Når skjer det flest ulykker?

når skjer det flest ulykker: Sommeren vs vinteren

Mange tror at glatt vinterføre skaper størst risiko på veiene. Realiteten viser derimot at alvorlige hendelser med dødelig utfall øker markant i de varme månedene. Å forstå trafikkfaktorene reduserer risikoen for farlige situasjoner. Feilvurderinger i sommertrafikken fører fort til store materielle skader og tap av menneskeliv. Det er spesielt i sommermånedene vi ser svar på spørsmålet når skjer det flest ulykker på norske veier.

Når skjer det flest ulykker på norske veier?

Spørsmålet om når skjer det flest ulykker har mer enn én rimelig forklaring avhengig av om man ser på småbulking eller alvorlige hendelser. Når det gjelder de mest alvorlige tilfellene, skjer betydelig flere dødsulykker i sommermånedene sammenlignet med på vinteren.^[1] Det er med andre ord ikke på glatt vinterføre at de fleste alvorlige ulykker skjer.

Tall fra de ti siste årene viser en tydelig trend der juni, juli og august utpeker seg som de mest risikofylte månedene i trafikken. Rundt halvparten av alle dødsulykker på norske veier inntreffer i løpet av disse tre sommermånedene, til tross for at kjøreforholdene tilsynelatende er optimale med tørr asfalt og godt lys.^[2] Jeg trodde lenge selv at desember og januar var verst.

Som fersk sjåfør tviholdt jeg i rattet på glatta med stive skuldre, men slappet helt av så snart sommerdekkene kom på. Det var en farlig feilvurdering. Men det er én uventet faktor som nesten alle sjåfører overser når solen skinner - jeg skal forklare akkurat hva det er i delen om risikofaktorer nedenfor.

Tror du feilaktig at flest ulykker skjer på glatte vinterveier?

Mange tror feilaktig at flest ulykker skjer på glatte vinterveier, men denne oppfatningen stemmer kun for mindre materielle skader og utforkjøringer i lav hastighet. Når vi ser på hvilken årstid skjer flest ulykker med hardt skadde og drepte, er bildet snudd helt på hodet.

La oss være ærlige: Vi nordmenn blir nesten litt overmodige så snart snøen smelter. På vinterføre med is og slaps skjerpes sansene våre automatisk, og de fleste senker farten betydelig fordi vi kjenner at bilen sklir litt. Helt naturlig. Når asfalten derimot er bar og tørr, forsvinner denne innebygde respekten for omgivelsene. Ulykkestallene for alvorlige hendelser synker faktisk ofte i perioder med mye snøfall, rett og slett fordi folk kjører mer forsiktig - eller lar bilen stå. Sjelden har jeg sett en tydeligere kontrast mellom opplevd frykt og reell statistikk trafikkulykker statens vegvesen viser i overgangen fra april til mai.

Dette handler om risikokompensasjon i praksis. Vi tilpasser oss etter hvor trygge vi føler oss, ikke etter hvor stor den faktiske faren er. På vinteren forventer vi trøbbel rundt neste sving. Om sommeren senker vi skuldrene for mye. Altfor mye.

Hvorfor er trafikkulykker i sommermånedene så alvorlige?

Årsaken til at many mangler oversikt over når og hvorfor sommerulykker skjer, skyldes ofte at vi glemmer hvordan høy fart og ferietrafikk påvirker skadeomfanget. Ofte viser det seg at trafikkulykker sommermåneder kjennetegnes av langt høyere energioverføring i kollisjonsøyeblikket enn på vinteren.

Fart og uoppmerksomhet er hovedårsakene bak de dystre tallene. For høy hastighet etter forholdene er en medvirkende faktor i omtrent 30 til 35 prosent av alle dødsulykker på norske veier.^[3] I tillegg kommer et enormt innslag av myke trafikanter og motorsyklister som kun er ute i sommerhalvåret. Når jeg kjører på svingete landeveier i juli - og dette overrasker mange passasjerer - er jeg mer nervøs for møtende feriebilister enn jeg er på snøføre i januar. Møteulykker i 80-sonen på tørr asfalt gir nesten ingen sikkerhetsmarginer.

Fart, møteulykker og sårbare trafikanter

Møteulykker og utforkjøringer i høy fart dominerer statistikken når varmen kommer. På tørre sommerveier presses fartsgrensene oftere, og ulovlige eller ubetenksomme forbikjøringer skjer langt hyppigere når feriekøene tærer på tålmodigheten.

Konsekvensene blir brutale. To biler som kolliderer front mot front i 80 kilometer i timen utsettes for krefter kroppen knapt kan tåle. I tillegg ser vi at ulykker med motorsykkel, moped og sykkel øker kraftig fra mai til august, noe som trekker de totale ulykkestallene for alvorlig skadde rett til værs.

Undervurderer du risikoen knyttet til uoppmerksomhet og fart om sommeren?

Her er den uventede faktoren jeg nevnte tidligere: Monotoni og varme gjør hjernen sløv. Mange undervurderer risikoen knyttet til uoppmerksomhet og fart om sommeren fordi det føles ufarlig å kjøre på rette, tørre strekninger i solskinn.

Jeg har vært der selv. For noen år siden kjørte jeg en lang etappe gjennom Østerdalen i juli med klimaanlegget på fullt, men likevel svei det i øynene av tretthet og nakken var helt stiv etter fire timer bak rattet uten skikkelig pause, mens barna kranglet i baksetet og navigasjonsskjermen lyste opp med meldinger om kø lenger fremme.

Jeg duppet av i et halvt sekund - våknet av at hjulene traff rumlefeltet i veikanten med et voldsomt rabalder. Hjertet dunket i halsen. Den skrekken glemmer jeg aldri. Uoppmerksomhet - enten fra mobilbruk, justering av skjermer eller ren tretthet - er til stede i rundt en tredjedel av de alvorlige ulykk^[4] ene.

Det skjer på et blunk. Når du kjører i 80 kilometer i timen og ser ned på telefonen i to sekunder, har du kjørt over 44 meter i blinde (noe som tilsvarer lengden på en halv fotballbane).^[5] Dette neste punktet endrer hvordan vi bør planlegge enhver langtur.

Hvordan styrke trafikksikkerhet på tvers av årstidene?

For å bedre egen trafikksikkerhet gjennom hele året, bør du tilpasse kjørestilen etter de usynlige farene om sommeren på samme måte som du tilpasser deg de synlige farene om vinteren. God risikoforståelse handler om å lese trafikkbildet, ikke bare føret.

De fleste guider sier at du bare må holde fartsgrensen og følge med på veien, men i virkeligheten er det mentale fokuset ditt som avgjør utfallet når noe uforutsett skjer. Jeg pleier å behandle tørr sommerasfalt med samme skepsis som høstregn - jeg legger alltid inn litt ekstra avstand til bilen foran, spesielt i ferietrafikken der folk bremser brått for å svinge inn på rasteplasser.

Viktig merknad: Hvis du merker at du gjesper gjentatte ganger eller sliter med å holde blikket festet, bør du svinge av veien umiddelbart på nærmeste trygge lomme. En femten minutters strekk på beina er uendelig mye bedre enn å presse seg de siste milene frem til hytta.

Flest dødsulykker sommer eller vinter: En sammenligning av risikobildet

Forskjellen mellom sommer- og vintertrafikk viser tydelig hvorfor skadeomfanget endrer seg dramatisk med årstidene.

Sommermåneder (Mai - August)

Høy andel dødsulykker, alvorlige møteulykker og utforkjøringer i høy hastighet

Mange uvante sjåfører på langtur, bobiler, samt høyt antall motorsyklister og syklister

Høy fart, farlige forbikjøringer, uoppmerksomhet og tretthet på lange ferieturer

Falsk trygghetsfølelse på tørr asfalt fører til kortere avstand og høyere risikoaksept

Vinterføre (November - Februar)

Mange småulykker, bulking og utforkjøringer med primært materielle skader

Hovedsakelig pendlertrafikk og nyttetransport, nesten ingen tunge motorsykler ute

Redusert veigrep på is og snø, dårlig sikt og for kort avstand i lavere hastigheter

Skjerpet oppmerksomhet og lavere gjennomsnittsfart reduserer kreftene ved sammenstøt

Ferieturen som nesten endte galt for Anders på E6

Anders, en 42 år gammel ingeniør fra Trondheim, skulle kjøre med familien til Kristiansand i juli. Han var vant til krevende vinterføre i Trøndelag og tenkte at turen sørover på tørr sommervei ville bli ren plankekjøring.

Etter fem timer i tett ferietrafikk med mye rykk og napp bestemte han seg for å kjøre forbi en langsom bobil på en oversiktlig strekning. Han var sliten og fokuserte så hardt på bobilen at han overså en motorsyklist som lå i blindsonen på vei forbi ham samtidig.

Motorsyklisten måtte bråbremse og legge seg helt ut på veiskulderen mens han tutet desperat. Anders skvatt til, avbrøt manøveren i siste liten og svingte skjelvende inn på neste bensinstasjon for å roe ned pulsen.

Hendelsen endret kjøremønsteret hans totalt for resten av ferien. Ved å legge inn faste pauser annenhver time og kutte ut unødvendige forbikjøringer, kom familien trygt frem - bare 20 minutter senere enn planlagt, men uten flere nestenulykker.