Kan man finne rubiner i Norge?

Finne rubiner i Norge: Hvor finnes de?

Mange lurer på om det er mulig å finne rubiner i norge. Å forstå de faktiske forekomstene gir god innsikt i norsk geologi uten urealistiske forventninger.

Kan man egentlig finne rubiner i Norge?

Ja, det er fullt mulig å finne rubiner i Norge, og det mest kjente og historiske funnet ble gjort i Froland i Aust-Agder. Svaret avhenger imidlertid av hva slags kvalitet du leter etter, ettersom forekomstene i norsk natur har vist seg å by på geologiske utfordringer som påvirker stenenes verdi som smykkemateriale.

Norge er kanskje mest kjent for sine enorme mengder industrimineraler, men gjemt i fjellheimen finnes det også ekte edelstener i norge rubin for den som vet hvor man skal lete. Da den opprinnelige rubinforekomsten ble oppdaget på Sørlandet i 1956, vakte det stor nasjonal oppsikt og skapte høye forventninger om et potensielt edelstenseventyr. Forventningene ble imidlertid raskt justert etter hvert som geologene fikk undersøkt krystallenes indre struktur nærmere.

Historien om Frolands-rubinen: Det store edelstensfunnet

Det historiske gjennombruddet skjedde da en lokal mann i Froland la merke til uvanlige, purpurrøde krystaller i berggrunnen. Dette utløste en mer omfattende undersøkelse, og forekomsten ved Kleggåsen viste seg å inneholde krystaller av en uvanlig stor størrelse. Geologisk ligger disse rubinene innkapslet i en to meter bred sone av lys gneis, der det mineralførende laget kunne følges over en lengde på minst 30 meter.

Kommersiell utvinning i form av røsking og dagbrudd ble satt i gang, og det ble tatt ut en god del materiale frem til driften ble avviklet rundt 1972. Jeg har snakket med eldre steinsamlere som husker optimismen fra denne perioden - følelsen av å sitte på en uoppdaget gullgruve var til å ta og føle på. Dessverre viste det seg at linsen ble sprengt ut og tømt i løpet av få år. I dag regnes den opprinnelige gruva som tom for kommersiell drift, selv om ivrige amatører med grunneiers tillatelse fortsatt kan snuse opp mindre fragmenter i området.

Hvorfor egner ikke de norske rubinene seg til smykker?

Selv om de norske krystallene har en flott og intens purpurrød farge, har de en stor svakhet: de er fulle av mikroskopiske sprekker og tette inneslutninger av andre mineraler. Dette gjør at lyset ikke slipper gjennom stenen på samme måte som i de berømte edelstenene fra for eksempel Myanmar. De beste norske eksemplarene er i beste fall kun gjennomskinnelige, ikke transparente.

At en rubin er klar betyr at den er nesten gjennomsiktig, noe som kreves for at den skal kunne slipes i fasetter og glitre om kapp med diamanter i et smykke. Siden de norske variantene mangler denne klarheten, faller de utenfor kategorien smykkesteinskvalitet. Men selv om gullsmedene takket nei, ble funnet en stor suksess på et helt annet marked. På grunn av den uvanlige størrelsen og den dype fargen ble rubin funn norge raskt ettertraktede samlerobjekter, og en stor andel av de fineste krystallene havnet til slutt i tyske mineralsamlinger.

Hva er egentlig en rubin, og hvordan blir den rød?

Mineralogisk sett er både rubin og safir nøyaktig samme mineral, nemlig korund. Korund består i all hovedsak av aluminiumoksid og er ekstremt hardt - faktisk måler det 9,0 på Mohs hardhetsskala, noe som gjør det til verdens nest hardeste naturlige mineral, kun slått av diamant.

I ren tilstand er korund fullstendig fargeløst. Det som gir rubinen dens karakteristiske og brennende rødfarge, er ørlite innhold av grunnstoffet krom som trenger inn i krystallstrukturen under dannelsen. Men krom har en dobbeltrolle i geologiens verden. Samtidig som det skaper den vakre fargen, skaper krommet også spenninger som ofte fører til sprekker under krystallisasjonen. Det er nettopp derfor feilfrie og helt klare rubiner er så ekstremt sjeldne på verdensbasis, og hvorfor en toppkvalitets rubin faktisk kan verdsettes høyere enn en hvit diamant av samme størrelse.

Her finner du rubiner og safirer i norsk natur

Hvis du har lyst til å pakke geologihammere og prøve lykken selv, er det greit å vite hvor de dokumenterte forekomstene av korund befinner seg i Norge. Det er sjelden kost, men her er de viktigste stedene geologene har registrert mineralet: Kleggåsen rubinforekomst froland: Det desidert mest kjente stedet.

Selv om gruva er nedlagt og ligger på privat grunn, er det her det har vært størst sjanse for å finne de klassiske purpurrøde krystallene i grå gneismatrix.

Like i nærheten ble det også registrert mindre mengder safir. Årnes på Romerike: Her har det blitt påvist forekomster av korund, men da i form av andre fargevarianter enn den dype rødfargen. Seiland i Finnmark: Også på denne værbitte øya i nord har geologer funnet spor av korundforekomster i spesielle magmatiske og metamorfe bergarter.

Når du leter etter finnes det rubiner i norge i naturen, skal du se etter tunge mineraler med en massetetthet på rundt 4,02 gram per kubikkcentimeter og en typisk trigonal krystallform. Husk at du alltid må ha tillatelse fra grunneier før du begynner å hakke løs på fjellveggen eller graver i private områder.

Norsk rubin vs. Internasjonal edelsten

Det er enorme forskjeller på rubiner som finnes i skandinavisk berggrunn og de som omsettes på det internasjonale edelstensmarkedet.

Frolands-rubin (Norge)

• Svært oppsprukne med mange mikroskopiske riss og inneslutninger av andre mineraler
• Uklare og ugjennomsiktige krystaller som i beste fall er svakt gjennomskinnelige
• Ettertraktede som unike samlerobjekter og geologiske rariteter for museer

Burma-rubin (Internasjonal toppkvalitet) ⭐

• Homogen indre struktur med minimale feil, noe som tillater fasettsliping
• Høy transparens og nesten helt glassklare krystaller som reflekterer lyset perfekt
• Eksklusive smykker; verdsettes ofte høyere enn diamanter per karat

Kristians steinjakt i Frolands skoger

Kristian, en 34 år gammel tømrer og hobbysamler fra Arendal, hadde satt seg som mål å finne en ekte norsk rubinkrystall til samlingen sin. Etter å ha lest gamle geologiske kart pakket han sekken med slegge, meisler og vernebriller.

Den første helgen gikk han feil i det tette skogsterrenget rundt Kleggåsen, mistet stubbmarkøren og endte opp med å lete i en helt vanlig pegmatitt uten tegn til korund. Han slo seg på tommelen og dro hjem tomhendt og frustrert.

Han innså at han måtte være mer nøyaktig med sonene. Etter å ha skaffet tillatelse fra den lokale grunneieren og studert den eksakte to meter brede gneissonen, dro han tilbake og lette systematisk i utkanten av det gamle dagbruddet.

Etter fire timer med meisling løsnet en grå steinblokk, og på baksiden satt det en purpurrød krystall på rundt 12 millimeter. Den var full av sprekker og uegnet til smykker, men stoltheten over å holde en ekte norsk rubin var ubeskrivelig.