først leste om klovnefisker etter å ha sett animasjonsfilmer som barn, gikk det opp for meg hvor urealistisk den kjente historien om Nemo egentlig er - i virkeligheten ville faren Marlin ha skiftet kjønn til hunn så snart moren forsvant, slik at den største gjenværende ungen kunne vokst opp til å bli hans nye hannpartner, og selv om dette høres bisart ut med menneskelige øyne, sikrer det at arten aldri står uten formeringsdyktige par i den trygge sjøanemonen sin.

Oppsummering: Hvorfor er kjønnsskifte så smart for fisk?

Kort sagt er kjønnsskifte hos fisk som blåstål og rødnebb en genial evolusjonær tilpasning som maksimerer antall avkom gjennom hele livsløpet. Ved å starte som rødnebb kan fisken produsere egg tidlig i livet uten å måtte kjempe om territorier mot gigantiske hanner. Når den senere vokser seg stor nok og plassen blir ledig, gir et skifte til blåstål muligheten til å befrukte eggene til et helt harem samtidig. Naturen kaster sjelden bort ressurser, og i havet er fleksibilitet ofte den beste oppskriften på overlevelse.

Sammenligning av ulike former for kjønnsskifte hos fisk

Blåstål og rødnebb (Protogyni)

• Starter som hunn (rødnebb) og skifter til hann (blåstål) ved høy alder og størrelse

• Sosialt styrt når den dominante hannen i haremet dør eller forsvinner

• Kystnære farvann i Nordøst-Atlanteren, inkludert Sør- og Vestlandet i Norge

• Dramatisk fargeskifte fra rødoransje til knallblått med mørk marmorering

Klovnefisk (Protandri)

• Starter livet som hann og forvandles til hunn når den blir størst i gruppen

• Når den dominante hunnen i sjøanemonen dør, tar den største hannen over plassen

• Tropiske korallrev i Stillehavet og Det indiske hav

• Beholder de samme oransje og hvite stripene, men øker merkbart i kroppsstørrelse

Korallkutlinger (Toveis skifte)

• Kan skifte kjønn frem og tilbake flere ganger gjennom voksenlivet

• Tilpasser seg raskt dersom to fisker av samme kjønn møtes i en korall

• Korallrev i varmere havstrøk der forflytning mellom koraller er risikabelt

• Små, ofte gjennomsiktige eller fargerike revfisk uten store kjønnsforskjeller

Fisketuren ved Grimstad som oppklarte mysteriet om rødnebb og blåstål

Sindre, en hobbyfisker på 34 år fra Grimstad, brukte somrene på å fiske med stang fra svabergene langs Sørlandskysten. Han hadde lenge irritert seg over at han bare fikk små, rødoransje fisker med svarte flekker på ryggen, mens kompisen hans stadig dro opp knallblå fisker fra samme sted.

Først trodde Sindre at han fisket på helt feil dybde og byttet agn fra reke til strandsnegl flere ganger uten å se en eneste blå fisk. Han følte seg ganske dum da han la ut bilde av fangsten i en lokal fiskegruppe for å spørre hva slags arter han egentlig hadde fått på kroken.

En erfaren sportsfisker forklarte ham at begge fiskene tilhørte nøyaktig samme art, og at den røde rødnebben på kroken hans faktisk var hunnen som en dag kunne bli til kompisens blåstål. Det gikk opp for Sindre at han hadde fisket midt i haremet til den ene store hannen.

Etter denne opplevelsen begynte Sindre å sette ut igjen de største rødnebbene og blåstålene han fanget ved moloen, slik at de lokale haremmene langs svaberget fikk beholde lederne sine og formere seg i fred.