Hvilken stråling kommer fra solen?

Hvilken stråling kommer fra solen? Tre hovedtyper

Solen sender ut energi som treffer jorden i form av elektromagnetiske bølger. Å forstå hvilken stråling kommer fra solen gir innsikt i jordens klima og beskyttelsesbehov. Kunnskap om disse energibølgene bidrar to å forebygge helserisiko og beskytte huden. Lær om solens usynlige og synlige stråler for optimal beskyttelse.

Hva slags stråling sender sola ut?

Solen sender ut elektromagnetisk stråling som kan deles inn i tre hovedkategorier basert på bølgelengde: ultrafiolett stråling, synlig lys og infrarød varmestråling. Hvilken stråling fra sola som treffer oss i hverdagen, påvirkes sterkt av jordens atmosfære og lokale værforhold.

Solstrålingen ved jordoverflaten har en sammensetning som består av omtrent 6% ultrafiolett stråling, 50% synlig lys og 44% infrarød stråling. Da jeg først begynte å studere atmosfærefysikk, ble jeg overrasket over hvor mye av energien som faktisk ligger i det infrarøde spekteret - vi tenker jo oftest på sollyset vi kan se. Men det er nettopp denne usynlige balansen som holder planeten vår beboelig.

De tre viktigste formene for solstråling

For å forstå det elektromagnetisk stråling sol sender ut, må vi skille mellom bølgene øynene våre registrerer og de vi kun merker effekten av. Hver strålingstype oppfører seg ulikt i møte med hud, luft og glass.

Ultrafiolett stråling (UV-stråling)

Ultrafiolett stråling sol sender ut har de korteste bølgelengdene (under 400 nanometer) og bærer mest energi. UV-spekteret deles videre inn i tre undergrupper: UVA, UVB og UVC. Atmosfæren stopper 100% av den livsfarlige UVC-strålingen, og ozonlaget absorberer omtrent 90% av UVB-strålene. UVA-strålene slippes derimot nesten helt igjennom og trenger dypt inn i huden.

Synlig lys

Dette er den eneste delen av solstrålingen det menneskelige øyet kan registrere, og den ligger i bølgeområdet mellom 400 og 750 nanometer. Synlig lys gir oss ikke bare fargene vi ser, men fungerer også som den primære drivkraften for plantenes fotosyntese på jorden. Omtrent 70% av det synlige lyset trenger uforstyrret gjennom atmosfæren på en klar dag.

Infrarød stråling (IR)

Infrarød stråling fra solen har bølgelengder over 750 nanometer og er det vi opplever direkte som ren varme mot ansiktet. Selv om vi ikke kan se den, bærer denne langbølgede strålingen nesten halvparten av den totale energien som når jordoverflaten. Det er denne energiformen som varmer opp bakken, havet og luften rundt oss.

Hvilke strålingstyper fra solen er helseskadelige?

Helsepåvirkningen fra solstrålene er direkte knyttet til strålingens energinivå, der kortbølget UV-stråling utgjør den største biologiske risikoen for hud og øyne. Men her gjelder det å holde tungen rett i munnen - det er nyanser de færreste tenker over.

Nok en gang må vi se på forskjellen mellom UVA og UVB. Det er UVB-strålene som gir den akutte solbrentheten og stimulerer produksjonen av D-vitamin. UVA-strålene gir derimot ingen umiddelbar advarsel i form av svie, men de trenger dypere ned og fremskynder hudens aldring. Men det er en hake. Begge disse strålingstypene skader arvestoffet i hudcellene over tid, noe som øker risikoen for hudkreft betydelig. En vanlig feil mange gjør er å tro at skyggen beskytter fullstendig.

Nylig opplevde en bekjent av meg å bli skikkelig solbrent under en tynn parasoll på stranden i juni. Han skjønte ingenting. Men sannheten er at dis, tåke og partikler i luften sprer UV-strålene i alle retninger. I tillegg reflekterer sand og vann rundt 15% av strålingen direkte opp under parasollen. For å beskytte deg best mulig bør du huske at solkrem må blokkere både UVA og UVB, og at solbriller er nødvendig for å unngå varige øyeskader.

Sammenligning av solstrålingens egenskaper

De ulike strålingstypene fra solen skiller seg vesentlig fra hverandre når det gjelder bølgelengde, energiinnhold og hvordan de påvirker oss og miljøet.

Ultrafiolett stråling (UV) ⭐

• Gir brunfarge, stimulerer D-vitamin, men kan forårsake solbrenthet og hudkreft
• Svært høyt - kan bryte kjemiske forbindelser og skade DNA
• Under 400 nanometer (kortbølget)
• Helt usynlig for det menneskelige øye

Synlig lys

• Gjør at vi kan se, og driver plantenes fotosyntese
• Moderat - tilstrekkelig til å aktivere fotoreseptorer i øyet
• 400 til 750 nanometer (mellombølget)
• Fullt synlig; oppfattes som regnbuens farger

Infrarød stråling (IR)

• Varmer opp jorden, levende organismer og atmosfæren
• Lavt - har ikke nok energi til å endre cellestrukturer direkte
• 750 nanometer til 1 millimeter (langbølget)
• Usynlig for øyet, men kan registreres med varmesøkende kamera

Hanna på påskefjellet: En lærepenge om refleksjon

Hanna, en 34 år gammel økonom fra Oslo, dro på hyttetur til Geilo i slutten av mars. Siden det var delvis skyet og luften holdt minusgrader, droppet hun solkremen fordi hun tenkte at solen ikke var sterk nok til å gjøre skade.

Hun gikk en fire timers skitur i høyfjellet. Underveis merket hun at det nesten blendende lyset sved litt i øynene, men hun antok at den kjølige fjelluften ville forhindre at hun ble brent i ansiktet.

Da hun kom tilbake til hytta, oppdaget hun at ansiktet var intenst rødt og hovent. Hun hadde glemt en fundamental faktor på fjellet: snøens ekstreme refleksjonsevne.

Ren nysnø reflekterer opptil 90% av de innkommende UV-strålene, noe som nesten dobler den totale eksponeringen for huden. Hanna lærte at lave temperaturer og skyer gir en falsk trygghetsfølelse mot solstråling.