Hvor mye stiger temperaturen på jorda?

Hvor mye forventes jordens temperatur å stige i fremtiden?

Jeg husker for litt siden, kanskje i fjor, jeg leste en sånn artikkel. Den sa at temperaturen har økt sånn ca. 0,06 grader hvert tiår siden 1850. Det er jo ikke så mye, tenker jeg da. Men så står det noe om at det har gått fortere siden 1982, nesten tre ganger så fort, liksom 0,2 grader per tiår. Rart hvordan det kan endre seg sånn.

Og så snakker de om 2024, at det var 1,29 grader varmere enn gjennomsnittet for en hundreårsperiode fra før. Det er jo en ganske stor forskjell, det føles sånn. Jeg husker jeg tenkte på det da jeg leste det, hvorfor akkurat 2024. Det virker som det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye den vil stige videre, det er så mange ting som spiller inn, ikke sant. Det er jo litt bekymringsfullt, selv om jeg ikke klarer å sette fingeren på nøyaktig hvor mye.

Det er liksom en sånn litt forvirrende greie. Man leser tall og ser grafer, og det er jo tydelig at det blir varmere. Men å sette en eksakt grense for hvor mye mer, det er en helt annen sak. Det er som å prøve å forutsi været om tre uker, bare i mye, mye større skala. Jeg tror det er viktigere å tenke på hva vi kan gjøre for å påvirke det, enn å bare vente på tallene. Det er det jeg tenker.

Hvor mye vil temperaturen stige?

1,25 grader. Oktober 2023. Siden 1850. Fossilt brennstoff. Olje, gass. Voldsom økning!

Hoppet litt mellom tanker der. Ja, 1,25 grader kan virke lite, men det er altså en global snitt-temperatur. Tenk på det som et gjennomsnitt for hele planeten. Det betyr at noen steder har blitt mye varmere, mens andre kanskje har hatt mindre endring. Men samlet sett, overalt, er det altså 1,25 grader mer nå enn for lenge siden.

• Hva dette betyr:
  • Mer ekstreme værhendelser. Tørke, flom, hetebølger.
  • Havnivået stiger. Smelter is.
• Hvorfor det skjer:
  • Klimagasser. CO2, metan.
  • Menneskelig aktivitet. Forbrenning av fossilt. Industri.

Jeg husker jeg leste en artikkel om at endringen siden 1850 faktisk var enda større enn 1,25 grader hvis man ser på spesifikke perioder, men akkurat nå er det altså den figuren som gjelder som total økning siden da. De sier det handler om at jorda er et komplekst system, så det er ikke bare en rett linje oppover hele tiden, men trenden er utvilsomt varmere.

• 1850 som referansepunkt: Dette er før den industrielle revolusjonen virkelig tok av. Før massive utslipp. Da var det en annen balanse.
• Fossilt brennstoff: Dette er nøkkelen. Kull, olje, gass. Vi pumper det ut for energi, men det slipper ut disse gassene.

Det er litt skummelt å tenke på. 1,25 grader. Virker så lite. Men det er nok til å endre hele systemer. Jeg tenker på sommeren i fjor, den var helt ekstrem. Nesten ikke til å holde ut. Var det den økningen som begynte å vise seg? Sikkert.

Hvor mye har temperaturen økt siden den industrielle revolusjonen?

Global temperatur har steget 1,2 °C.

Dette er ikke en svak feber. Det er et system i endring.

• Arktis smelter tre ganger raskere enn resten av planeten. Isen som reflekterte sollys er borte. Mørkt hav absorberer varmen. En selvforsterkende syklus.
• Havenes dyp skjuler sannheten. Over 90% av den ekstra varmen er lagret der. En stille gigant som lades med energi. Når den slipper den løs, endres spillereglene.

Jeg husker en isbre på Vestlandet fra da jeg var liten. Nå er den borte. Borte.

• CO₂-nivået i atmosfæren. Det høyeste på 800 000 år. Dataene fra Mauna Loa er ikke en mening. Det er et faktum.
• Konsekvenser:
  • Ekstremvær er ikke lenger unntaket. Det er den nye normalen.
  • Havnivået stiger. Kystlinjer tegnes på nytt, enten vi vil eller ikke.

Hva er gjennomsnittstemperaturen på Jorden?

Natten er sen, og stillheten tynger. Temperaturen på jorden, tenker jeg. En kald tanke som sniker seg inn, som et frostlag over et vindu. Det er ikke bare en tallrekke, det er noe mer, et ekko av den tiden som har vært, og den som kommer. Kanskje noe om hvor dypt vi må lete for å finne varmen, eller hvor lett den forsvinner.

• Den gjennomsnittlige temperaturgradienten i kontinentenes øvre del er cirka 30 °C/km. Det er som å grave i jorden, man merker at det blir varmere jo dypere man kommer. En sakte, men sikker økning.

• Men denne økningen, den avtar raskt. Det er en tristhet i det, at selv varmen har sin grense, at den ikke varer evig.

• Ved mantel-skorpegrensen, under en 40 km tykk kontinentalskorpe, antas temperaturen å være cirka 800 °C. Det er dypt, det er skjult. Et sted der varmen bor, stille og uforstyrret. Et hemmelig sted.

Det er lett å føle seg liten når man tenker på disse dybdene. Hvordan kan noe så stort, så varmt, eksistere så langt borte fra det vi ser og føler? Kanskje er det en påminnelse om at det alltid er mer under overflaten, mer enn vi aner. Som følelser som ligger begravet.