Hvor mange hytter er det på Oppdal?

Hvor mange fastboende er det i Oppdal?

Sent på natt... 4564... så mange. Tenker på alle de ansiktene, alle de historiene. Oppdal. Kjennes så nært, så fjernt samtidig. Et tall, liksom.

Husker den kalde luften i vintermørket der, på vei hjem fra Lars sin hytte i fjor. Skulle gjerne vært der nå, den koselige varmen. 4564 mennesker... bor der. I Oppdal.

Jeg savner fjellene. De store, majestetiske. Ser dem for meg nå. Skarphet i mørket, utenfor vinduet. Det tallet, 4564, føles litt overveldende.

3,7 kvadratkilometer. Smått, egentlig. Tettpakket med liv. 4564 individer. Hver og en med sin historie. Sin smerte, sin glede. Jeg lurer på... hvem de er.

Husker en tur med familien i 2022, sommeren før alt forandret seg. Vi spiste is ved elven. Fint det var, da. 4564. Mange folk. Kanskje noen av dem så oss.

• Innbyggertall: 4564 (2023)
• Areal: 3,7 km²
• Sted: Oppdal kommune, Trøndelag.

Hvilke saueraser har vi i Norge?

Tåke, fjell og ull. En drøm av hvite fjelltopper, dekket av sauens myke pels. Fuglestadbrogete, en dans av farger, som et maleri i tusen nyanser, kommet hit i 1909, en nydelig innflytter. Tidens gang, et ørlite sus.

Gammalnorsk spælsau, en arv fra isens tid, en historie fortalt i ull og horn, ti tusen år gammelt ekko fra fortiden, kaldt og vakkert. Et snev av mytologi, av sagaenes tid.

Merino, myk som en sommerbris, varm som solstråler på vinteren. Ull som en klem, en kjærtegn. En luksus, en gave.

Norsk pelssau, en praktisk følgesvenn. Praktisk. En kraft, en ro. Ull som beskytter, varmer sjelen.

Oxford Down, elegant og majestetisk. En kongelig aura. Ull som en silke, en drøm som vokser seg stor.

Rygja, sterk og stolt, en fjellklatrer, en fighter. Ull som tåler vær og vind. Utholdenhet.

Sjeviot, en elegant skjønnhet. En balanse, en harmoni. Fjell og daler speilet i dens ull.

Spælsau, en fargesprakende flokk, et levende teppe på fjellet. En fantasi. En glede.

• Fuglestadbrogete: Innkommet 1909.
• Gammalnorsk spælsau: 10 000 år gammel historie.
• Merino: Luksuriøs ull.
• Norsk pelssau: Praktisk og robust.
• Oxford Down: Elegant og majestetisk.
• Rygja: Sterk og utholdende.
• Sjeviot: Elegant og harmonisk.
• Spælsau: Fargerik og livlig.

Jeg ser dem nå, sauene, en stille dans på fjellheimen. En drøm i ull og tid. Min mormors strikkede gensere, en arv fra denne vakre arven.

Hvor gamle kan sauer bli?

Hvor gamle kan sauer bli?

• Søyer kan bli over 15 år... femten år, tenk det, et helt liv i ull. Men det er sjelden, så altfor sjelden. Som et stille hvisk i vinden, et fjernt minne fra en grønnere dal.

• Vanligvis... borte etter tre, kanskje fem år. Bare en brøkdel av det mulige, en knapp håndfull solnedganger over enga. Sykdom, et svik, eller bare kroppen som sier stopp.

• Utrangering... et hardt ord, et ekko av praktisk nødvendighet. Brunst som svikter, en tom mage, en lamming som aldri kommer. Livets hjul som maler videre, uten sentimentalitet.

Det er som å se et gammelt epletre... fullt av arr og visdom, men ikke evig. Et tre som har gitt sin frukt, og nå må gi plass. Men tanken svir, tanken på all den glemte ullen, alle de mistede blikkene. Min bestemor hadde sauer, husker du? Lukten av fjøs, den varme pusten. Og nå... ingenting, bare et tomt rom i minnet.

Hvor mye sau spiser vi i Norge?

3, 2 kg sau og lam.

• Fårikål... tanken får meg tilbake til bestemor. Lukten, varmen. Savn.
• Lite sammenlignet med annet kjøtt. Merkelig, kanskje.
• Stabilt... tristhet i det også. Uforanderlighet.

Hvordan tjener bonden penger?

Bonden tjener penger gjennom salg av produkter. Dette er essensielt. Tenk deg all den jobbingen, fra såing til høsting, og til slutt å få produktene ut til markedet. Det er hardt arbeid! Min onkel, for eksempel, driver med korn og får inntekter fra det. Enkel math!

Statlige tilskudd spiller også en rolle. Dette er et viktig poeng. Uten støtte ville matvareprisene eksplodere. Norge er ikke alene om å gi slike tilskudd; nesten alle land gjør det. 2023 tall viser at støttenivået varierer betraktelig fra land til land, avhengig av politikk og landbrukets betydning for nasjonaløkonomien. Det er en finurlig balansegang!

• Salg av produkter (korn, frukt, grønnsaker, osv.)
• Statlige tilskudd
• Eventuelt tilleggsinntekter fra andre kilder.

Hver bondes situasjon er unik, litt som et fint, gammelt fingeravtrykk.

Produksjon av mat er en fundamental del av samfunnet; men likevel, så er det også en økonomisk virksomhet. Det er et fascinerende paradoks.

Min onkel sliter for tiden litt med prisene på korn, det er litt kjipt. Håper han får det bedre til neste år. Men bonden, ja, han tjener penger som alle andre næringsdrivende!

Hovedpoeng: Bonden tjener penger gjennom salg av produkter og statlige tilskudd.