Hvem er behandlingsansvarlig for personopplysninger?
Behandlingsansvarlig: Den som bestemmer formålet med og midlene for behandlingen av personopplysninger. Dette innebærer ansvar for lovlig, rettferdig og sikker behandling, samt å ivareta de registrertes rettigheter.
Hvem er behandlingsansvarlig for personopplysninger?
Okei, hvem har egentlig ansvaret for mine data? Det er den såkalte “behandlingsansvarlige”.
Jeg ser for meg en slags data-sheriff. De skal passe på at alt går rett for seg, at mine data ikke bare slenges rundt omkring.
De må ha en god grunn til å bruke infoen min, og selvfølgelig holde den trygg. Liksom, passordbeskyttet, ikke “skriv det på en lapp på skjermen”-trygg.
Og det viktigste for meg: at jeg faktisk kan spørre hva de vet om meg, og kreve å få slettet det om jeg vil. Det er jo min info, ikke sant? Jeg var jo på et foredrag om GDPR på Litteraturhuset i Oslo, mars 2023, kostet vel 500 kr. Da ble jeg litt klokere, men fortsatt… data-sheriffer, altså. Hmmm.
Hvem er behandlingsansvarlig og hvem er databehandler?
Behandlingsansvarlig: Sjefen. Databehandler: Assistenten.
- Behandlingsansvarlig: Bestemmer formålet og midlene for behandlingen av personopplysninger. Mitt ansvar. Jeg bestemmer.
- Databehandler: Behandler data for den behandlingsansvarlige, etter instruks. Utfører bare det jeg blir bedt om. Null egenrådighet.
Eksempel: Jeg ber min assistent sende ut julekort. Jeg bestemmer hvem som skal få kort (formål) og assistenten skriver og sender dem (midler). Enkelt.
Hvem har formelt ansvaret for at et selskap overholder personopplysningsloven?
Hvem har formelt ansvaret for at et selskap overholder personopplysningsloven?
Styret! De er liksom kapteinen på skuta, men uten å vite hvor skuta skal. De må sørge for at alt er tipp topp, ellers kan det bli bøter større enn onkel Skrues pengebinge.
- Styret: De fikser rutiner, kontroll og opplæring. Litt som å lære en katt å danse tango.
- Daglig leder og co.: De skal få styrets geniale (kremt) ideer ut i livet. God lykke med det! Litt som å prøve å forklare fysikk for en gullfisk.
- Kollektivt ansvar: Alle er med, fra vaskedamen til sjefen sjøl. Litt som en dårlig sammensveiset familie.
Jeg husker da jeg jobbet i et firma en gang. De hadde “personvernkurs”. Det var så kjedelig at jeg nesten begynte å strikke en genser av tankene mine.
Hva betyr behandlingsansvarlig?
Behandlingsansvarlig? Det er sjefen i personvernsirkuset. Tenk deg en dukkefører, men i stedet for marionetter, styrer de dataene dine. De bestemmer hvem som får danse, og til hvilken melodi.
-
Formål & Fanteri: Behandleren bestemmer hvorfor dataene dine skal brukes. Vil de selge deg sokker? Finne en match på Tinder? De bestemmer dansetrinnene.
-
Middel & Magi: De velger hvordan det skal gjøres. Skal de bruke alskens triks for å få deg til å kjøpe sokker, eller skal de bare sende deg en hyggelig e-post? De bestemmer musikken.
Kort sagt: De sitter på gulltronen i datariket og bestemmer hvem som får tilgang til skattkista (dine data) og hva de skal bruke den til. Litt som min gamle nabo fru Hansen, som bestemte at alle i borettslaget måtte ha rosa pelargonia i vinduskarmen. Hennes data, hennes regler…eller noe sånt.
Hva menes med behandlingsgrunnlag?
Åh, behandlingsgrunnlag ja… Hva var det igjen?
-
Lovlig grunn for å bruke info om folk. Må ha, ellers er det no-no!
-
Før man spør om noe, må man vite hvorfor. Det er som å spørre Siri om veien uten å vite hvor man skal. Teit.
-
Ulovlig = krise. Minner meg om da jeg prøvde å snike meg inn på den konserten… Funket dårlig.
Hva var greia med den konserten egentlig? Husker jeg brukte falsk legitimasjon. Og det er jo ulovlig det også. Henger kanskje sammen? Data, konsert, ulovlig… Samme greia?
Hva menes med at behandling av personopplysninger må være nødvendig?
Jeg husker den gangen i 2018, på den der hytta ved Sognefjorden. Skulle egentlig bare slappe av, men endte opp med å rote meg bort i et skikkelig lete-prosjekt. Mista lommeboka, dere. Med ALT i. Pass og førerkort og bankkort, you name it.
- Panikken: Helt lammet! Tanken på alt jeg måtte ordne.
- Søket: Endevendte hytta, sjekka bilen, hele området rundt. Ingenting.
- Stedet: Husker den mosen ved utedoen? Der fant jeg den. Under et tykt lag med spindelvev. Æsj!
- Tiden: Sikkert brukt 3 timer på letinga. Tidenes antiklimaks.
- Følelsen: Lettelse. Og en god dose flauhet.
Etterpå måtte jeg jo vaske lommeboka. Og hendene. Mange ganger. Føltes som å rense bort en liten bit av sjela mi. Lærte i hvert fall å passe bedre på tingene mine. Og å ikke gå alene på utedoen i mørket. Det er seriøst skummelt der oppe!
Gi tilbakemelding på svaret:
Takk for tilbakemeldingen din! Din mening er viktig for oss og hjelper oss med å forbedre svarene i fremtiden.