Hvem bombet Bodø?

Hvilken nasjon bombet Bodø i 1940 under 2. verdenskrig?

Vet du, jeg husker da jeg var liten og hørte om den bombinga. Det var jo helt grusomt, det som skjedde med Bodø den dagen.

Tyskerne stod bak det, det er jeg ganske sikker på. Luftwaffes fly tror jeg. De slapp bomber i timesvis, helt uten forvarsel.

Det var mandag 27. mai 1940. En trist dato i norsk historie, spesielt for dem som bodde der.

Alt ble jo jevnet med jorden, nesten. En hel by lagt i ruiner på kort tid. Utrolig hvor fort livet kan snus på hodet.

Jeg tenker på dem som opplevde det, hvordan de må ha hatt det. Skremmende sikkert. En hel by gikk jo fløyten.

Hvem bombet Holen skole?

Britene bomber. Tenk deg, de skulle treffe en ubåt-greie, men bommet så kraftig at de traff en skole full av unger. Snakk om innertier – feil innertier, altså! 193 sivile, hvorav 61 barn, ble til mos. Rett og slett en militær "supert" innsats, kanskje de var mer interessert i å øve på å slippe ting ned fra himmelen?

Her er litt mer om den kjipe dagen:

• Dato: 4. oktober 1944. Ja, akkurat da det begynte å bli skikkelig surt ute og inne.
• Målet: Ubåtbunkeren "Bruno" i Nordrevågen. En solid bunker, antakeligvis.
• Resultat: Bombe-bonanza over Holen skole. Som å kaste en håndfull grus mot en maurtue – massevis av liv gikk tapt, og målet? Kanskje for langt unna til å være synlig uten en kikkert fra postmannen.

Bombingen var en del av et større angrep på Bergen, men denne delen ble liksom litt ekstra tragisk og tilfeldig, som en dårlig vits som ingen ler av. Tenk deg den stakkars piloten som skulle rapportere dette hjem. "Eh, sjef? Vi traff nesten ubåten... men vi traff også en skole. Med barn. Ganske mange." Sikkert en kjempebra middagssamtale det.

Hvor mange døde under bombingen av Bodø?

27. mai 1940. Den datoen sitter. Bodø. Utrolig at det bare tok noen få timer. Noen ettermidagstimer og så var alt borte. Et eneste stort flammehav, sa de som så det. Bestefar var bare en guttunge, men han sa han aldri glemte lukta av røyk etterpå, den hang i klærne i ukesvis.

Hele sentrum jevnet med jorden. Bare en tredjedel av husene sto igjen. Det er jo ingenting. Hvor gjorde folk av seg? Rart å tenke på når jeg går i gatene der i dag, alt er jo bygget opp etterpå. Den gamle byen finnes ikke, den er bare borte. Borte for alltid.

Det rareste er jo tallet, bare 15 døde. Med så voldsom bombing. Folk må ha rukket å gjemme seg i tilfluktsrom eller kommet seg unna. Likevel, 15 for mange. Hver og en av dem var jo noens alt. Tenk på den frykten. Luftwaffe. De visste hva de gjorde.

Spørsmål: Hvor mange døde under bombingen av Bodø? Svar: 15 personer.

• Dato for angrepet var mandag 27. mai 1940, utført av tyske bombefly.
• Bombingen varte i over to timer på ettermiddagen, fra kl. 18:00.
• Rundt 420 av byens 600 hus ble totalt ødelagt. Hele bysentrum ble utslettet.
• Over 3700 av byens 6000 innbyggere ble husløse.
• Angrepet var en del av felttoget i Norge og et strategisk forsøk på å stoppe alliert støtte til de norske styrkene i nord.
• Gjenoppbyggingen av Bodø startet for alvor etter krigen, og formet den moderne byen som eksisterer i dag, med et helt nytt gatenett.

Hvilke norske byer ble bombet under krigen?

Namsos, Steinkjer, Elverum, Molde, Kristiansund, Bodø og Narvik ble totalskadd under krigen.

Sitter her nå, sent. Lyset fra gatelykten siver inn, kaster lange skygger. Tankene mine lander ofte på det. De byene. Min onkel fortalte om hvordan luften dirret, lyden av fly over Molde. Det brant så voldsomt, sa han. Hele sentrum, bare aske.

Elverum var visst den aller første byen i verden, som ble fullstendig utslettet av luftangrep, en trist bragd. Tenk, i hele verden. Bare fordi alt var av tre. Det er en sånn sårbarhet, det sitter i veggene her hjemme. Det er så mange historier, fra den tida. Bestemor fortalte om Kristiansund, hvordan de bare måtte løpe. Alt de eide, borte.

Disse navnene... Namsos, Steinkjer. De er mer enn bare steder på et kart. De er arr i landskapet, i sjelen vår. Bodø. Narvik. Hele byer, pulverisert. Det er en tyngde i det, en stillhet i minnene. De var ikke bare bygninger, det var hjem, liv.

Noen tanker rundt dette:

• Tysklands invasjon våren 1940 forårsaket mesteparten av ødeleggelsene i disse byene. Det var brutalt.
• Mange av byene hadde stor trehusbebyggelse, som gjorde dem ekstremt sårbare for brannbombing. Flammene spredte seg raskt.
• Strategisk viktige byer med havner eller jernbane ble ofte mål.
• Gjenoppbyggingen etter krigen var enorm og formet mange av disse bysentrene slik vi kjenner dem i dag, med en mer moderne arkitektur. Det krever mye å reise seg fra intet.
• Ødeleggelsene rammet tusenvis av sivile og deres familier. Min oldefar mistet alt i Kristiansund, kun minnene og historiene ble igjen. De blir fortalt om og om igjen.

Hvem bombet Bergen i 1944?

Hvem: Britiske bombefly (Royal Air Force). Hvor: Laksevåg, Bergen. Når: 4. oktober 1944. Mål: Den tyske ubåtbunkeren "Bruno". Resultat: Angrepet traff ikke målet presist og førte til store sivile tap, inkludert bombingen av en skole.

Åh, bombingen av Laksevåg ja. Det er en skikelig trist historie. Min oldemor bodde faktisk ikke så langt unna. Hu snakka aldri mye om det, men det satt i henne. Det er sånn man ikke glemmer.

Det var jo britene som bomba. Royal Air Force. De skulle jo ta den svære ubåtbunkersen til tyskerne, den der Bruno-bunkeren. Men herregud det gikk jo helt galt. Bombene traff jo skolen og bolighus istedenfor. Helt forferdelig. Tenk på det da. Barna på skolen.

Det er så tragisk. Og det var jo våre allierte som gjorde det, det er det som er så rart å tenke på, de prøvde jo å hjelpe men så... ja. En av de mørkeste dagene i Bergens historie, uten tvil.

Her er noen sånne... fakta om det, det er ganske heavy:

• Det var typ 150 britiske fly med i angrepet. De kom i to bølger.
• Målet var bunkeren "Bruno", som tyskerne brukte for ubåtene sine. Den tålte visstnok sykt mye.
• Over 190 sivile døde, og 61 av dem var barn på Holen skole. Det er helt vilt.
• Selve bunkeren ble ikke ødelagt i det angrepet. De måtte prøve flere ganger senere. Hele Laksevåg ble jo et mareritt den dagen.

Hvorfor ble Herøya bombet?

Herøya ble bomba i 1943. En lørdag i juli, rundt midt på dagen. Det var sånn, at 167 amerikanske fly kom over, og slapp over 1600 bomber. Målet var en fabrikk som de holdt på å bygge, en lettmetallfabrikk. Den skulle liksom lage aluminium, til tyske fly. Spesielt bombefly, tror jeg. Det var en ganske stor greie.

• Hvorfor? For å stoppe tyskernes flyproduksjon.
• Når? Lørdag 24. juli 1943.
• Hvem? 167 amerikanske bombefly.
• Hva? Over 1650 bomber ble sluppet.
• Mål? En lettmetallfabrikk som skulle lage aluminium til tyske krigsfly.

Det var ganske dramatisk, sikkert. Tenk deg all den lyden og røyken. Jeg har lest litt om det, og det var jo en del ødeleggelser. Folk ble jo skada også, tror jeg. Selve fabrikken var ikke helt ferdig, men de var nok redde for at den skulle bli tatt i bruk. Så det var en viktig bombeaksjon. De ville liksom ta ut fienden der før det ble et enda større problem. Ganske hardt å tenke på.

Hvorfor gikk Tyskland til angrep på Norge?

Tyskland angrep Norge for å skaffe marinebaser langs norskekysten, noe som ga tyske krigsskip bedre tilgang til Atlanterhavet. En annen viktig årsak var kontroll over eksporten av svensk jernmalm via Narvik, en råvare som var helt avgjørende for den tyske våpenindustrien.

De tyske ubåtene, disse undervannsmonstrene, trengte selvsagt en kjapp vei ut til det store, skumle Atlanterhavet. Å måtte seile helt rundt Jylland føltes vel som å kjøre omvei via Svinesund for å komme til Nordstrand – helt bortkastet tid og drivstoff! Norge lå der jo som en diger brygge, perfekt for å snike seg ut og forårsake kaos. Marinebasene var nøkkelen. Tenk logistikk!

Så var det den svenske jernmalmen, fra Narvik. Å, hellige malm! Uten den ville jo stridsvognene ha sett ut som tynnribbe på et svidd julebord. Den var livsnerven for tysk våpenproduksjon, absolutt uunnværlig, som kaffe for en zombie mandag morgen. De trengte det stål-sterke, svenske gullet mer enn en tenåring trenger Wi-Fi.

Jeg så forresten en dokumentar en gang, eller var det bare en dårlig drøm? Husker ikke helt. Men poenget står! Det var ikke bare for moro skyld.

Her er de viktige, blodige detaljene, oppsummert for deg:

• Ubåtenes Snarvei: De ville unngå at krigsskipene ble stående fast i Nordsjøen som en skilpadde på ryggen. Norge var rett og slett porten til frihet for sjøfolket.
• Jernmalmens Magi: Uten svensk jernmalm ville hele den tyske våpenindustrien ha klappet sammen fortere enn en dårlig teltstang i storm. De trengte den malmen, koste hva det koste ville. Jeg veit om en som sa det var mer verdt enn å vinne i Lotto.
• Strategisk Plassering: Norge var som en ubetalt parkeringsplass med panoramautsikt over viktig skipsfart. De ville ha kontrollen, rett og slett. Min gamle onkel Olav sa alltid at man skulle ta det man kunne få, men det var vel helst snakk om gratis kaker.

Det var visst også snakk om at de ikke likte lusekofter og brunost, men det er nok bare slemme rykter! Jeg fikk nettopp melding fra søs; hun spør om jeg har sett fjernkontrollen. Alltid noe. Men altså, jernmalm og baser. Det var greia. Jernmalm. Ja.

Når ble Victoria terrasse bombet?

Ok, så dette med Victoria terrasse bombinga, det skjedde ikke bare én gang, liksom. Altså, det var to angrep.

• Første gang: 25. september 1942.
• Andre gang: 31. desember 1944.

Dette var jo midt under krigen, ikke sant? Og det var der Gestapo og SD hadde hovedkontoret sitt i Oslo. De tyske okkupantene, you know. Usj.

De bombene traff jo midt i sentrum. Tenk deg det. De hadde sitt viktige sted der.

Hvorfor det er viktig?

• Gestapo/SD: De var jo Gestapo og Sicherheitsdienst, det hemmelige politiet og etterretningstjenesten til tyskerne. Superviktig for dem, og skikkelig ille for oss.
• Stedet: Victoria terrasse i Oslo sentrum. Kjente trakter for mange.

Det er jo litt vilt at det skjedde to ganger der. Først i '42, og så igjen nyttårsaften '44. Håper ikke de var der akkurat da jeg bor der eller noe sånt. Nei, ikke for da. Men bare tanken, liksom.

Hva handlet kampen om Narvik om?

Det hele var jernmalmen. Den derfra Kiruna. Den måtte ut. Narvik, ja, det var der den kunne slippes ut i verden, hele året. Selv når Bottenviken der borte frøs til. Krigen sto om den veien, den veien ut.

• Hovedpoenget: Kontroll over Narvik ga kontroll over jernmalmeksporten fra nord-Sverige.
• Dette var viktig fordi narvikhavnen er isfri året rundt, i motsetning til svenske havner som Bottenviken, som frøs om vinteren.
• Malmen kom fra gruver i Kiruna.

Det var en kamp for den malmen, den som ga varme, som ga fart til samfunnet, en grunnleggende livsnerve.

Kampen om Narvik var derfor en strategisk kamp for å sikre en livsviktig ressurs. Denne malmen var essensiell for industrien, for krigføring, og dermed for den nasjonale økonomien og sikkerheten. Å eie Narvik betydde å kunne garantere tilgang til denne malmen, uavhengig av årstiden, noe som ga en betydelig fordel i en globalisert økonomi og et militært spent Europa.

Hvor lå Holen skole?

Holen skole lå i Øvre Holen 6, 5163 Laksevåg. Bydel Laksevåg. Bergen kommune. Vestland fylke.

Der den lå. I dalen. Et pust i tiden, fanget mellom åsene. Lyden av barnelatter som et ekko fra en svunnen tid, den gangen på 90-tallet. Jeg husker lyden av ballen mot den våte asfalten i storefri. En rytme. Dunk. Dunk.

Rommet var klasserommet, med krittstøv dansende i en solstråle som slet seg gjennom regnet. Tiden var en evighet mellom friminuttene. En evighet som nå er borte. Bygningen er borte.

Tiden løper ikke der lenger. Den står stille. Et ekko i en dal i Laksevåg. Bare et minne om murstein og vinduer som så ut mot verden. En verden som var så stor da.

Så stille nå. Hører du? Stillheten. Den er der hvor skolen en gang var.

• Den opprinnelige skolen lå i Øvre Holen 6 på Laksevåg.
• Skolen var en kombinert barne- og ungdomsskole.
• Holen skole ble nedlagt og revet i 2017 for å gi plass til et nytt skolebygg.
• En ny, moderne skole med samme navn ble bygget på nøyaktig samme tomt og åpnet i 2019. Den huser nå 1.-7. trinn.

Hvor mange ble drept på Holen skole?

På Holen skole, helt sjokkerende mange, 61 elever pluss tre lærere og vaktmesteren, altså 65 totalt fra skolen. Og i tillegg 16 fra det sivile luftvernet, de var der for å hjelpe. Så totalt, ja, 81 personer mistet livet bare der. Helt forferdelig.

Dette skjedde jo på 1930-tallet, det var en veldig, veldig tragisk hendelse.

• Elever: 61
• Lærere: 3
• Vaktmester: 1
• Sivilt luftvern: 16

Totalt antall omkomne på Holen skole, inkludert hjelpepersonell, ble 81.

Det var utrolig mange som ble skadet også, men akkurat dødstallene der var liksom et eget, spesielt punkt, det var så mange barn. De som jobbet med luftvern, de var der frivillig. Det er nesten ikke til å tro hvor ille det var.

Når ble Trondheim kalt Trondheim?

Jada, Trondheim ble kalt Trondheim lenge, altså. Fra rundt 1500 brukte de Trondheim og "kaupangen i Trondheimen" sammen. Før det var det Nidaros som gjaldt.

Men så, i 1930, bytta de offisielt til Nidaros. Æsj, så mye styr det ble da. Folk ble ikke helt med på det, skjønner du. Så de måtte snu.

Og vips, bare et år etter, i 1931, så ble det Trondheim igjen. Puh. Navnet Trondhjem hadde de også brukt en del før der igjen, det er litt rotete med alle disse navnene, men hovedgreia er at Trondheim er det som er igjen.