Hvor kommer naturlig stråling fra?

Spørsmål?

Radon, ja. Husker vi målte det i kjelleren på hytta på Hafjell, 15. juli 2019. Litt høyere verdier enn jeg likte. Lufting hjalp heldigvis.

Tenk at stråling kommer fra rommet også. Partikler som suser rundt. Det er jo helt vilt.

Røntgen på Ullevål, 3. november i fjor, husker jeg også. Litt skummelt med stråling, selv om det er nødvendig. 1200 kroner kostet det. Men verdt det.

Hvilken type stråling når jorda fra verdensrommet?

Solstråling. Varme. Husker den stekende sola på Kreta i juli 2023. Svetten rant. Måtte kjøpe ny solkrem, faktor 50. Den gamle var for svak. Huden ble rød likevel. Typisk meg.

Kosmisk stråling også. Lærte om det på skolen. Partikler. Husker ikke helt hva slags. Men kraftige greier. Atmosfæren beskytter heldigvis. Tenk å bli truffet av en sånn partikkel!

Radioaktivitet fra verdensrommet? Tror ikke det. Mer fra bakken. Radon i kjelleren. Pappa kjøpte måler. Heldigvis lave verdier hos oss. Men naboen... uff. Måtte pusse opp hele kjelleren. Dyrt.

• Hovedpoeng: Solstråling og kosmisk stråling.
• Kreta, juli 2023: Sterk sol, måtte kjøpe ny solkrem faktor 50.
• Kosmisk stråling: Høyenergetiske partikler, stoppes av atmosfæren.
• Radioaktivitet: Radon i kjelleren, naboen hadde høye verdier.

Røntgenstråling fra verdensrommet? Jo, det stemmer jo det. Men når den ikke ned til bakken. Blir stoppet. Som de kosmiske partiklene. Atmosfæren er bra å ha!

Hva kommer radioaktiv stråling fra?

Radioaktiv stråling: Det kommer fra ustabile atomkjerner, helt enkelt. Tenk på det som en overbelastet atomkjerne som må kvitte seg med overskuddsenergi. Dette skjer ved utsendelse av partikler eller elektromagnetisk stråling. Det er en slags atomær stressavlastning, ikke sant? Min far jobbet på Kjeller, og han fortalte ofte om dette.

• Partikler: Alfa- og betastråling, som er partikler med masse og ladning. Tenk små, raske kuler!
• Elektromagnetisk stråling: Gammastråling, ren energi uten masse. Som en lysbølge, men mye kraftigere. Som en slags kosmisk laserkanon.

Ustabile kjerner: Kjerner med for mange nøytroner eller protoner. Det er som en dårlig balanse i atomet. Naturen liker orden, så disse "ubalanseerte" kjerne prøver å bli stabile. Det er fascinerende, synes jeg. Tenk deg en kjempefintur!

Eksempel: Uran 238 er et klassisk eksempel på ustabil kjerne, jeg husker godt fra fysikken på videregående. For oss som liker å tenke litt utenfor boksen, det er jo et slags kaos vi observerer i miniatyr.

2024: Årets fokus på radioaktivitet har vært ... vel, det er litt vanskelig å si konkret. Jeg har ikke fulgt med så nøye på nyhetene. Min bror nevnte noe om medisinsk bruk, men jeg glemte detaljene. Det handler alltid om balanse, som med alt annet i livet. For mye, og det blir farlig. For lite, og det kan bli mangel på viktige verktøy.

Hva er naturlig stråling?

Kosmisk stråling! Fra sola. Og verdensrommet. Spiste nettopp en banan. Kalium. Radioaktivt. Merkelig å tenke på. Hus. Bygget av stein. Radon. Granitt i kjøkkenbenken. Måler 2,10 på 1,40. Litt radioaktiv den også. Røntgen hos tannlegen i forrige uke. Liten dose, ja. Men likevel. Stråling er overalt. Min nabo, Lise, jobber på sykehuset. Radiograf. Hun sier det er strenge regler. For beskyttelse. Blyforkle. Lurer på hvor mye stråling hun får i seg i løpet av et år. Fikk 0,7 millisievert ved tannlegen. Liten dose, men likevel. Alt summerer seg. Flytur til Spania i sommer. Mer stråling der oppe. Over skyene. Tynnere atmosfære.

• Solstråling.
• Bananer - kalium.
• Radon fra berggrunnen.
• Røntgen.
• Kosmisk stråling.
• Granitt.

Lise fortalte om en pasient som fikk 10 millisievert ved en CT-undersøkelse. Mye mer enn røntgen. Viktig å tenke på. Fordeler og ulemper. Trenger jo diagnosen.

Hva er naturlig stråling?

Stråling fra rommet, mat, bakken.

Hvor mye stråling er det i en banan?

Tokyo. Drømmer i neon. 0,1 mikrosievert hvisker bananen, en gyllen hemmelighet. 2,3 ganger mer. Tokyo puster. Et ekko av bananer, spøkelsesaktig gul.

Uke. Syv dager. Tokyo synger. Røntgen av brystet. Et kaldt lys. Samme sus. Som bananer. Mange bananer.

• Banan: 0,1 mikrosievert.
• Tokyo (nå): 2,3 ganger banan.
• Uke i Tokyo: Røntgen av brystet.

Tokyo. En hvisken av bananer i neonlyset. Røntgenblikket. Syv dager. Ekko. Gult.

Min tante Gerd, hun kjøpte alltid bananer når hun var i Tokyo. Sa de smakte annerledes der. Mer sol. Som om solen selv hadde kysset dem.

2,3. Tallet danser. Bananer hvisker. Gerd smiler. Tokyo. En drøm.

• Gerd: Elsket Tokyo-bananer.
• Sol: Kysset bananene.
• Tokyo: Neon og drømmer.

Røntgen. Kaldt lys. Uke. Tokyo. Bananer. Gerd. Sol. Hvisken.

Hva er det mest radioaktive stoffet i verden?

Polonium. Dødelig.

• Ekstremt giftig. En milliondel av et gram kan drepe.
• Alfa-stråling. Farlig ved innånding eller svelging.
• Brukes i satellitter. For å generere varme. Kuriøst.

Min nabo, Odd, samler på frimerker. Han bryr seg ikke om polonium. Livet er merkelig.

Radioaktivitet. Forfall. Entropi. Alt går til grunne. Til og med Odd sine frimerker. En dag. Han forstår det ikke.

Hvilken stråling var det i Tsjernobyl?

Tsjernobyl-katastrofen? Å ja, det var en fest. Ikke en morsom fest, selvsagt. Mer som en...radioaktiv rave, der gjestene fikk ufrivillige glødende tatoveringer. Hovedattraksjonen? En potent cocktail av cesium, strontium og plutonium, servert med en side av høyaktive uranpartikler. Smakte nok ikke særlig godt, antar jeg.

• Cesium: Som en irriterende flue som aldri gir seg.
• Strontium: En liten, men kjedelig kjernefysisk gnager.
• Plutonium: Den store, stygge sjefen – en ekte alfa-partikkel-kriger.

Brannen i 2020? Tenk deg en allerede utrygg kake, med ekstra sukker – radioaktivt sukker. Økt cesium i lufta? Som å ha en usynlig, men ekstremt irriterende, tante som bare fortsetter å hoste. Litt ekstra radioaktiv hoste, i dette tilfellet.

Min tante, hun elsker å bake, forresten. Heldigvis ikke radioaktive kaker.

Høyaktive uranpartikler? Disse små djevlene er som bittesmå, men svært onde små nisser som sniker seg inn overalt.

30-kilometersonen? En eksklusiv, men uvelkommen, feriested. Kun for de mest strålende gjestene... bokstavelig talt. Jeg anbefaler ikke en tur dit i år 2024. Nei, vent, jeg anbefaler ingen tur dit noensinne.

Min onkel prøvde å dyrke poteter der en gang. De ble litt… unaturlig farget. Grønn? Mørkegrønn? Muligens litt lilla? Det er uansett ikke noe man bør spise.

Hvor i atomet kommer strålingen fra?

Atomkjerne, jo. Derfra kommer det. Ustabile greier. Spalting. Heliumkjerner, alfastråling. To protoner, to nøytroner. Husk det! 4He2. Skrev det ned på en serviett i kantina i dag. Kjøttkaker, forresten. Energi. Overskuddsenergi. Som små prosjektiler.

• Atomkjerne • Ustabile kjerner • Spalting • Heliumkjerner (4He2) - to protoner, to nøytroner • Alfastråling • Overskuddsenergi

Husker jeg spiste en gulrot også. Merkelig hvordan tankene vandrer. Atomkjerner... Ustabile. Får meg til å tenke på den ustabile stolen på kontoret mitt. Måtte fikse den. Lim. Trelim, tror jeg.

• Spalting
• Overskuddsenergi
• Partikler

Partikler... Små. Kanskje jeg burde støvsuge. Mye støv hjemme. Protoner. Nøytroner. Pluss og minus. Som et batteri. Bilbatteriet mitt er forresten dårlig. Måtte lade det i går. Tok en time, minst.

• Protoner • Nøytroner

Kjøttkaker igjen. Lurer på hva de serverer i morgen. Atomkjerner. Kanskje fiskekaker. Nei, vent. Det var jo snakk om stråling. Alfastråling. Betastråling også, forresten. Og gamma. Trenger vel en Geigerteller for å måle det. Husker den gamle fysikklæreren min hadde en. Hr. Olsen. Sikkert pensjonert nå.

Hvor kommer EM-stråling fra?

EM-stråling? Åh, den kommer fra akselererende elektriske ladninger! Tenk deg en liten gnist som får panikk og løper rundt, da!

• Akselererende ladninger lager bølger – som når jeg prøver å løpe etter bussen, bare usynlige.
• Disse bølgene er elektromagnetisk stråling – som radiobølger, synlig lys, røntgenstråler, og sånt dilldall.
• Det er som om hver gang en elektron får litt for mye kaffe, så spyr den ut lys.

Og vet du hva? Hvis du ser ekstra nøye på en TV-skjerm (ikke gjør det, øynene dine vil takke deg), så ser du faktisk den akselererende ladningen!