Hvor mange arter finnes det?

Hvor mange arter finnes det? Livets store gåte

Å forstå nøyaktig hvor mange arter finnes det gir oss viktig innsikt i jordens komplekse økosystemer og den skjøre naturen. Kunnskap om mangfoldet hjelper oss med å beskytte sårbare miljøer mot ødeleggelse. Les videre for å oppdage mer om dette spennende vitenskapelige arbeidet og utforske det fantastiske dyrelivet.

Hvor mange arter finnes det på jorden?

Det finnes anslagsvis 8,7 millioner arter på jorden, men vitenskapen har bare oppdaget og navnfestet rundt 2,16 millioner av dem. Dette betyr at et stort flertall av artene på kloden fremdeles ikke er oppdaget eller katalogisert.

Og her er det en ting de fleste overser - vi oppdager nye arter hvert eneste år, men tempoet i ødeleggelsen av naturtyper betyr at mange forsvinner før vi i det hele tatt rekker å registrere dem. Det er ganske vilt å tenke på at vi kjenner overflaten på andre planeter bedre enn det yrende mangfoldet i våre egne dypsehav og regnskoger.

Hvor kommer anslagene fra?

Forskere bruker komplekse modeller basert på taksonomiske mønstre for å beregne det totale artsantallet. Verdens naturvernunion (IUCN) holder oversikt over kjente arter i verden, og tallet på rundt 2,16 millioner kjente arter er det vi forholder oss til i dag. Likevel gjenstår det meste av jobben.

Når jeg først begynte å grave i disse tallene, ble jeg overrasket over hvor store mørketallene faktisk er, spesielt blant insekter, sopp og mikroorganismer. Det er en påminnelse om hvor lite vi egentlig vet om økosystemene som holder liv i planeten vår.

Artsmangfoldet i Norge: Hva vet vi?

Ifølge Artsdatabanken er det registrert knappe 47 000 ulike arter i norsk natur. Forskere tror imidlertid det finnes rundt 72 000 arter her til lands, noe som betyr at rundt 25 000 ukjente arter artsdatabanken gjenstår fremdeles å bli oppdaget.

Norsk natur kan virke oversiktlig, men den skjuler enorme hemmeligheter i alt fra dype fjorder til gammel skog og alpine områder. Hver sommer finner forskere nye sopparter og insekter som aldri før er beskrevet i Norge.

Hvorfor er det så vanskelig å finne alle artene?

Mange arter er ekstremt små, lever i utilgjengelige miljøer, eller ser så utrolig nøyaktig ut som andre arter at de bare kan skilles ved hjelp av DNA-analyser. Det krever enorme ressurser og dedikerte eksperter som bruker årevis på å kartlegge smale grupper av organismer.

Kjente versus uoppdagede arter

Kjent for vitenskapen (Verden)

1. Insekter, virveldyr og karplanter er best dokumentert
2. Rundt 2,16 millioner arter er formelt beskrevet og navngitt
3. Dokumentert gjennom internasjonale databaser og IUCN

Uoppdaget potensial (Verden)

1. Dypshavet, jordsmonnet og tropiske regnskoger
2. Opp mot 8,7 millioner arter totalt på jorden
3. Tid og mangel på taksonomer til å kartlegge raskt nok

Norsk natur (Artsdatabanken)

1. Omtrent 72 000 arter antas å finnes her til lands
2. Knappe 47 000 registrerte arter i Norge
3. Rundt 25 000 arter venter på å bli oppdaget i norsk fauna og flora

Kartleggingen i norsk skog

Botanikerne Lars og Ine tilbrakte en sommersesong i en vernet granskog i Trøndelag for å kartlegge sopp og insekter. De forventet å finne kjente arter, men møtte raskt på problemer med mangelfulle feltnøkler for små organismer.

Første forsøk på å artsbestemme vissesopp ved hjelp av tradisjonell mikroskoping stanset opp fordi variasjonene var for utydelige. De holdt på å gi opp og trodde funnene var verdiløse.

Etter å ha sendt prøvene inn til DNA-strekkoding, kom gjennombruddet: flere av soppene viste seg å være genetisk unike og potensielt ubeskrevne arter for norsk fauna.

Arbeidet resulterte i at to nye sopparter ble dokumentert i området, noe som understreker at selv godt gjennomforskede norske skoger fremdeles skjuler uoppdagete skatter.