Kan det snø når det er pluss grader?

0 visninger
Spørsmålet kan det snø når det er pluss grader har svaret ja, fordi luften høyere opp i atmosfæren holder seg under frysepunktet. Snøkrystaller dannes i kalde luftlag høyt oppe og rekker ikke å smelte helt på vei ned gjennom det tynne laget med plussgrader ved bakken. Tørr luft nær bakken kjøler ned snøfnuggene under fallet, slik at nedbøren lander som ekte snø fremfor sludd eller regn.
Kommentar 0 liker

Kan det snø når det er pluss grader? Ja, dette skjer i luften

Mange blir overrasket over svaret på kan det snø når det er pluss grader, særlig når termometeret viser mildt vær ute. Forståelsen av samspillet mellom temperatur og luftfuktighet gjør det enklere å forutse både vinterføre og plutselige værskifter i hverdagen. Utforsk den enkle forklaringen bak dette spennende værfenomenet rett under.

Kan det snø når det er pluss grader ute?

Ja, det kan snø i plussgrader uten at nedbøren blir til sludd eller regn, fordi temperaturen ved bakken ikke forteller hele historien om hvordan været oppfører seg i høyden. Hvorvidt nedbøren treffer bakken som tørre snøfnugg avhenger helt av temperaturprofilen og luftfuktigheten i luftlagene over deg. Det kan faktisk snø helt tørt selv når gradestokken ved bakken viser opptil 4 til 5 plussgrader.

Første gang jeg opplevde dette i Bergen, sto jeg og måpte ved kjøkkenvinduet med en varm kaffekopp i hånden. Termometeret på veggen viste fire varmegrader, men utenfor lavet det ned store, lette snøflak som la seg som melis på terrassen. Jeg trodde rett og slett at måleren min var ødelagt. Men det finnes en skjult mekanisme i luften som gjør at snøen faktisk kjøler ned omgivelsene sine selv - og jeg skal forklare akkurat hvordan dette skjer lenger ned i artikkelen.

Hvordan kan det snø i plussgrader uten å bli til sludd?

For å forstå hvorfor snøfnugg overlever turen ned gjennom varmere luft, må vi se oppover i atmosfæren der nedbøren faktisk blir til. Nesten all nedbør på våre breddegrader starter nemlig som iskrystaller høyt oppe i kalde skyer, og det er reisen ned mot bakken som avgjør hva du til slutt får i hodet.

Forskjellen på temperatur i høyden og ved bakkenivå

I ustabil luft synker temperaturen i snitt med rundt 0,65 grader per 100 meter oppover i atmosfæren, noe som betyr at det kan være godt under frysepunktet bare 500 meter over hodet ditt. Når luftmassene beveger seg raskt opp og ned (typisk i bygevær på senvinteren og tidlig på våren), blir det nederste varme luftlaget veldig tynt. Snøflakene faller rett og slett for fort til at de rekker å smelte før de treffer deg på nesetippen.

Sjelden har jeg sett folk bli mer forvirret enn under slike plutselige aprilbyger. Sola skinner ett øyeblikk. Så kommer en mørk sky seilende inn fra havet, og plutselig daler snøen ned midt i vårvarmen.

Luftfuktighet og den skjulte kjøleeffekten

Her kommer den skjulte mekanismen jeg nevnte tidligere: tørr luft og fordamping. Når et snøfnugg faller inn i tørr luft med plussgrader, begynner noe av isen på overflaten å fordampe direkte til vanndamp (en prosess som kalles sublimasjon), og dette stjeler enormt med varme fra luften rundt.

Så lenge den såkalte våtkuletemperaturen holder seg på 0 grader eller lavere, vil fordampingen fra overflaten av snøkrystallene kjøle dem ned nok til at de forblir frosne. Å smelte ett kilo snø krever omtrent 334 kilojoule med varmeenergi, og denne varmen hentes direkte fra luften rundt. Resultatet er at selve snøbygen fungerer som et gigantisk kjøleskap som trekker med seg kald luft ned mot bakken.

Når legger snøen seg på bakken i plussgrader?

At det snør i luften betyr langt fra at du må frem med snøskuffen, for bakketemperaturen styrer om snøen smelter med en gang eller bygger seg opp. Hvis asfalten og jorden har vært frossen i flere uker før mildværet kom, vil snøen legge seg selv om lufttemperaturen viser et par plussgrader.

De fleste tror at en mild vårdag med varm asfalt gjør at snøen forsvinner på sekunder. Men i praksis har jeg opplevd det stikk motsatte når nedbøren kommer intenst nok - hvis det laver ned tett og tungt, klarer ikke den varme bakken å smelte snøen raskt nok, og det danner seg et hvitt, sleipt teppe på bare noen minutter.

Det er en ganske ubehagelig følelse å sitte bak rattet når dette skjer, med klamme hender på rattet og sommerdekk som plutselig mister grepet på det som så ut som våt asfalt sekunder tidligere. Vær ekstra oppmerksom på broer og kulverter. Der kjøles veibanen ned både fra undersiden og oversiden, slik at snøen fester seg mye raskere enn på vanlig vei.

Vanlige misforståelser om snø, sludd og regn

Mange av oss lærte på barneskolen at minusgrader gir snø og plussgrader gir regn, men naturen bryr seg fint lite om slike enkle tommelfingerregler. For å være helt ærlig tok det meg mange år før jeg sluttet å stole blindt på temperaturviseren i bilen når jeg skulle vurdere føret over fjellovergangene.

Når luftfuktigheten er nær 100 prosent (som ved kysten i tåke og regnvær), fungerer ikke fordampingskjølingen lenger. Da begynner snøen å smelte allerede ved 1 plussgrad, og du får tungt, vått sludd i stedet. Er luften derimot knusktørr - noe vi ofte ser i innlandet på Østlandet om våren - kan snøfnuggene holde seg helt tørre og luftige selv i fire varmegrader.

Det viktigste du tar med deg er altså at snø i plussgrader er et helt normalt værfenomen som styres av samspillet mellom høyde, tørr luft og intensitet i nedbøren. Neste gang du ser snøfnugg dale ned mens termometeret viser plussgrader, vet du at det ikke er måleren som tuller - det er bare fysikken i atmosfæren som gjør jobben sin.

Snø, sludd eller regn: Slik avgjør luftlagene nedbørstypen

Selv om temperaturen ved bakken er akkurat den samme (for eksempel 2 plussgrader), kan nedbøren arte seg helt forskjellig avhengig av hvordan luftlagene over deg er bygget opp.

Tørr snø i plussgrader

• Legger seg kun hvis bakken er frossen eller snøfallet er svært tett

• Kaldt helt ned til noen få hundre meter over bakken

• Lav fuktighet (tørr luft) som gir sterk fordampingskjøling

Sludd (blanding av snø og vann)

• Skaper tungt, vått slaps som fort fryser til speilholke når temperaturen faller

• Et tykkere lag med plussgrader nederst gjør at snøfnuggene delvis smelter

• Høy fuktighet (ofte over 85 til 90 prosent) hindrer kjølende fordamping

Regn (inkludert underkjølt regn)

• Renner bort som vann, men kan fryse momentant til is hvis bakken holder minusgrader

• Et varmt luftlag i midten smelter snøen fullstendig til vanndråper

• Svært høy fuktighet med mettet luft hele veien ned

Forskjellen mellom tørre snøfnugg og vått sludd i plussgrader handler sjelden om en enkelt grad på termometeret. Det er kombinasjonen av hvor raskt temperaturen synker med høyden og hvor tørr luften er nær bakken som avgjør utfallet.

Vårbygen som overrasket Henrik på vei over Sollihøgda

Henrik, en 34 år gammel pendler fra Hønefoss, skulle kjøre inn til Oslo en ettermiddag i midten av april. Termometeret i bilen viste behagelige 4 plussgrader da han startet hjemmefra i oppholdsvær.

Han hadde allerede lagt om til sommerdekk uken før og tenkte ikke over de mørke skyene som bygde seg opp i vest. Halvveis opp bakkene mot Sollihøgda begynte det plutselig å lave ned store, tørre snøflak.

Henrik ble først helt forvirret fordi bilen fortsatt viste 3 plussgrader, men innså raskt at den tørre luften og høyden gjorde at snøen ikke smeltet. Da snøbygen økte i styrke og la seg som et hvitt lag på asfalten, måtte han senke farten kraftig og svinge inn på en rasteplass for å vente ut bygen.

Etter tjue minutter ga snøbygen seg og sola tittet frem igjen slik at veien smeltet på et blunk, men opplevelsen lærte Henrik at plussgrader på dashbordet aldri er noen garanti mot vinterføre.

Supplerende spørsmål

Hvor mange plussgrader kan det være og fortsatt snø?

Det kan snø helt opptil 4 til 5 plussgrader ved bakken dersom luften er tørr og det er kaldt nok bare noen hundre meter høyere opp. Hvis temperaturen stiger over 5 grader, vil snøflakene nesten alltid rekke å smelte til regn før de når bakken.

Hvorfor blir det ikke sludd når det snør i plussgrader?

Når luften nær bakken er tørr, fordamper litt av isen på utsiden av snøfnugget på vei ned. Denne fordampingen trekker varme ut av luften og kjøler ned snøfnugget slik at det holder seg tørt og frossent i stedet for å bli vått sludd.

Kan snø som faller i plussgrader legge seg på bakken?

Ja, det skjer ofte hvis bakken allerede er kald og frossen fra tidligere kuldeperioder, eller hvis snøbygen er så tett at bakken ikke rekker å smelte snøen unna. På varm vår-asfalt vil derimot lette snøbyger smelte så fort de treffer bakken.

Hvorfor synker temperaturen ute akkurat når det begynner å snø?

Når snøen faller inn i varmere luft, stjeler både smelting og fordamping varmeenergi fra omgivelsene. Derfor opplever du ofte at gradestokken faller med en til to grader i løpet av få minutter etter at en kraftig snøbyge har startet.

Avsluttende vurdering

Det kan snø helt opptil 4 til 5 plussgrader

Så lenge luftlaget med plussgrader nær bakken er tynt og det er minusgrader bare 500 meter høyere oppe, rekker ikke snøflakene å smelte før de treffer bakken.

Tørr luft beskytter snøfnuggene mot smelting

Lav luftfuktighet gjør at overflaten av snøkrystallene fordamper og kjøler ned luften rundt seg, slik at våtkuletemperaturen holder seg på 0 grader eller lavere.

Nysgjerrig på hvor snøen faktisk samler seg mest? Les mer om hvor i Norge det er mest snø om vinteren.
Bakketemperaturen avgjør om snøen blir liggende

Er bakken frossen eller nedbøren svært intens, vil snøen legge seg og skape glatt føre selv om lufttemperaturen viser flere varmegrader.