Hvor mye snø er 10mm nedbør?

Hvor mye snø er 10mm nedbør: 1 mm vs 1 cm regnestykke

Å forstå hvor mye snø er 10mm nedbør hjelper deg å planlegge vinterhverdagen og måking. Værforholdene påvirker det endelige resultatet betydelig. Lær de meteorologiske prinsippene for å unngå overraskelser når vinterstormen treffer.

Hvor mye snø er 10mm nedbør i praksis?

Svaret på hvor mye snø 10mm nedbør gir avhenger av flere faktorer som temperatur og luftfuktighet, men en god tommelfingerregel snø mm for nysnø er at 1 millimeter nedbør tilsvarer omtrent 1 centimeter snø. Dette betyr at 10 millimeter nedbør vanligvis legger seg som et lag på rundt 10 centimeter snø på bakken når temperaturen ligger like under frysepunktet.

La oss være ærlige: værmeldingen kan være utrolig forvirrende om vinteren. Du ser på varselet, leser 10 millimeter, og tenker at det knapt er synlig. Men der tar mange feil. Millimeter nedbør oppgis alltid i smeltevann - altså hvor høyt vannet ville stått hvis snøen smeltet i en målesylinder.

Første gang jeg flyttet i eget hus, ignorerte jeg et slikt varsel helt, våknet opp en halvtime før jobb, og fant oppkjørselen nedsnødd til anklene. Det er imidlertid én kritisk feilvurdering nesten alle huseiere gjør når de bare ser på centimeterne - jeg skal avsløre nøyaktig hva det er i seksjonen om takbelastning lenger ned.

Hvorfor oppgis nedbør alltid i millimeter vann på værmeldingen?

Nedbør oppgis alltid i millimeter vann på værmeldingen fordi snødybden på bakken endrer seg fra time til time. Vind flytter snøen rundt, og egenvekten gjør at nysnøen raskt synker sammen (komprimeres). Ved å måle selve vannmengden får man et nøyaktig tall som kan sammenlignes uansett værtype. Enkelt og greit.

Når vi snakker om omregning nedbør til snø, bruker vi altså vanninnholdet som grunnmur. Én millimeter regn betyr nøyaktig én liter vann fordelt utover én kvadratmeter (1 m2). Når dette vannet fryser tolk snøkrystaller i skyene, fanger krystallene store mengder luft mellom seg. Dermed øker volumet dramatisk - ofte opptil ti ganger eller mer før det treffer bakken.

Hvordan påvirker temperatur snøens tetthet og snømengde ved 10 mm nedbør?

Temperaturen påvirker snøens tetthet og vekt i stor grad, noe som avgjør hvor mye er 10 mm nedbør i snø faktisk gir i oppkjørselen. Mens 10 millimeter nedbør ved null grader ofte bare gir noen få centimeter våt sludd, kan nøyaktig samme nedbørsmengde i streng kulde vokse til over 20 centimeter luftig puddersnø.

Sjelden ser man en faktor som endrer måkejobben så radikalt som et par varme- eller kuldegrader. I virkeligheten fungerer luften som en svamp for iskrystallene. Når det is skikkelig kaldt - la oss si rundt 10 minusgrader eller kaldere - henger krystallene dårlig sammen og pakker inn enormt mye luft. Da svulmer snøen opp. Er det derimot mildvær rundt 0 grader C, smelter krystallene delvis på vei ned og klistrer seg tett sammen.

Forskjellen på bakken er enorm: Våt snø og sludd (rundt 0 til 1 grad C) har høy tetthet med mye vann, og her gir snømengde 10 mm nedbør ofte bare 3 til 5 centimeter tung, kram snø. Ved vanlig nysnø (rundt -1 til -5 grader C) gjelder standard tommelfingerregel, slik at du får omtrent 10 centimeter jevn snø. I tørr snø og sprengkulde (under -10 grader C) inneholder krystallene opptil 95 prosent luft, og da kan 10 mm nedbør gi alt fra 15 til 30 centimeter fjærlett puddersnø.

Dette neste punktet overrasker de fleste som gruer seg til å gå ut med snøskuffa.

Hvor mye snømengde må faktisk måkes - og hva med vekten på hustaket?

Når du skal vurdere arbeidsmengden med snøskuffa eller snølasten på hustaket ut fra nedbørstallene, handler det egentlig om vekt fremfor dybde. Uansett om 10 millimeter nedbør legger seg som 5 centimeter våt sludd eller 20 centimeter tørr puddersnø, tilfører det nøyaktig 10 kilo vekt per kvadratmeter.

Husk den kritiske feilvurderingen jeg nevnte tidligere: folk ser seg blinde på hvor mange centimeter snø som ligger på taket, men glemmer at vekten styres direkte av millimeterne med nedbør som har falt. Én millimeter nedbør tilsvarer én liter vann per kvadratmeter, og én liter vann veier nøyaktig ett kilo. Så enkelt er regnestykket. Når det kommer 10 mm nedbør som snø på et vanlig hustak på 100 kvadratmeter (100 m2), øker vekten på takkonstruksjonen med 1 000 kilo - altså ett helt tonn - i løpet av noen få timer.

Nøyaktig vektbelastning per kvadratmeter på tak og gårdsplass

Mange guider sier at man bør vente med snømåking til det slutter helt å snø, men etter flere vintre med stiv rygg har jeg funnet ut at det ofte er mye lurere å måke to ganger underveis hvis det meldes våt snø. For noen år siden ventet jeg til et mildværssnøfall på 15 millimeter var over før jeg gikk ut, og da hadde den våte snøen pakket seg så hardt i bunnen at armene verket og korsryggen skrek etter bare ti minutter med skuffa, mens svetten rant nedover ryggen i kulda - en tabbe jeg aldri gjør igjen.

Ved tørr snø kan du derimot fint vente til alt har lagt seg.

Nøyaktige nasjonale tall for alle lokale snøtyper varierer, men typiske målinger viser at gammel snø som har ligget gjennom several runder med mildvær og frost ofte veier betydelig mer per kubikkmeter (m3) enn fersk nysnø. Mens tørr nysnø gjerne veier rundt 50 til 100 kilo per m3, kan våt og pakket snø veie mer enn tre til fire ganger så mye. Har du et eldre hus eller en flat hyttetak-konstruksjon, er det derfor summen av millimeter nedbør gjennom vinteren (og ikke bare dagens snødybde i centimeter) som avgjør når du må frem med takraka.

Sammenligning: Hvordan 10 mm nedbør oppfører seg ved ulik temperatur

Våt snø og sludd (Rundt 0 grader C)

Cirka 3 til 5 centimeter på bakken

Solid snøskuffe i metall eller kraftig to-trinns snøfreser

Tung, kram og fuktig - perfekt for snøballer, blytung å måke

10 kilo per m2 (høy tetthet, pakker seg raskt)

Normal nysnø (-1 til -5 grader C)

Cirka 10 centimeter (standard 1:10 tommelfingerregel)

Vanlig bred snørydder (snøskyffel) eller elektrisk snøfreser

Jevn og relativt lett å skyve unna før den tråkkes ned

10 kilo per m2 (moderat tetthet)

Tørr puddersnø (Under -10 grader C)

Cirka 15 til 30 centimeter (opptil 1:20 eller mer i sprengkulde)

Bred snøskyffel eller kost for trapper og mindre flater

Fjærlett og luftig - blåser lett rundt og lager snøfonner

10 kilo per m2 (lav tetthet, men stort volum)

Hyttetaket på Lillehammer: Da 10 millimeter ga helt feil forventning

Anders, en 42 år gammel tømrer fra Drammen, sjekket værmeldingen for familiehytta ved Sjusjøen i januar. Det var meldt 10 mm nedbør over to dager ved rundt 12 minusgrader, og han tenkte at 10 centimeter snø knapt var verdt å kjøre opp for å måke.

Da han kom opp fredag kveld, rakk den tørre puddersnøen ham nesten til knærne - nærmere 25 centimeter hadde lagt seg i oppkjørselen. Han prøvde først å kjøre rett inn med stasjonsvogna, men ble stående bom fast i en snøfonn som vinden hadde samlet foran porten.

Etter å ha gravd frem bilen i bitende kulde, innså han at 1:10-regelen kun gjelder ved mildere frost. I sprengkulda hadde krystallene pakket inn dobbelt så mye luft som normalt.

Heldigvis var selve måkingen unnagjort på 20 minutter med en bred snøskyffel fordi snøen var fjærlett. Anders sjekker nå alltid både nedbør i millimeter og nøyaktig temperatur før han vurderer snødybden på fjellet.