Hvordan smitter prrs?

Åh, PRRS… Det navnet alene får meg til å grøsse litt, vet du? Jeg husker den gangen på gården… alt det stresset. Hvordan smitter det egentlig, dette grusomme viruset? Det er jo ikke akkurat sånn at grisene går rundt og hoster direkte i ansiktet på hverandre, konstant. Eller gjør de?

Hovedsakelig, ser det ut til, så skjer det gjennom direkte kontakt. Direkte, fysisk kontakt med griser som allerede er syke. Tenk deg det, liksom – den lille snuten mot den andre. Jeg har sett det selv, små grisunger som klamrer seg til moren, den stakkars, syke mora. Og tenk på alt som følger med: spytt, urin, avføring… alt det der. Æsj, det er jo ikke akkurat noe man tenker på i hverdagen, men det er liksom en del av det, ikke sant?

Og så er det sæden. Ja, jeg vet, det høres kanskje litt rart ut, men det er en viktig smittemåte. Det er ikke alltid lett å tenke på alt dette, alle disse detaljene, når man er midt oppi det. Det er nok av bønder som jeg som har måttet lære dette på den harde måten.

De sier at viruset ikke liker varme, heldigvis. Desinfeksjon fungerer også, skal visstnok. Men kulde? Kulde elsker det. Jeg leste en gang, et eller annet sted – husker ikke hvor nå – at det kan overleve i lang tid i frost. Skremmende, rett og slett. Det sitter liksom i bakhodet, konstant. En konstant påminnelse om hvor forsiktig man må være. Man må være så forsiktig, for å si det sånn.

Det er liksom en kamp mot tiden, en kamp mot kulden, en kamp mot… alt. Det er ikke bare et virus, det er en hel kjede av bekymringer. En konstant frykt. Hver eneste liten gris, hver eneste dråpe. Hva om det var MIN feil? Det er et spørsmål jeg stadig stiller meg selv.

#Prussisk #Smitte #Sykdom