Hvorfor er fremmede arter et problem?

Hvorfor er fremmede arter et problem? Stor risiko

Å forstå hvorfor er fremmede arter et problem beskytter det biologiske mangfoldet i naturen. Uten riktig kunnskap om spredningsrisiko risikerer man alvorlige økologiske konsekvenser for sårbare økosystemer. Les videre for å lære om de reelle truslene disse artene utgjør for naturforvaltningen.

Hva gjør uinviterte arter med naturen?

Fremmede arter kan ha en ødeleggende effekt på naturen i sitt nye leveområde (2). Når planter eller dyr blir flyttet til steder der de ikke hører hjemme, mangler de ofte naturlige fiender. Dette gjør at de kan spre seg ukontrollert, endre hele økosystemer og bære med seg farlige parasitter eller sykdommer (2). Virkningen av en slik biologisk invasjon kan være subtil i starten, men over tid blir de konsekvenser av fremmede arter dype og irreversible.

Rundt 65 prosent av de registrerte fremmede artene utgjør heldigvis lav eller ingen kjent risiko for naturen. Det betyr imidlertid at en betydelig andel har et stort skadepotensial. Totalt er det vurdert over 2.300 fremmede arter, og nesten 20 prosent av disse faller inn under kategoriene høy risiko eller svært høy risiko. Problemet er i sterk vekst. Faktisk har nærmere 40 prosent av artene som ble revurdert fått en mer alvorlig risikostatus på grunn av økt spredning eller ny kunnskap. ^[3]

Hvordan påvirker fremmede arter det biologiske mangfoldet?

Tydelige konsekvenser av fremmede arter oppstår når uønskede arter etablerer seg utendørs, og det starter en intens og urettferdig kamp om ressursene. De opprinnelige artene mister tilgang på lys, næring og fysisk plass. Noen fremmede planter skiller ut kjemikalier i jorda som hindrer andre vekster i å spire, mens aggressive fremmede dyr jakter direkte på sårbare lokale arter.

Konsekvensene strekker seg langt utover hagegjerdene. Fremmede skadelige arter i Norge påvirker nå minst 153 truede arter negativt, en dramatisk økning fra bare noen år tilbake.^[4] Globale analyser tegner et enda mørkere bilde av situasjonen. Det anslås at skadelige fremmede arter har spilt en avgjørende rolle i over halvparten av alle kjente utryddelser av planter og dyr på verdensbasis. Det er en ubehagelig sannhet.

Sykdomsspredning og genetisk forurensning

Utover direkte konkurranse fungerer nykommerne ofte som biologiske trojanske hester (2), noe som tydelig viser hvorfor er fremmede arter et problem. De bringer med seg mikroorganismer, sopp og parasitter som de selv er immune mot, men som rammer den lokale floraen og faunaen brutalt (2, 1.1.6). Et velkjent eksempel er krepsepest og lakseparasitter som truer sårbare vassdrag. I tillegg kan nære slektninger krysse seg med hjemmehørende arter (2). Dette visker ut de unike genetiske egenskapene til de opprinnelige bestandene og svekker deres langsiktige overlevelsesevne (2).

Klimaendringene fungerer som en katalysator

Det er en klar sammenheng mellom et varmere klima og spredningen av uønskede organismer. Tidligere fungerte de kalde vintrene våre som en naturlig barriere som hindret mange sørlige arter i å overleve vinteren utendørs. Nå svikter dette forsvaret. Men det finnes en uventet nyanse i hvordan dette utspiller seg.

Klimaendringene påvirker risikovurderingen for hele 811 fremmede arter.^[5] Uten de pågående temperaturendringene ville disse hatt vesentlig lavere evne til å invadere eller skade naturen. Jeg pleide å tenke at milde vintre bare handlet om kortere skisesonger. Men etter å ha sett hvordan arter som klamremaneten plutselig eksploderer i antall langs kysten vår, forsto jeg alvoret. Det endrer spillereglene for naturforvaltningen fullstendig.

Risikokategorier for fremmede arter

Svært høy risiko (SE)

- Viser stor negativ påvirkning på lokale arter, naturtyper eller sårbare økosystemer

- Har en ekstremt effektiv og rask reproduksjon samt stor geografisk spredning i naturen

- Kjempebjørnekjeks, hagelupin, prydbringebær og stillehavsøsters

Høy risiko (HI)

- Har dokumentert merkbar negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet

- Viser moderat til høy spredning og klar evne til å etablere seg stabilt over tid

- Klamremanet og kanadagullris

Lav eller ingen kjent risiko (LO/NK)

- Har minimal, ubetydelig eller ingen registrerbar negativ effekt på hjemmehørende natur

- Har svært begrenset evne til å formere seg utendørs eller tåler klimaet dårlig

- Mange tradisjonelle hageplanter og landbruksvekster som holder seg i kulturlandskapet

Hageeierens kamp mot ugresset i Moss

Thomas, en ivrig hageeier i Moss, kjøpte en eldre enebolig og ønsket å skape et fristed for bier og pollinerende insekter. Han la merke til en robust plante med vakre, lilla blomsterklaser som spredte seg raskt i skråningen bak garasjen.

Først tenkte han det bare var dekorativt og lot den vokse fritt for å spare tid på luking. Men etter to somre innså han tabben da lupinene hadde kvalt absolutt alt av lokale markblomster og spredd seg langt inn i naboskogen.

Han prøvde å grave dem opp, men røttene var dype, og jorda var allerede full av frø som spirte på nytt. Gjennom råd fra det lokale naturvernforbundet skjønte han at han måtte slå plantene systematisk før frøkapslene åpnet seg.

Etter tre år med iherdig og målrettet slått var bestanden redusert med rundt 80 prosent, noe som lot den opprinnelige hvitveisen og blåveisen vende tilbake til skogkanten.