Hvem betaler fradeling av tomt?

Åh, det der med fradeling av tomt… Det er jo et kapittel i seg selv, ikke sant? Jeg husker da vi skulle dele opp besteforeldrenes gamle eiendom. Hodepine, det var det! Hvem betaler egentlig for alt dette maset?

Normalt sett er det jo grunneieren, det sier seg selv. Det er jo deres tomt, deres ansvar, deres ønske om å dele den opp. Alle kostnadene; gebyrer til kommunen, taksering, advokat – ja, til og med den evinnelige papirarbeidet – det lander på grunneierens bord. Husker du den ene fakturaen vi fikk? Nestenen falt jeg av stolen! Jeg tror det var noe med 70 000 kroner… sukk. Men det var jo en stor tomt da, så det er kanskje ikke så uvanlig.

Men, så er det jo det der med unntak. Fordi verden er jo ikke alltid så svart-hvitt som man skulle ønske. Hvis tomten selges, for eksempel, kan det jo stå annerledes i kontrakten. Kanskje selger og kjøper deler på kostnadene, eller kanskje kjøper tar hele regningen? Det avhenger jo helt av avtalen de to partene blir enige om. Jeg har hørt historier om at dette har ført til krangling, nesten som en liten krise i familien. Tenk deg; man deler opp et arvegods og ender opp med å krangle om regningen i tillegg til alt annet… Huff.

Så, kort fortalt: Ja, grunneieren betaler vanligvis. Men det er alltid lurt å lese kontraktene nøye, og gjerne få hjelp av noen som kan disse tingene. For man vil jo ikke at en gledelig hendelse som å få en egen tomt, skal bli en finansiell katastrofe. Eller, for den saks skyld, en familiekrangel.