Kan det skje jordskjelv i Norge?

Jordskjelv i norge? Overvåking og målinger

Mange søker kunnskap om jordskjelv i norge for å forstå landets geologiske stabilitet og eventuelle risikoer.
Å skaffe seg riktig innsikt om rystelser i jordskorpen bidrar til økt trygghet og fjerner unødvendig usikkerhet. Lær mer om hvordan seismiske målinger foregår og hva forskningen viser om landets faktiske grunnforhold.

Kan det skje jordskjelv i Norge?

Det er ikke uvanlig med jordskjelv i regionen, og et av de kraftigste jordskjelvene i nyere tid inntraff i Storfjorden i 2008 og hadde en styrke på 6,1. Svalbard ligger rett øst for den Midtatlantiske ryggen, hvor den eurasiske og nordamerikanske kontinentalplaten gradvis beveger seg bort fra hverandre.

Mange tror gjerne at Norge ligger trygt skjermet mot enhver form for seismisk aktivitet fordi vi befinner oss et stykke unna de store, internasjonale plategrensene. Sannheten er imidlertid en annen, og landet vårt opplever faktisk største jordskjelv i norge og den høyeste jordskjelvaktiviteten i Nord-Europa.

Selv om de aller fleste skjelvene foregår ute til havs uten at vi merker noe som helst, rister bakken jevnlig under oss.

Hvorfor oppstår jordskjelv i Norge?

Norge har en kompleks geologisk sammensetning med gamle svakhetssoner og forkastninger i berggrunnen som blir reaktivert med jevne mellomrom. Spenningene i jordskorpen bygger seg opp over lang tid som et resultat av to hovedfaktorer.
Den ene er den pågående spredningen langs den Midtatlantiske ryggen i vest, og den andre er landhevingen etter at innlandsisen smelte bort etter siste istid.

Når de tunge ismassene forsvant, begynte landskapet å heve seg igjen, noe som skaper et kontinuerlig trykk i jordskorpen. Slike rystelser skjer oftere enn folk tror, spesielt langs kysten av Vestland, Møre og Romsdal, og Nordland.

Historiske og mer tidsaktuelle skjelv i nyere tid

Selv om de fleste skjelv er små, har vi hatt flere historiske eksempler på at det kan riste kraftig. Det kjente skjelvet i Oslo i 1904 hadde en beregnet styrke på 5,4 og skapte stor panikk i hovedstaden midt under kirketiden.

Mer nylig opplevde Østlandet et jordskjelv med en styrke på 3,6, noe som er det kraftigste i området på over to tiår, og som fikk bygninger til å riste over store deler av Østlandsområdet.

Ute i havområdene og rundt Svalbard har man målt enda større bevegelser, der skjelv på over 6 i styrke forekommer fra tid til annen.
Statistikken viser at Norge opplever tusenvis av små og store registrerte jordskjelv hvert eneste år, selv om bare et fåtall er kraftige nok til at folk faktisk legger merke til dem uten måleutstyr.

Oversikt over jordskjelvaktivitet i ulike regioner i Norge

Svalbard og havområdene i nord

• Kjennetegnet av historisk kraftige skjelv opp mot magnitude 6,1 til 6,6
• Merkes sjelden av befolkningen på grunn av avstand til store bosetninger
• Høyest i landet på grunn av nærheten til den Midtatlantiske ryggen

Vestlandet og Nordland

• Jevnlige skjelv i størrelsesorden 3 til 4, med historiske unntak som Helgelandsskjelvet
• Merkes ofte godt av innbyggere langs kysten når rystelsene treffer på land
• Moderat til høy kystaktivitet knyttet til gamle svakhetssoner i berggrunnen

Østlandet

• Det historiske Osloskjelvet i 1904 med anslått styrke på 5,4
• Skaper stor oppmerksomhet og uro i befolkningen fordi mange mennesker blir berørt samtidig
• Lavere frekvens, men kan ramme tett befolkede områder

Hverdagen til Kari i Oslo under skjelvet

Kari, en 42 år gammel regnskapsfører bosatt i Oslo, satt ved kjøkkenbordet en søndag formiddag da huset plutselig begynte å riste kraftig. Først trodde hun det var et tungt kjøretøy i gaten, men lyden minuttet etter minnet mer om et fjernt tordenvær.

Panikken tok nesten overhånd da lamper og servise begynte å flytte på seg, og hun lurte på om hele bygget skulle svikte. Hun hadde aldri trodd at et slikt fenomen kunne ramme hovedstaden på en ellers rolig helgedag.

Etter noen intense sekunder stilnet alt av. Hun sjekket raskt nyhetene og innså at det dreide seg om et jordskjelv med episentrum i nærheten, noe som umiddelbart satte i gang tanker om bygningenes sikring.

Opplevelsen gjorde at hun leste seg opp på beredskap og sikret løse gjenstander i hjemmet, en vane hun beholdt lenge etter at skjelvet var glemt av andre.