Når ble Stillehavet oppdaget?

Når ble Stillehavet oppdaget? Historien om Magellans reise

Mange lurer på når ble stillehavet oppdaget av europeiske oppdagelsesreisende som utforsket ukjente havområder. Å forstå denne historiske milepælen gir dypere kunnskap om jordens geografi og store maritime ekspedisjoner. Undersøkelsen av denne tidslinjen belyser viktige hendelser som endret verdenskartet fundamentalt. Les videre for å avdekke de eksakte historiske detaljene om denne fascinerende reisen rundt kloden.

Når ble Stillehavet oppdaget?

Svaret avhenger helt av hvem du spør, men for europeere ble Stillehavet offisielt sett for første gang høsten 1513, før det ble navngitt og krysset i 1520 og 1521 under en spansk ekspedisjon ledet av den portugisiske oppdagelsesreisende Ferdinand Magellan. Sannheten er imidlertid at havet har vært kjent og navigert av urfolk i typosenvis av år før europeiske skip i det hele tatt nådde horisonten.

Når vi snakker om oppdagelsen i historiebøkene, refererer vi nesten utelukkende til den vestlige verdens introduksjon til dette enorme vannet. Stillehavet dekker omtrent 32 prosent av jordens totale overflate, noe som gjør det større enne alt landareal på hele kloden til sammen. For de europeiske sjøfarerne på 1500-tallet var eksistensen av dette enorme havet en enorm overraskelse som endret deres forståelse av verdenskartet radikalt.

Jeg husker første gang jeg så et kart som sentrerte Stillehavet i stedet for Atlanterhavet. Det var et sjokk. Det føles nesten som om planeten vår består av bare ett gigantisk vann. Da Magellan seilte inn i det, ante han ikke hva som ventet. Han trodde turen skulle ta noen dager. Slik gikk det ikke.

Vasco Nunez de Balboa og det første glimtet i 1513

Den første europeeren som offisielt dokumenterte synet av Stillehavet fra den amerikanske siden, var den spanske oppdagelsesreisende Vasco Nunez de Balboa den 25. september 1513. Etter en ekstremt krevende ekspedisjon gjennom den tette jungelen i Panama, nådde han en fjelltopp og skuet ut over det uendelige vannet.

Ekspedisjonen bestod opprinnelig av 190 spanjoler og rundt 1.000 lokale guider. Jungelen var nådeløs. Flere uker med feber, gjørme og tette busker holdt på å knekke følget. Da de nærmet seg toppen, valgte Balboa å gå de siste meterne alene. Han ville se det først. Foran ham lå det han kalte Mar del Sur, eller Sydhavet, fordi han hadde krysset istmen i sørlig retning.

Nok en historisk myte er dermed avkreftet. Han reiste ikke dit alene, og han var definitivt ikke den første som visste at vannet lå der. Lokale stammer hadde fortalt ham om et enormt hav fylt med gull på den andre siden av fjellene. Likevel var det Balbaas offisielle registrering som plasserte havet på det europeiske radarkartet.

Ferdinand Magellan og dåpen av det fredelige havet

Vannet fikk sitt nåværende navn i november 1520 da Ferdinand Magellan seilte gjennom det trange stredet på spissen av Sør-Amerika og inn i det åpne havet. Etter uker med forferdelige stormer i Atlanterhavet, opplevde mannskapet det nye havet som merkelig rolig, noe som inspirerte navnet Mare Pacificum - det fredelige havet.

Magellans flåte brukte hele 99 dager på å krysse havet uten å finne ferskvann eller tilstrekkelig proviant underveis. Den lange seilasen tømte lagrene fullstendig, noe som førte til at rundt 30 menn døde, hovedsakelig av skjørbuk. Mannskapet ble tvunget til å tygge på skinndelene av riggen og spise sagmugg for å overleve de desperate ukene.

De feilberegnet grovt. Sjømennene trodde jorden var langt mindre enn den faktisk er. Mange guidesider hevder at ekspedisjonen var en enkel triumf, men i realiteten var det et levende mareritt. Da de endelig nådde Guam i mars 1521, var mannskapet mer døde enn levende. Av de opprinnelige fem skipene som forlot Spania i 1519, var det bare ett skip, Victoria, som returnerte i 1522 med kun 18 overlevende om bord.

Hvorfor navnet ble stående

Navnet Stillehavet ble værende til tross for at vi i dag vet at havet opplever noen av de kraftigste tyfonene og stormene på kloden. Det var rett og slett flaks. Sjøfolkene opplevde uvanlig godt vær akkurat i de månedene de seilte der. Hvis de hadde møtt en av de typiske stormene, ville historien og kanskje også navnet sett helt annerledes ut.

Sammenligning av de to store europeiske ekspedisjonene

Vasco Nunez de Balboa (1513)

• Finne ressurser og utvide territorier fra en fast base i Amerika
• Bekreftet at et nytt hav eksisterte på den andre siden av det amerikanske kontinentet
• Bautiserte vannet som Mar del Sur (Sydhavet)
• Gikk til fots over landjorden gjennom jungelen i Panama

Ferdinand Magellan (1520 - 1521)

• Finne en vestlig sjøvei til Krydderøyene i Asia
• Gjennomførte den første registrerte kryssingen av havet og beviste jordens sanne størrelse
• Navnga havet Mare Pacificum (Stillehavet) på grunn av rolig vær
• Seilte med en flåte gjennom et nyoppdaget strede i Sør-Amerika

Historien om navigasjonsfeilen i 1520

Da ekspedisjonen ledet av Ferdinand Magellan seilte ut i Stillehavet i slutten av november 1520, forventet kapteinen en kort og ukomplisert seilas på bare tre til fire dager for å nå Asia. Kartene de stolte på var mangelfulle, og mannskapet feiret det de trodde var slutten på den harde reisen.

Første forsøk på å krysse det ukjente vannet ble raskt preget av dyp frustrasjon. Ukene gikk uten tegn til land, og rasjonene råtnet i varmen mens skipene seilte i ukesvis over åpent hav.

Mannskapet innså etter to måneder at jorden var betydelig større enn noen vitenskapsmenn i Europa hadde anslått. De sluttet å lete etter raske snarveier og styrte i stedet i en streng nordvestlig kurs for å utnytte vindene bedre.

Kryssingen endte opp med å ta tre måneder og tjue dager i stedet for de anslåtte fire dagene. Feilberegningen kostet nesten hele mannskapet livet, men den ga ettertiden det første sanne bildet av jordens enorme omfang.