Hvorfor lager gresshopper så mye lyd?

Den store misforståelsen: Gresshopper og den øredøvende serenaden

Det svirrer en myte i sommerlufta, en myte om gresshopper som fyller enger og hager med sin intense sang. Men sannheten er mer nyansert, og involverer en liten identitetsforvirring. For mens gresshopper absolutt lager lyd, er det ikke de som står bak den øredøvende konserten som kan nå over 90 desibel. Den skyldige er en slektning: sikaden.

Gresshopper produserer lyd ved å gni bakbeina mot vingene, eller ved å gni vingene mot hverandre. Denne lyden, ofte beskrevet som en sirring eller skurring, tjener til kommunikasjon, men er relativt diskret sammenlignet med sikadenes kraftfulle sang.

Sikadene, derimot, har utviklet et sofistikert instrument innebygd i kroppen. De har spesielle membraner kalt tymbaler, plassert ved basis av bakkroppen. Ved å vibrere disse membranene med kraftige muskler, skaper hannsikadene en høyfrekvent, pulserende lyd som kan bære over lange avstander. Denne imponerende lyden, som kan minne om en høyfrekvent sirene eller et elektrisk summende, har ett hovedformål: å tiltrekke seg hunner.

Så hvorfor forveksler vi ofte disse to insektene og deres lydbilder? Både gresshopper og sikader er aktive i sommermånedene, og begge er kjent for sine lydsignaler. Dessuten kan den generelle betegnelsen "gresshopper" i dagligtale noen ganger brukes litt upresist om ulike insekter som hopper og lager lyd.

Det er likevel viktig å skille mellom disse to fascinerende insektgruppene. Gresshoppenes diskrete sirring er en del av et subtilt kommunikasjonssystem, mens sikadenes kraftige sang er et imponerende evolusjonært mesterverk designet for å overdøve konkurrenter og kapre hunnenes oppmerksomhet. Neste gang du hører en intens summing i sommerheten, husk da at det sannsynligvis ikke er en gresshoppe, men en sikade som synger sin serenaden.