Hvordan merker man gule stafylokokker?

Åh, gule stafylokokker... Tenk at noe så lite kan gjøre så mye skade. Man merker dem jo nesten aldri, liksom. Jeg husker bestemor fortalte om en nabo som fikk en skikkelig stygg infeksjon etter en kneoperasjon – de mistenkte gule stafylokokker, forferdelig. Det var fælt å høre om. Blir man bærer uten å vite om det? Det er jo litt skummelt, ikke sant? Jeg lurer på hvor vanlig det egentlig er. Jeg har hørt noe om at kanskje en av ti personer er bærer, men det er jo bare et tall jeg har hørt. Kanskje det er mer, kanskje mindre?

Poenget er vel at du merker det stort sett ikke før det blir et problem. De sitter der, stille og rolig, som små, usynlige bomber, inntil de får muligheten til å eksplodere, så å si. Det er jo først når de kommer seg inn i kroppen på ordentlig, for eksempel gjennom et kutt eller en operasjon, at det blir trøbbel. Da kan det bli infeksjon, og det kan bli skikkelig ille, ja. Tenk å gå rundt og være bærer uten å vite det, og så plutselig… bang! Det er det som er så ubehagelig med hele greia. Det er jo ikke som en forkjølelse, du kjenner det ikke komme snikende. Det bare er der, plutselig. Det er kanskje derfor man sjekker for det før operasjoner? For å hindre akkurat det? Ja, det må det vel være. Skummelt, men viktig, vet du.