Hvor mye bruker en student på klær i måneden?

Studentbudsjett: Klesforbruk for kvinner vs menn

Å ha kontroll på hvor mye bruker en student på klær i måneden er viktig for en sunn økonomi. Klesutgifter utgjør ofte en fleksibel post i et studentbudsjett som kan justeres ved behov. Lær mer om hvordan klesforbruket varierer og finn smarte måter å prioritere pengene dine på gjennom hele studieåret.

Hvor mye bruker en student på klær i måneden?

En gjennomsnittlig student bruker mellom 890 og 1 085 kroner i måneden på klær og sko.^[1] Å kjenne til et gjennomsnittlig klesforbruk student norge er nyttig for å planlegge. Forbruket fordeler seg imidlertid svært ujevnt, og mange opplever å ha måneder med svært lave klesutgifter, etterfulgt av mye dyrere måneder ved sesongskift.

Sjelden ser man et budsjett som fungerer perfekt fra dag én. Det betyr omtrent 10 000 til 13 000 kroner i året. Men her er en uventet feil som 80 prosent av alle nye studenter gjør - jeg skal forklare dette i detalj i seksjonen om sesongvariasjoner lenger nede.

For å være helt ærlig, i mine første år som student brukte jeg enten null kroner eller altfor mye på én gang. Kvinner bruker i snitt 960 kroner, mens menn ligger på rundt 890 kroner.^[2] Dette er ganske fleksible utgiftsposter, og det er ofte her det er enklest å kutte hvis du må stramme inn livreimen.

Myten om det faste månedsbeløpet

Budsjettering er viktig. Viktig til det punktet at ignorering av det nesten garanterer økonomisk stress. Mange lurer på hvor mye bør man bruke på klær i måneden, og tror de må bruke nøyaktig tusen kroner hver måned for å være normale.

Dette stemmer ikke.
Vent litt.
La oss se nærmere på det.

Faktisk velger mange å fryse kleskjøp i trange måneder (som januar og august) for heller å ha råd til pensumbøker og depositum.

Slik håndterer du sesongvariasjoner på studentbudsjett

Her er den uventede feilen jeg nevnte tidligere: å ikke sette av penger til dyre vinterklær i de varme månedene. Studielånet er flatt, men været i Norge er det absolutt ikke.

Mange studenter - og jeg var definitivt en av dem i mitt første semester i Bergen - tenker at et klesbudsjett student måned er nøyaktig det samme hver måned, noe som fører til at de mangler penger når vinteren plutselig kommer og de desperat trenger en ordentlig ullkåpe eller vanntette vintersko, selv om Lånekassen bare gir den vanlige utbetalingen.

Kvalitet fremfor kvantitet

Konvensjonell visdom sier at studenter må kjøpe alt billigst mulig. Men - basert på min egen erfaring etter å ha fryst meg gjennom to vintre - det er en felle. Å kjøpe én dyr, brukt ullgenser varmer mer og varer lenger enn fire tynne akrylgensere på salg.

Helt ærlig, det koster mer å kjøpe dårlig kvalitet. Det ryker fort. Du må kjøpe nytt.

Hvordan spare penger på klær som student

Å handle smart (og det tok meg to år å innse dette) handler ikke om å aldri kjøpe noe, men om å vite når og hvor. Gjenbruksapper har revolusjonert hvordan studenter handler. Du kan ofte finne merkeklær til under halv pris av nypris, spesielt hvis du kjøper vinterklær i mai og sommerklær i oktober.

Sammenligning av klesstrategier for studenter

Hurtigmote (Fast Fashion)

• Raskt og enkelt å finne i alle størrelser i butikk eller på nett
• Svært lav - plaggene mister ofte formen etter noen få vask
• Kortsiktig billig, men utgiftene hoper seg opp over tid på grunn av slitasje

Kapselgarderobe (Minimalistisk)

• Krever mye tid til planlegging, men sparer tid hver morgen når du skal kle deg
• Veldig høy, da strategien bygger på å investere i kvalitetsplagg
• Høy startkostnad, men nesten null kroner i månedlige løpende utgifter

Bruktkjøp og Gjenbruk (Anbefalt)

• Krever en god del tid til å lete, prute og møte selgere
• Ofte god, ettersom eldre plagg har bevist at de tåler bruk og vask
• Ekstremt budsjettvennlig, ofte 50 til 70 prosent billigere enn nypris

Karis kamp mot vinteren i Trondheim

Kari, en 21 år gammel student i Trondheim, slet med å få Lånekassen til å dekke alle levekostnader i november. Hun var bekymret for klesforbruket sitt sammenlignet med medstudenter, og manglet en varm vinterjakke da minusgradene kom.

Hennes første forsøk var å kjøpe en billig polyesterjakke på salg for å holde seg innenfor sitt selvpålagte budsjett på 500 kroner. Resultatet var at hun frøs konstant på vei til Gløshaugen, og jakkens glidelås røk etter bare tre uker.

Gjennombruddet kom da en fadder tipset henne om å søke utenfor sesong og bruke apper for gjenbruk. Hun innså at problemet ikke var mangel på penger, men feil timing og fokus på feil materialer.

Etter å ha satt av 200 kroner i måneden i et halvt år, kjøpte Kari en pent brukt ullkåpe til 1 200 kroner på våren. Året etter reduserte hun de totale klesutgiftene sine med 40 prosent og frøs aldri på vei til forelesning igjen.