Når var den kaledonske fjellkjeden i Norge?

Den kaledonske fjellkjeden i norge? Mangler eksakte data

Mangelen på informasjon om den kaledonske fjellkjeden i norge skaper utfordringer for de som ønsker å forstå regionens geologiske fortid og utvikling.
Det er viktig å kjenne til riktige kilder for å unngå feilinformasjon om naturhistoriske hendelser. Søk alltid etter bekreftede studier for å sikre nøyaktig kunnskap.

Når var den kaledonske fjellkjeden i Norge active?

Den kaledonske fjellkjeden ble dannet gjennom en enorm fjellkjedefolding som fant sted for omtrent 490 til 390 millioner år siden, i tidsrommet fra ordovicium til tidlig devon. Selve massekollisjonen og toppunktet var på sitt mest kraftfulle for rundt 400 millioner år siden, da to store landmasser strammet grepet om hverandre. Svaret avhenger likevel litt av om du tenker på hele kollisjonsfasen eller selve toppunktet da fjellene var på sitt høyeste.

For mange kan tidslinjene i geologien føles astronomiske og fjerne. Når vi snakker om at denne prosessen startet for over 490 millioner år siden, betyr det at landmassene brukte titalls millioner år bare på å nærme seg hverandre før den virkelige kollisjonen inntraff. Det var en prosess som gikk sakte, men med uopprettelige krefter.

Tidslinje for den kaledonske kollisjonen og dannelsen

Dannelsen av denne gigantiske fjellkjeden var ikke en kortvarig hendelse, men en langvarig geologisk prosess oppdelt i flere faser. Det hele startet med lukkingen av Iapetus-havet som en gang skilte urtidskontinentene fra hverandre.

Prosessens tre viktigste faser kan oppsummeres slik:

Selve opptakten (490 - 430 millioner år siden): Iapetus-havet lukket seg gradvis. Havbunnen ble skjøvet under kontinentplatene, og magmatisk aktivitet skapte vulkanske øybuer. Hovedkollisjonen (430 - 400 millioner år siden): Kontinentene Baltika (som inkluderte dagens Skandinavia) og Laurentia (dagens Nord-Amerika og Grønland) braste sammen. Denne fasen kalles kaledonske kollisjon norge og representerer toppunktet. Sammenbrudd og erosion (400 - 350 millioner år siden): Fjellkjeden ble så tung at den begynte å kollapse under sin egen vekt, samtidig som regn, is og vind slet den ned over en periode på 50 millioner år.

Da kollisjonen var på sitt absolutt kraftigste for rundt 400 millioner år siden, reiste det seg en fjellkjede langs Norges vestkyst som trolig var like høy eller høyere enn dagens Himalaya. Det var gigantiske spisser som raget mange tusen meter over havet. Kollisjonen trykket bergarter tiår etter tiår dypt ned i jordskorpen, hvor de ble omdannet under ekstremt trykk og varme.

Jeg husker første gang jeg sto ved kysten av Vestlandet og studerte skifrene og dekkebergartene der. Det å holde en stein i hånden og vite at den ble klemt sammen på 30 kilometers dyp for 400 millioner år siden, gir et perspektiv som er vanskelig å fatte. Men det var en lang vei å gå før jeg skjønte hvordan disse lagene faktisk lå oppå hverandre.

Hvordan oppstod den kaledonske fjellkjeden i Norge?

Mekanismen bak denne prosessen kalles en kontinentkollisjon. Når to kontinentplater møtes, er ingen av dem tunge nok til å synke helt ned i mantelen. Dermed blir bergartene brettet, krøllet sammen og skjøvet horisontalt over hverandre som gigantiske tepper.

Det oppstod såkalte skyvedekker. Store flak av jordskorpen ble skjøvet hundrevis av kilometer fra vest mot øst innover det baltiske skjoldet. Det var en voldsom kollisjonskraft som omformet hele geologien i Norge. Men her oppstår det ofte en misforståelse blant folk flest.

Mange tror nemlig at fjellene vi ser i Jotunheimen eller Lofoten i dag, er de samme fjellene som reiste seg under når ble den kaledonske fjellkjeden dannet. Det stemmer ikke. De opprinnelige kaledonske fjellene ble slipt helt ned til et flatt slettelandskap (et peneplan) i løpet av de påfølgende 50 til 100 millioner årene.

Nærmere bestemt reiste dagens skandinaviske fjellkjede seg langt senere - i tertiærtiden for bare 20 til 60 millioner år siden - gjennom en helt ny landheving. Men røttene til dagens fjell og bergartene de består av, er direkte arvet fra den kaledonske fjellkjedefoldingen.

Hvilke bergarter ble dannet under denne foldingen?

Under det voldsomme trykket og de høye temperaturene ble eksisterende bergarter omdannet (metamorfosert). Leirskifer ble til glimmerskifer og fyllitt, mens granitt og vulkanske bergarter ble omformet til gneis og amfibolitt. Det er disse harde, omdannede bergartene som gjør det norske landskapet så slitesterkt i dag.

Men det er en uventet detalj som mange overser i denne historien - og den skal vi se nærmere på i sammenligningen nedenfor.

Sammenligning: Den Kaledonske vs. Den Moderne Skandinaviske Fjellkjede

Den Kaledonske Fjellkjeden

- Fullstendig nedslitt av erosjon innen devon/karbon

- Gigantisk dimensjon, sannsynligvis høyere enn Himalaya

- Direkte kontinentkollisjon mellom Baltika og Laurentia

- Aktiv for 490 til 390 millioner år siden

Den Moderne Skandinaviske Fjellkjede

- Aktivt landskap som fortsatt formes av vind, vann og frost

- Moderat høyde (opptil 2469 m.o.h. på Galdhøpiggen)

- Tektonisk heving av det gamle peneplanet, sprekker og istidserosjon

- Dannet ved landheving for 60 til 20 millioner år siden

Geologistudenten Thomas og feltturen i Gudbrandsdalen

Thomas, en 22 år gammel geologistudent ved Universitetet i Oslo, dro på felttur til Gudbrandsdalen for å kartlegge bergarter. Han slet i starten med å skjønne hvorfor myk fyllitt lå plassert under mye hardere jotun-bergarter i terrenget.

Thomas trodde først at han hadde lest kartet feil, for ifølge normen skal yngre bergarter ligge øverst. Han brukte tre dager i regnvær på å lete etter en logisk forklaring uten å finne den.

Gjennombruddet kom da faglæreren viste ham at dette var et klassisk skyvedekke fra den kaledonske kollisjonen. Den eldre bergarten var blitt skjøvet mer enn 100 kilometer over de yngre lagene da Baltika og Laurentia kolliderte.

Denne forståelsen gjorde at Thomas mestret feltrapporten sin og fikk en dypere innsikt i hvordan kollisjonen for 400 millioner år siden rent fysisk har møblert det norske landskapet.