Hva er normalt strømforbruk i en leilighet?

Normalt strømforbruk leilighet: Årsforbruk på 10 899 kWh

Å ha oversikt over et normalt strømforbruk leilighet hjelper deg å avdekke unødvendig høye strømutgifter i hverdagen. Ved å kjenne til det vanlige forbruksnivået kan du enklere ta grep for å spare penger og redusere strømregningen. Se de offisielle tallene for boligtypen din her.

Hva er egentlig normalt strømforbruk i en leilighet?

Det korte svaret er at en gjennomsnittlig strømforbruk leilighet bruker 10.899 kWh strøm per år. Men sannheten er mer nyansert, og forbruket ditt kan ligge langt unna dette tallet uten at noe er galt.

Strømforbruket i en leilighet påvirkes drastisk av hvilken etasje du bor i, byggets alder og hvordan oppvarmingen skjer. Forventningene våre blir ofte farget av overskrifter om skyhøye strømpriser. Dette kan skape unødig bekymring for om eget forbruk er unormalt høyt sammenlignet med naboene.

Det er en ting mange overser når de flytter inn i en mindre bolig. Per kvadratmeter bruker en leilighet faktisk litt mer strøm enn en enebolig - med rundt 159 kWh per kvadratmeter mot eneboliens 150 kWh per kvadratmeter. Likevel blir totalregningen lavere fordi du har færre kvadratmeter å varme opp, og du drar nytte av varme som siver gjennom veggene fra naboene dine.

Men det er en viktig hake ved de generelle tallene. Hvis du baserer deg blindt på et årlig gjennomsnitt, vil du få sjokk når vinterregningen kommer. Strømforbruket i Norge øker drastisk om vinteren, og det er helt nødvendig å se på månedlige variasjoner for å forstå dine egne måledata.

Hvor mye strøm bruker en leilighet basert på størrelse (kvm)?

Størrelsen på leiligheten din er den viktigste enkeltfaktoren for hvor mye strøm bruker en leilighet til daglig. Jo større flate du har, desto mer luft må varmes opp.

Hvis vi ser på rene gjennomsnittstall for boliger uten kollektiv fjernvarme, følger energibruken kvadratmeterne ganske tett. En mindre leilighet på rundt 40 kvm klarer seg ofte med et årlig forbruk på cirka 2.400 kWh, mens en moderat strømforbruk leilighet 60 kvm gjerne lander rundt 3.600 kWh i året. Tar vi steget opp til en større familieleilighet på 100 kvm, kryper det normale årsforbruket fort opp mot 6.000 kWh.

Hvorfor varierer dette så mye? Det handler om oppvarmingskilden. I en typisk norsk bolig forsvinner rundt 55% av energien direkte to oppvarming av rommene, mens 20% går med til å varme opp vannet du dusjer i. Resten fordeles på belysning, vaskemaskiner, matlaging og annen elektronikk.

Vintersjokket: Store månedlige svingninger i strømforbruket

Å fordele årsforbruket flatt på tolv måneder gir et helt feil bilde av virkeligheten. Om sommeren er oppvarmingsbehovet nesten lik null, mens vinteren krever kontinuerlig fyring for å holde kulda unna.

I de milde sommermånedene fra juni til august bruker en gjennomsnittlig leilighet gjerne mellom 200 og 400 kWh per måned. Dette dekker stort sett bare varmtvann, matlaging, kjøleskap og TV. Når kuldegradene biter for alvor i januar og februar, kan det månedlige forbruket i den samme leiligheten sprette opp til 1.500 eller 2.000 kWh dersom panelovner er den eneste oppvarmingskilden.

Jeg husker min første vinter i en eldre bygårdsleilighet i Oslo. Jeg trodde jeg hadde full kontroll fordi strømregningene i august og september var på noen få hundrelapper. Da januar kom, lyste det plutselig over 1.800 kWh på appen fra strømleverandøren. Hendene mine skalv nesten da jeg åpnet nettbanken. Det tok meg noen dager med intens sjekking av tettelister og tidsstyring av panelovnene før jeg skjønte at jeg ikke kunne fyre for kråka med vinduer fra sekstitallet.

Dette viser hvorfor det er så vanskelig å skille mellom nettleie, strømpris og faktisk forbruk når regningen dundrer inn. Forbruket ditt skyter i været akkurat når markedsprisen på strøm vanligvis er på sitt høyeste.

Sammenligning: Normalt årsforbruk for ulike boligtyper

Blokk- eller leilighet (Anbefalt for lave strømkostnader)

- Lavt til moderat, mange leiligheter har i tillegg fjernvarme inkludert i felleskostnadene

- Få yttervegger, nyter godt av varme fra naboleiligheter over, under og ved siden av

- 10.899 kWh per år

Rekkehus eller tomannsbolig

- Moderat, krever mer målrettet sonestyring av varme for å holde forbruket nede

- Flere eksponerte yttervegger og takflater enn en leilighet, noe som øker varmetapet

- 17.090 kWh per år

Enebolig

- Høyt, krever ofte tunge investeringer som varmepumpe eller etterisolering for kontroll

- Maksimalt varmetap med fire åpne yttervegger, kjeller og stort takareal

- 25.776 kWh per år

Kristians strømkamp: Fra kalde gufs til smart styring i Bergen

Kristian, en 29 år gammel IT-konsulent i Bergen, flyttet inn i en 65 kvm leilighet i en eldre murblokk. Han var forberedt på bergensregn, men ikke på de kalde gufsene fra stuevinduene som ga ham en strømregning på over 1.400 kWh den første vintermåneden.

Først gjorde han det de fleste gjør: Han skrudde opp de gamle panelovnene på fullt og lot dem stå på døgnet rundt. Resultatet var en leilighet som føltes som en badstue om natten, men som likevel var iskald da han kom hjem fra jobb, mens strømappen viste urovekkende forbrukstopper.

Vendepunktet kom da han innså at han varmet opp tomme rom. Han kjøpte enkle tettelister på rull for noen få kroner, monterte smarte plugger på panelovnene og programmerte dem til å senke temperaturen til 17 grader om natten og når han var på kontoret.

Etter fire uker sank månedsforbruket hans med nesten en tredjedel. Kristian lærte at små, målrettede grep mot varmetap og unødvendig oppvarming betyr langt mer enn å sitte og fryse i mørket.