Kan makrell sove?

Kan makrell sove? Svaret vil overraske deg

Mange lurer på om kan makrell sove når de observerer livet under vann. Siden fisk ikke har øyelokk, ser de alltid våkne ut. Å forstå hvordan havets skapninger hviler gir fascinerende innsikt i marinbiologi og tvinger oss til å utforske unike overlevelsesmekanismer i dypet.

Kan makrell sove?

Det korte svaret er at forskerne tror at de fiskene som alltid beveger seg - som makrell, tunfisk og noen arter hai - aldri sover på samme måte som oss. Men spørsmålet om hvordan disse skapningene i det hele tatt overlever uten pause, kan virke som et uløselig mysterium. Svaret avhenger i stor grad av unike biologiske tilpasninger i havets dyp.

For å forstå dette må vi se på hvordan vannet strømmer. Da jeg først begynte å studere marinbiologi, trodde jeg at alle levende vesener måtte ha en form for dyp søvn for ikke å kollapse. Men havet følger sine egne lover. Makrellen tilhører en eksklusiv gruppe havdyr som har utviklet en ekstrem overlevelsesstrategi der hjernen og kroppen fungerer på en helt annen måte enn hos landpattedyr.

Biologien bak konstant bevegelse: Ram-ventilasjon

Mange pelagiske fiskearter er avhengige av en spesiell pustemetode kalt ram-ventilasjon. Dette betyr at de må svømme kontinuerlig med munnen delvis åpen for å tvinge oksygenrikt vann over gjellene. Hvis en makrell stopper opp, vil vannstrømmen stanse, og den vil i praksis kveles på grunn av mangel på oksygen.

Dette skaper et fascinerende paradoks. Hvordan kan en organisme hvile når den fysisk må bruke muskler for å puste hvert eneste sekund? Svaret ligger i en tilstand av kontrollert sløvhet. Målinger viser at pelagiske svømmere reduserer stoffskiftet og svømmer langsommere om natten, men de beholder evnen til å reagere på ytre stimuli. Den konstante strømmen av sanseinntrykk fra det åpne havet er dessuten så lav at hjernen kan bearbeide inntrykk og rydde opp i cellene mens fisken er i rolig bevegelse.

Hvordan sover fisker generelt sammenlignet med makrell?

Det finnes også noen arter fisk som tydelig viser at de sover. Sebrafisk, for eksempel, blir helt urørlig om natten, og reagerer ikke på det som skjer rundt seg. Mange av disse artene bruker en metode kalt bukkal-pumping. Ved å bevege musklene i munnen og svelget kan de pumpe vann over gjellene selv om de ligger helt stille på bunnen eller gjemmer seg i et korallrev.

Makrellen har derimot mistet denne evnen gjennom evolusjonen for å bli en strømlinjeformet svømmemaskin. Mange lurer på hvordan fisk overhodet kan slappe av når de ikke har øyelokk til å lukke ute lyset. Sannheten er at fisk har en gjennomsiktig beskyttelseshinne over øynene, noe som betyr at de alltid har øynene åpne - selv når de går inn i en dyp form for dagsing. Mens en sebrafisk synker ned mot bunnen og kobler helt ut, må makrellen holde balansen i stimen døgnet rundt.

Hjernehalvdeleffekt og autopilot i åpent hav

Siden makrellen aldri kan stanse, mistenker forskere at den benytter seg av unihemisfærisk søvn. Dette er en nevrologisk tilstand der kun én hjernehalvdel hviler om gangen, mens den andre halvdelen kontrollerer svømmingen og holder øye med farer. Etter en viss tid bytter hjernen side, slik at hele nervesystemet får den restitusjonen det trenger.

Jeg husker første gang jeg observerte makrell i et lukket forskningsbasseng sent på kvelden. Svømmemønsteret endret seg til en nesten mekanisk, hypnotisk sirkling. Det var som å se en flåte på autopilot. De reagerte fortsatt hvis man kom brått mot glasset, men den eksplosive energien de har på dagtid var midlertidig skrudd ned. Det er denne delvise nedstengningen som gjør at de kan overleve år etter år uten et eneste sekund med fullstendig stopp.

Søvnstrategier hos ulike marine arter

Måten marine skapninger hviler på varierer dramatisk basert på deres anatomi og pustemekanisme. Her ser vi på tre ulike tilnærminger til marint liv.

Makrell og Tunfisk

Kontinuerlig svømming i redusert tempo hele døgnet

Unihemisfærisk sløvhet der hjernedelene veksler på å hvile

Obligat ram-ventilasjon som krever konstant vannstrøm

Sebrafisk og Korallfisk

Helt urørlig på bunnen eller gjemt i sprekker

Klassisk adferdsmessig søvn med markant økt responsterskel

Bukkal-pumping som lar fisken pumpe vann aktivt på stedet

Revh hai og Bunnhai

Kan ligge ubevegelig på havbunnen i strømninger

Dype hvileperioder der øynene av og til lukkes delvis

Kan veksle mellom ram-ventilasjon og bukkal-pumping

Havforskerens oppdagelse på sørnorsk tokt

Kristian, en 34 år gammel marinbiolog fra Bergen, ledet et nattlig forskningstokt i Skagerrak for å kartlegge makrellens adferd under mørke forhold. Teamet hans slet med å fange opp klare mønstre på ekkoloddet på grunn av nattlig spredning av stimer.

Første forsøk involverte bruk av kraftige undervannslyskastere for å filme fisken direkte. Resultatet var katastrofalt da det intense lyset skremte makrellen og utløste panisk fluktadferd som ødela de naturlige målingene.

Kristian innså at de måtte operere i totalt mørke. De byttet til infrarøde kameraer og sensitive akustiske sensorer for å registrere stimens svømmehastighet uten å forstyrre organismenes naturlige syklus.

Målingene viste at makrellens gjennomsnittlige svømmehastighet sank med over 40% etter midnatt. Kristian dokumenterte at fisken opprettholdt en perfekt synkronisert stimstruktur i en hypnotisk autopilot-tilstand, noe som bekreftet teorien om nattlig energisparing uten stans.