Hvor mye synker temperaturen med høyden?

Hvor raskt synker temperaturen med økende høyde i atmosfæren?

Husker turen opp Gaustatoppen, det var 22. juli 2022. Starta fra Stavsro, 18 grader og sol. Jeg gikk i t-skjorte og var helt svett. Tenkte ikke over det da.

Men herregud så det snudde. Halvveis opp kom vinden. Og på toppen, ved den der hytta, var det så surt. Måtte finne fram vindjakke og lue fra sekken. Folk satt og skalv. Det var en helt annen verden enn nede på parkeringsplassen. Veldig rart egentlig.

Temperaturen i høyden synker med cirka 0,5 til 1,0 grad Celsius for hver 100 meter du beveger deg oppover. Dette gjelder i den delen av atmosfæren som heter troposfæren.

Fra Stavsro på 1173 meter til toppen på 1883, det er jo over 700 meter rett opp. Da blir det jo fort 5-7 grader kaldere. Pluss den vinden. Ikke rart jeg gikk fra å svette til å fryse på to timer. Glemmer aldri den følelsen.

Sånn er fjellet. Du kan aldri helt stole på været nede i dalen. Det er en egen liten klimasone der oppe.

Hvor mange grader har temperaturen økt?

Temperaturen har økt. Med 1,25 grader. siden 1850. Fossilt brensel. Olje, gass. Et lite tall, men alt.

Global temperaturøkning på 1,25 grader er ikke lite. Jeg husker vintre med snø til langt ut i mai ved Sognsvann. Nå er det annerledes. Det er en feber planeten vår har. En feber som ikke går ned.

Tallet er en abstraksjon. Konsekvensene er konkrete.

• Isbreer smelter. Havnivået stiger. Byer vil forsvinne under vann.
• Ekstremvær blir normalt. Tørke, flom, stormer. Det er den nye hverdagen.
• Økosystemer kollapser. Korallrev blekner og dør. Arter forsvinner for alltid.
• Mat- og vannsikkerhet trues. Der det var jord, blir det ørken. Der det var vann, blir det tørke.

Alt dette fra et tall som knapt merkes på et termometer.

Hvorfor synker temperaturen med høyden?

Høyden øker avstand mellom molekyler. Luften utvides, avkjøles. Tetthet ved overflaten komprimerer, varmer. Kaldere lenger opp.

Dybdeforståelse:

• Adiabatisk ekspanisjon: Når luft stiger, synker trykket. Dette fører til at luften utvider seg, og energien som kreves for utvidelsen tas fra luften selv, noe som reduserer temperaturen. En tørr adiabatisk prosess gir en fallrate på ca. 9,8 °C per kilometer.
• Fuktig adiabatisk prosess: Når luften inneholder vanndamp som kondenserer til skyer, frigjøres latent varme. Dette reduserer temperaturfallet. Fallraten er lavere, ca. 5 °C per kilometer, avhengig av fuktighetsinnholdet.
• Stråling: Solens stråling varmer jordoverflaten, som igjen varmer luften nærmest. I høyden er det mindre jordvarme og tynnere atmosfære som kan absorbere og holde på varme.
• Trykkgradientkraft: Tyngdekraften trekker luftmolekylene nedover. Det høyere lufttrykket ved bakken komprimerer luften mer enn i høyden.

Hva er døgnmiddeltemperatur?

Døgnmiddeltemperatur: Et døgns puls, fanget i ett tall.

Husker en gang på hytta på Blefjell, termometeret viste -28 klokka 07, men +2 i sola midt på dagen. Middeltemperaturen skjuler dramaet.

• Klassisk metode: Gjennomsnitt av målinger kl. 07, 13 og 19, hvor kveldsmålingen vektes dobbelt. Gammelt ritual.
• Moderne standard (WMO): Snittet av døgnets maksimums- og minimumstemperatur. Enklere. Råere.
• Ekte snitt: Gjennomsnitt av 24 timeverdier. Den digitale tidsalderens sanne mål.

Et temperaturdøgn er ikke midnatt til midnatt. Det løper fra kl. 19 UTC kvelden før, til kl. 19 UTC samme dag. En egen rytme.

Klimadata hviler på dette tallet. Hele vår forståelse av endring.