Hvor mange dyrearter har dødd ut?

hvor mange dyrearter har dødd ut i verden

Å forstå hvor mange dyrearter har dødd ut krever grundig innsikt i historiske tap og biologisk mangfold.
Artsdatabanken kartlegger statusen for truede og forsvunne organismer i naturen.

Hvor mange dyrearter har dødd ut i Norge?

Totalt er 107 arter som ble vurdert i Norsk rødliste for arter klassifisert i kategorien regionalt utdødde (RE). Ingen av disse artene regnes som globalt utdødde, noe som betyr at de trolig fremdeles finnes i noen av våre naboland eller andre deler av verden.

Når vi snakker om utdøing i nasjonal sammenheng, er det viktig å skille mellom nasjonalt tap og total utryddelse. Spørsmålet om hvor mange dyrearter som har dødd ut vekker ofte bekymring, men tallene viser også at situasjonen kan endre seg mellom hver rødlistevurdering etter som ny kunnskap kommer til.

Utviklingen fra tidligere rødlistevurderinger

Tallet for utdødde arter har faktisk sunket sammenlignet med tidligere oversikter. I 2015 ble 114 arter regnet som regionalt utdødde i Norge, mot 107 i den nyere rødlistevurderingen fra 2021. Denne nedgangen skyldes sjelden at artene har gjenoppstått fra det blå.

Ofte handler det om at nye biologiske funn, bedre overvåking eller endret taksonomi viser at artene likevel har overlevd i små, gjemte populasjoner. La oss være ærlige - naturen er komplisert, og å holde oversikt over hver eneste mikroskopiske organisme er en herkulisk oppgave for forskerne.

Hvilke artsgrupper er hardest rammet?

Insekter og karplanter dominerer statistikken over tapte arter i norsk natur. Blant de regionalt utdødd re rødlista finner vi flest biller, etterfulgt av vepser, sommerfugler og ulike karplanter.

Det er en kjensgjerning at de minste organismene ofte lider mest under endringer i leveområder og inngrep i landskapet, selv om de store rovdyrene stjeler overskriftene i media.

Forståelse av regionalt utdødde arter mot global utdøing

Begrepet regionalt utdødd (RE) betyr at det er svært liten tvil om at arten har forsvunnet fra det norske vurderingsområdet. Likevel betyr ikke det at arten er borte for alltid fra planeten vår.

Mange arter som har status som utdødde i Norge, har levedyktige bestander like over grensen i Sverige, Finland eller Russland. Miljøforholdene endrer seg, og klimaendringer kan i noen tilfeller føre til at arter forskyver sine naturlige utbredelsesområder.

Dette skaper en kompleks debatt blant biologer om hvordan vi skal prioritere verneinnsatsen. Skal vi bruke begrensede midler på å forsøke å reetablere arter som har forsvunnet naturlig fra landet, eller heller redde dem som fremdeles kjemper for å overleve her?

Mørketall og usikkerhet rundt tapet av biologisk mangfold

En av de største utfordringene i norsk naturforvaltning er de enorme mørketallene. Av de titusenvis av kjente artene i landet, er bare en brøkdel vurdert i detalj.

Forskere anslår at det finnes tusenvis av sopper, insekter og virvelløse dyr som ennå ikke er oppdaget. Hvis en art dør ut før den i det hele tatt blir oppdaget og vitenskapelig beskrevet, vil den aldri dukke opp på noen rødliste.

Når vi ser på tall som 107 utdødde arter, representerer dette bare toppen av isfjettet for det faktiske tapet av biologisk mangfold som skjer i stillhet på tvers av skog, myr og ferskvann.

Sammenligning av rødlistekategorier for utdøing

Artsdatabanken bruker strenge kriterier for å vurdere risikoen for at arter forsvinner. Her er en oversikt over de mest sentrale kategoriene knyttet til tapt natur.

Regionalt utdødd (RE)

• Arten finnes som regel fremdeles i naboland eller andre verdensdeler.
• Ingen tvil om at arten er borte fra Norge som helhet.
• 107 arter vurdert under denne kategorien i den nyere oversikten.

Kritisk truet (CR)

• Artene henger i en tynn tråd og krever umiddelbare verneutiltak.
• Ekstremt høy risiko for å dø ut i nær framtid.
• Hundrevis av arter befinner seg i denne kritiske sonen.

Trolig utdødd

• Midlertidig status før en art eventuelt omklassifiseres til fullt utdødd.
• Arten er ikke observert på mange tiår, men håpet er ikke helt ute.
• Tjuetalls arter bærer denne uvisse merkelappen.

Hovedstadens tap: Historien om en sjelden bille

Ola, en friluftsentusiast og amatørbiolog i Oslo-området, lette i årevis etter en spesiell type dødvedbille som historisk hadde tilhold i gamle eikeskoger rundt bymarka.

Første forsøk på å finne den i gamle lier ga null resultat. Skogrydding og utbygging hadde spist opp de intakte leveområdene dens.

Etter grundige studier av gamle artsdatakilder innså han at arten for lengst var erklært regionalt utdødd i Norge, selv om den fantes i små lommer i Sør-Sverige.

Innsikten endret hans syn på lokal naturforvaltning - han skjønte at vern av enkelttrær ikke hjelper hvis hele det økologiske rammeverket bryter sammen.