Hvordan oppstod den kaledonske fjellkjeden som vi kan finne rester av i Norge?

Hvordan oppstod den kaledonske fjellkjeden?

Fjellkjeden oppstod ved at kontinentene Baltika og Laurentia krasjet sammen i ordovicium- og silurtiden. Landmassene presset mot hverandre med enorm kraft og skapte fjell på størrelse med dagens Himalaya.

Hvordan oppstod den kaledonske fjellkjeden?

Den kaledonske fjellkjeden oppstod ved at de to gamle kontinentene Baltika og Laurentia krasjet sammen i ordovicium- og silurtiden for omtrent 425 til 400 millioner år siden. Denne enorme kollisjonen skjedde da urhavet Iapetus lukket seg over millioner av år med kontinuerlig kontinentaldrift.

Slik foregikk den gigantiske kollisjonen

Platene beveget seg mot hverandre inntil havbunnen mellom dem sank ned i jordskorpen. Landmassene presset deretter mot hverandre med enorm kraft, noe som resulterte i en voldsom oppfolding av jordskorpen. De nye fjellene som reiste seg var på størrelse med dagens Himalaya, og restene av dem utgjør i dag store deler av det norske høyfjellet.

Geologisk utvikling og Norges fjell

Gjennom hundrevis av millioner år har vær, vind og elver ufortrødent slitt ned de opprinnelige toppene. I dag finner vi den kaledonske fjellkjede norge igjen som fundament i store deler av Norges landskap. Landskapet vi ser i dag er altså restene etter en av jordklodens mest dramatiske fjellkjededannelser.

Sammenligning av gamle og nye fjellkjeder

Den kaledonske fjellkjedefoldingen

- Omtrent 400-425 millioner år gammel

- Kollisjon mellom Baltika og Laurentia

- Sterkt nedslitt av erosjon og værforhold

Himalaya-fjellkjeden

- Om lag 50 millioner år gammel

- Kollisjon mellom India og den eurasiske platen

- Høye, aktive topper som fortsatt vokser

Geologiske spor i det norske landskapet

Geologer i Norge har brukt tiår på å kartlegge de gamle skyvedekkene som stammer fra kollisjonen mellom Baltika og Laurentia.

For en vanlig turgåer kan det virke uvirkelig at fjellene vi går i, en gang lå på bunnen av et urhav eller ruvet like høyt som verdens tak.

Studier av bergartene viser tydelige tegn på ekstremt høyt trykk og temperatur fra den gangen kontinentene dundret sammen.

Dette gir oss en unik forståelse av hvordan jordens overflate forandrer seg over geologiske tidsepoker.