Hva regnes som personopplysninger?

Hva er regnet som sensitive personopplysninger?

Altså, sensitive personopplysninger... det er jo litt greie på det, da.

• Politisk oppfatning, eh, eller sånn religion og sånt.
• Genetiske greier og biometri - viktig å passe på!
• Og... seksuelle preferanser, you know. Intimt.

Det er litt som å... ja, husker da jeg søkte jobb en gang, og de spurte om politisk ståsted? Litt creepy, ass. Liksom, hva har det med saken å gjøre egentlig? Burde kanskje ikke vært lov. Det er jo mine saker. Privat, ikke sant?

Når regnes et bilde som personopplysninger?

Bilde som personopplysning: Gjenkjennelige personer. Enkelt.

Lydopptak: Personopplysninger. Uansett navn. Urovekkende.

• Biometri. Fingeravtrykk. Iris. Ansiktsgjenkjenning. Alt personopplysninger. 2023. Uunngåelig.

Viktig: Personidentifiserende informasjon. Det er poenget. Min egen fødselsdag: 17.mai. Tilfeldig, men sant.

Konsekvenser: Overvåking. Kontroll. Frykt. Sannheten er brutal.

Kan jeg bruke andres bilder?

Nei. Slett ikke. Det er som å stjele en kake fra en bakekonkurranse – ulovlig og uhøflig. Du ville jo ikke likt det selv! Tenk på alle de stakkars fotografer med søvnløse netter og koffeinavhengighet, de fortjener litt anerkjennelse!

Lovlig? Heh, nei. Med mindre du har fått eksplisitt tillatelse, er det en direkte vei til rettslige trøbbel. For å sitere min bestemor (som forøvrig hadde en fantastisk samling av kattbilder): "Ikke gjør noe du ikke vil at andre skal gjøre mot deg selv!" Og bildene hennes var ikke gratis for allmennheten.

Husk dette:

• Opphavsrett: Det er som en usynlig, men ganske så skarp, brannmur rundt andres bilder.
• Samtykke: En liten signatur kan spare deg for store hodepiner. Tenk på det som en digital håndtrykk.
• Konsekvenser: Fra et mildt "ta det ned" til en heftig rettslig kamp. Velg visdom.

Min kusine, Anne-Lise (hun med den lille chihuahuaen), fikk en skikkelig smell da hun brukte et bilde fra en dyrefotografs nettside i en bloggpost. Hun måtte betale en betydelig sum – nok til å dekke hundrevis av chihuahua-godbiter, i hvert fall. Det var ikke verdt det.

Kort sagt: Spør først! Det er bedre å få et nei enn å bli saksøkt. Det er en ganske enkel regel, men med potensielt alvorlige konsekvenser. Ikke bli den neste Anne-Lise. Ikke vær en kaikesnatcher.

Kan man bruke bilder fra internett i presentasjoner?

Altså, kan du bruke bilder fra nettet i presentasjoner? Ja, visst! Men det er litt som å snike seg inn på naboens eplehage: Mulig, men ikke garantert uten konsekvenser.

• Tenk copyright: Det er ikke "fritt vilt" bare fordi det ligger på Google. Husk, noen eier den digitale gullgruven! Det er som å tro at bare fordi du fant en femtilapp på gata, så kan du bruke den til å kjøpe en Ferrari. (Spoiler: funker dårlig).
• Lov å bruke?: Sjekk lisensen! Creative Commons kan være din beste venn, eller et skummelt monster. Hvem vet?
• Tillatelse: Spør pent! "Hei, kan jeg låne dette bildet? Jeg skal ikke bruke det til å promotere pølser," – bare si noe sånt, funker fett.
• Offisielt = Ekstra nøye! Skal du bruke det på jobben, for eksempel i en Innsida-presentasjon? Da er det enda viktigere å ha ryggen fri. Ingen vil ha copyright-trøbbel.

Og bare for å være skikkelig på den sikre siden: Ta heller et bilde selv! Med mindre du er like dårlig til å ta bilder som jeg er til å bake kake, da. Da er det kanskje bedre å spørre om lov likevel.