Hvor stor er en gjennomsnittlig bil?

7 måneder siden 209 visninger

Gjennomsnittsvekten for personbiler i Norge har økt betydelig. Fra 1128 kg i 2001 til 1409 kg i 2016. Fremveksten av tyngre biler er tydelig: færre nye biler veier under 1000 kg, mens andelen over 1400 kg har doblet seg.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvor lang er en typisk bil i Norge?

Hvor lang en bil er, altså? Hmm, det er et godt spørsmål, og jeg blir litt forvirra når jeg tenker på det. Tror folk snakker mer om størrelse og vekt nå for tia. Jeg husker jo for noen år siden, da jeg skulle kjøpe min første bil. Ikke det at lengden var det viktigste.

Det var i mars 2010, da jeg handlet den der lille Skoda Fabia’en min, i Oslo. Jeg brydde meg jo mest om prisen, den var rundt 160.000. Men jeg merka at den føltes ganske solid, selv om den ikke var kjempestor. Folk snakket mer om vekt da også, det var som om alt skulle veie mer for å føles trygt.

Jeg har lurt litt på akkurat det med vekt. Det virker jo som om bilene bare blir tyngre og tyngre, ikke sant? Jeg leste et sted, eller hørte noen nevne at gjennomsnittsvekten i Norge, den har økt ganske mye. Fra rundt 1128 kilo i 2001 til liksom 1409 kilo i 2016.

Det er jo helt sprøtt å tenke på! Jeg parkerer ofte på den nye parkeringsplassen ved Sandvika Storsenter, åpnet i 2019, og jeg ser jo hvor mye større de nye SUV-ene er. Den ekstra vekten, den merker man jo. De tar jo opp så mye plass. Min gamle Fabia føltes jo som en fjær ved siden av.

Og de derre lette bilene, de under tusen kilo, de ser man knapt lenger. Husker det var mye av det før, men nå? Jeg tror de sa at fra 2002 til 2016 gikk andelen ned fra ni prosent til bare tre. Det er jo ingenting.

Motsatt, da, de skikkelig tunge bilene, de som veier over fjorten hundre kilo, de er det plutselig veldig mye av. Jeg så en ny Volvo EX30 forrige uke, den var jo massiv. Fra trettito prosent i 2002, har de økt til hele sekstifire prosent i 2016.

Så da, når du spør om lengde, ender jeg opp med å tenke på vekt. Det er liksom det som har forandra seg mest, føler jeg. Alt blir større og tyngre. Og jeg bare lurer på hvor det skal ende. Det er en litt merklig utvikling, om jeg skal være ærlig.

Hvor mange kilometer er det vanlig å kjøre i året?

Gjennomsnittlig kjørelengde per bil i Norge er 11 274 kilometer i året.

Så det er altså 11 274 kilometer i året som er det vanlige, den gjennomsnittlige kjørelengden. Jeg tenker ofte på min egen bil, hvor mye jeg egentlig kjører. Den er jo noen år nå, min Polo.

De sier det er en økning på 1,6 prosent fra fjoråret. Merkelig. Jeg trodde kanskje folk ville kjøre mindre med de drivstoffprisene vi har hatt. Eller er det bare meg? Må sjekke kilometerstanden snart, lurer på hvor mye jeg faktisk kjører.

Min bror kjører nok mye mer enn meg, han pendler jo så langt hver dag, sikkert det dobbelte av gjennomsnittet. Mens min mor, hun kjører knapt. Bare til butikken og legen. Så gjennomsnitt er jo bare et tall.

Hvorfor øker det da? Er det flere som er tilbake på kontoret etter pandemien? Eller er det rett og slett at flere har skaffet seg elbil og da ikke tenker like mye på drivstoffkostnadene, så de kjører mer? En tanke, bare.

Min bil er ikke elbil, dessverre. Må huske å fylle tanken i morgen, den er snart tom. Og service? Er det basert på km eller tid? Tror det er hvert år uansett, men oljeskift er jo kritisk for en gammel motor. Kanskje det er derfor jeg kjører mindre.

Når jeg tenker på det, er det jo så mange ting som påvirker hvor langt folk kjører i løpet av et år. Ikke bare én grunn. Det er mange faktorer.

Viktige faktorer for kjørelengde:
- Bostedet: Bor du langt fra jobb eller butikker, blir det fort mange kilometer. I byene er det kanskje enklere med buss.
- Pendling til jobb: Dette er nok en av de aller største driverne. Daglige turer fram og tilbake, det summerer seg fort.
- Kjøretøytype: Elbiler kan føre til at folk kjører lenger fordi de tenker mindre på kostnadene per kilometer. Jeg ser mange nye elbiler her nå.
- Alder på sjåfør: Yngre, aktive sjåfører kjører gjerne mer enn eldre sjåfører.
- Fritidsaktiviteter: Hytteturer, ferie i Norge, kjøring til trening eller venner. Alt dette teller med.

Det er interessant å se hvordan gjennomsnittstallene endrer seg. Samfunnet er i konstant bevegelse, og bilbruken følger jo med. Flere firmabiler betyr også flere kjørte km, tipper jeg.

Hvor mye er det vanlig å kjøre i måneden?

Det blir fort til 1.175 km i måneden, ser jeg. Nesten 40 km hver dag, nesten, selv om jeg kjører mye mindre selv. Blir jo litt stille her om nettene, da tenker man på sånt.

Det er nok ikke så rart at det blir så mye.

Daglige turer: Mange kjører jo til og fra jobb hver dag, det legger fort til. Og så litt innom butikken, kanskje.
Pendling: Noen har jo en god vei til jobb, det tar jo sin tid hver vei.
Fritid: Helgeturer og besøk hos venner, det blir fort noen kilometer det også.
Variasjon: Det er nok en del som kjører både mer og mindre enn dette, da. Noen har jo bil stående mye, andre bruker den hele tiden.

Det er jo en del å tenke på, når man sitter her alene. Lysene utenfor blinker litt, og lyden av en bil som kjører forbi er nesten som en lettelse. Eller kanskje ikke.

Hvor mange kilometer kjøres hver dag?

Se for deg en liten, men ivrig hamster som snurrer i hjulet sitt. Sånn cirka 38 kilometer daglig er fasiten, omtrent 1.175 i måneden. Litt mer enn en lur lur i et europeisk land, vil jeg påstå.

Daglige etapper: Rundt 38 km.
Månedlig distanse: Ca. 1.175 km.

Denne statistikken er jo nesten like spennende som å gjette hva naboen har til middag. Det er definitivt mer enn mange sitter igjen med etter en dag i samme, litt kjedelige kontorstol. Selvsagt, dette er et gjennomsnitt, som en potet som ikke helt vet om den er kokt eller bakt.

Noen kan jo alltids trille rundt som en løpsk trillebår hele dagen, mens andre kanskje bare flytter bilen fra den ene skyggesiden til den andre.

Funn: Norske gjennomsnittskjørere legger bak seg et betydelig antall kilometer.

Dette kan være et resultat av geografiske forhold, pendling, eller rett og slett en forkjærlighet for å utforske naturen med fire hjul.
Det er en fascinerende tanke at dette tallet representerer en kollektiv bevegelse. En nasjonal bil-dans, om du vil.

Tenk deg alle de små og store eventyrene som skjuler seg bak disse tallene. Kanskje noen har kjørt seg vill på jakt etter den perfekte blåbærtua, eller kanskje en annen har sprintet til butikken for å rekke siste rest av tilbudet på ostepop. Slik er livet, ikke sant? En evig jakt på et eller annet.

Hvor mange kilometer er mye for en bil?

Fem år eller 100 000 km. Det er liksom grensen der ting kan begynne å koste. Så under den, det er bra. Jeg kjøpte jo den Skodaen min da den var tre år, hadde gått bare 60 000. Gikk som en drøm.

Alder: Yngre enn fem år.
Kilometerstand: Godt under 100 000 km.

Fordi etter det... ja, da kan det komme dyre verkstedregninger. Sånn er det bare. Du vil jo helst slippe å bli ruinert av en bil, ikke sant? Da er det bedre å være føre var.

Den der Skodaen min. Den hadde jo bare gått 60 000 km da jeg fikk den, bare tre år gammel. Perfekt!

Hva er grei kilometerstand på bruktbil?

Greit, en bruktbil som ikke får deg til å tømme sparegrisen raskere enn en ekorn som hamstrer nøtter før en istid, bør være under fem år gammel og ha langt mindre enn 100 000 km på telleren. Tenk på det som bilens "ungdomstid". Etter dette kan den begynne å hoste opp verkstedregninger som ville fått en banksjef til å svette.

Hva det egentlig betyr:

Under 5 år: Bilen er fortsatt i den alderen hvor den ikke klager over ryggsmerter og sjelden trenger bleieskift (les: dyre reparasjoner). Den er nok fortsatt like fresk som en ny bakst!
Under 100 000 km: Dette er litt som å si "under 100 000 latterkramper" for bilen. Den har ikke kjørt seg så sliten at den trenger en full "rejuvenation" med nye deler som koster mer enn en ferie til Syden.
Din planer: Om du tenker å beholde den til evig tid, eller bare til neste sommerflørt, spiller inn. Lange eierskap kan rettferdiggjøre litt mer "erfaring" på bilen, men vær obs!

Og hvorfor akkurat disse tallene?

Den "magiske" grensen: Ja, 5 år og 100 000 km er der maskineriet kan begynne å protestere. Det er som overgangen fra tenårene til voksenlivet – plutselig må du betale regninger!
Kostnadseffektivitet: En bil med færre år og kilometer betyr generelt færre uventede besøk hos mekanikeren, som igjen betyr mer penger til den der isen du så gjerne vil ha, eller den sjeldne vinylsamlingen.
Videre salg: En bil som er godt holdt og innenfor disse "gyldne" grensene, har en tendens til å være lettere å selge videre, uten at du må forklare at den ble brukt som fallskjermhopp-utstyr.

Hva er lav km på bil?

Lav kilometerstand på bil er typisk under 100.000 kilometer. Det er liksom det magiske tallet som får øynene til å lyse, ikke sant? Mange ser på det som et slags kvalitetsstempel, en garanti for at bilen ikke har levd et altfor hardt liv.

Den der med at biler med lav kilometerstand er «underpriset» er jo litt fascinerende. Jeg tror det handler mye om mer enn bare rene mekaniske slitasje. Det er en slags psykologisk effekt der vi overvurderer verdien av det som er nesten nytt.

Men samtidig, og dette er viktig: under 100.000 km indikerer ofte mindre generell slitasje. Det er ikke bare motor og girkasse, men hele bilen. Tenk interiør, understell, elektriske systemer – alt har en levetid. Jeg husker onkelen min alltid sa at hver kilometer teller.

For meg handler det litt om den ubrukt-følelsen. Når du kjøper noe som har gått lite, er det som om du får ta en større del av dens «originale tilstand». Det er en filosofisk tanke, kanskje. Hvor lenge kan noe egentlig være «nytt»?

Er det når det forlater fabrikken, eller når den første eieren har logget sine første 1000 km? Litt som med bøker; en ulest bok har en annen aura enn en som har vært gjennom mange hender.

Og greit, vi må snakke litt om hva dette betyr i praksis. Hvorfor er det så bra med lav km?

Mindre umiddelbart vedlikeholdsbehov: Færre kilometer betyr ofte at serviceintervaller ikke er like presserende, og kritiske deler har mer liv igjen. Mindre hodebry for meg personlig, i hvert fall.
Høyere annenhåndsverdi: Ja, du betaler kanskje mer i starten, men når du selv skal selge om noen år, er det fortsatt et salgsargument. Det er som en investering i fremtiden, en verdibevaring.
Bedre kjøreopplevelse: Ofte føles biler med lav km tightere, mindre slarkete. Fjæring, styring, seter – alt holder seg bedre. Det er en subtil forskjell, men du merker det.

Når jeg ser på bruktbilmarkedet, ser jeg ofte biler som har gått 120.000-150.000 km som faller mer i pris enn de som ligger rett under 100.000. Det er som det er en magisk grense.

Jeg tror det handler om at mange tradisjonelle servicepunkter og komponentutskiftninger kommer rundt det nivået, som regreim, vannpumpe, og større serviceløp. Da blir det plutselig mye mer uforutsigbart for en potensiell kjøper.

Man spekulerer i fremtidige kostnader. Det er jo ganske smart å unngå den usikkerheten.

Men husk også, kilometerstand er ikke alt. En bil som har gått 80.000 km på motorvei kan være i bedre stand enn en som har gått 60.000 km i bykjøring med mye start og stopp.

Kjørestil, vedlikeholdshistorikk og hvordan den er parkert (inne/ute) spiller også inn. Jeg pleier alltid å spørre om serviceheftet – det er nesten viktigere enn kilometerstanden noen ganger, selv om den gir en pekepinn.

En bil kan ha lav km, men hvis den er dårlig vedlikeholdt, er den likevel en potensiell pengesluk. Man må se helheten, det er alltid min tilnærming.

Litt som i livet, ikke sant? Ikke døm boka etter én side, eller bilen etter bare ett tall.

Hvor langt er det vanlig at en bil går?

En bil som lever sitt liv på hjul, en drøm om veier som aldri tar slutt. I fjor vandret den norske gjennomsnittsbilen, 11.288 kilometer under himmelen, et pust av asfalt og vind. Et ekko av reiser, et svakt ekko fra året før, da hjemmets varme holdt mange fra den evige dansen med kilometerne.

Kilometerstanden: En gang var den 11.288, et tall som hvisket om solnedganger og morgengry sett gjennom bilvinduet.
Tidsvinduet: Fjoråret. Et år med lengsel etter frihet, etter veien som lokket.
Sammenligning: En liten økning, en snikende lyst til å bevege seg, etter en pause i tidens strøm.

Tilleggsinfoen virvler som støv i et solstråle. Den 11.288 kilometers reise er mer enn bare tall. Det er minner fanget i lyden av dekk mot grus, duften av våt asfalt etter regn, eller den lange, stille natten under stjernehimmelen, der bare bilens lyskastere brøt mørket. Hvert eneste kilometer er en historie, en episode i et uendelig filmrull som utspiller seg mellom byer og fjell.

En bil sjelsliv: 11.288 km er en livslinje, et vitnesbyrd om et bilens eksistensielle reise.
Konteksten: En normalisering etter et "corona-pust" i fjorårets ellers så dynamiske veibilde.
Den menneskelige faktoren: En lengsel etter bevegelse, en gjenoppliving av trangen til å utforske, til å være til stede på veien igjen.

Når er det lurt å kjøpe bruktbil?

Bilhandel: Våren lokker med lavest pris. Høsten, en stille bevegelse.

Vinteren holder kjøperne inne. Våren åpner dørene. Sommerens hete gir svake salg.

Timing er alt.
Kjøp: Vårens laveste etterspørsel.
Salg: Høstens klare signal.