Hvor mye egenkapital må man ha for å kjøpe bolig i Spania?
Hva er kravet til egenkapital for boligkjøp i Spania?
Det var en sen kveld i mai 2022, jeg drømte meg bort i bilder av Torrevieja, en egen liten flukt fra regnet hjemme. Men så, midt i all den drømmen, dukka det opp et litt forvirrende spørsmål: hvordan i all verden finansierer man egentlig et hus der nede?
Jeg hadde jo sett for meg at det var ganske likt som i Norge, sånn med egenkapital og lån. Men da jeg snakket med en eiendomsmegler nede i Alicante, fikk jeg hakeslepp, nesten. Han forklarte det med at «ikke-residenter», sånne som meg, må ha en del mer penger selv.
De spanske bankene var visst ikke så generøse mot oss utlendinger som ikke bor der fast. Typisk låner de ut maks 65-70% av boligens verdi. Det betyr jo at jeg må ha inn mellom 30 og 35% av kjøpesummen, sjøl. Tenk deg, det er en god slump penger.
For den leiligheten jeg kikket på i Torrevieja, som lå på rundt 250.000 euro, betyr det at jeg må hoste opp minst 75.000 til 87.500 euro i egenkapital. Det er en del mer enn jeg først hadde regnet med, for å si det mildt. Måtte nesten le litt av min egen naivitet da.
Men så var det det andre alternativet, hvis du faktisk flytter ned og blir «resident». Da endrer spillet seg visst helt. Hvis du har papirer på at du bor der, kan du plutselig låne opp til 80%. Det er jo mer normalt for en nordmann, synes jeg.
Så, for meg, handler det enten om å spare mer enn jeg noensinne har tenkt, eller så må jeg seriøst vurdere å pakke sakene og flytte ned for godt. Det er en stor forskjell, de der prosentsatsene. Og helt ærlig, litt forvirrende å sjonglere alt det der i hodet.
Hvordan finansiere bolig i Spania?
- Finansiering for residente: Opptil 80% av boligverdi.
- Finansiering for ikke-residente: 50-70% av boligverdi.
- Nedbetalingstid: Opptil 30 år.
- Notar og registreringsavgifter
- Stempelavgift (AJD)
- Overføringsskatt (ITP) på bruktbolig, den er ganske stiv
- Pluss advokat, takstmann... det baller på seg ass.
Åja, det der med lån i Spania, ja. Husker da vi så på det for et par år siden for leiligheten i Torrevieja. Greia er jo om du er residente eller ikke, det er det store store skillet. Hvis du bor der fast, altså skatter og sånt til Spania, da kan du få opptil 80 prosent lån, helt som en spanjol.
Men for oss vanlige dødlige som bare vil ha et feriested, da snakker vi mye lavere. Typ 50, kanskje opptil 70% hvis du er heldig og har god inntekt. Bankene er litt kiipere med oss. De ser på deg som en større risiko hvis du ikke bor der fast. Gir jo mening egentlig.
Du må altså ha en god slump egenkapital, mye mer enn hjemme. Og forresten, husk alle de ekstra kostnadene som kommer på toppen!! Det glemmer folk. Vi ble helt sjokka.
Det er ikke bare kjøpesummen liksom, du har en haug med greier:
Nedbetalingstiden er jo grei da, opptil 30 år, men de fleste jeg kjenner får rundt 20-25. Og rentene er annerledes enn i Norge, ofte en blanding av fast og flytende, euribor og sånne greier. Litt å sette seg inn i. Var et styr for å få det NIE-nummeret og åpne konto husker jeg, alt tar tid der nede. hehe.
Hva koster det å eie bolig i Spania?
En leilighet i Spania kan fort lande på rundt 400-500 euro i måneden for det mest grunnleggende. Det er jo bare eie-kostnaden, ikke sant? Tenk på det litt som å ha en fjern slektning du må forsørge, selv om du ikke ser dem hver dag.
For en frittstående bolig snakker vi gjerne dobbel pris, eller mer om den virkelig breier seg ut og brukes aktivt. En svær enebolig med aircondition på maks i juli kan spise 300-500 euro bare i strøm. Snakk om å kjøle ned et lite palass!
Det får meg til å tenke på hvor mye et hjem egentlig tar. Det er jo ikke bare et sted å bo, det er en investering i noe som lever og puster – og som krever sitt. Kanskje det er derfor vi elsker det sånn? Den konstante balansen mellom omsorg og forbruk.
Her er noen andre faktorer som spiller inn, forresten:
- Felleskostnader: I leilighetsbygg, spesielt de med basseng eller hage, kan disse snike seg oppover.
- Vannregning: Spesielt om sommeren, med hagevanning og hyppige dusjer, kan dette være en merkbar post.
- Renovasjon og vedlikehold: Ting går i stykker, det er en del av livet – og eierskapet. En taklekkasje er aldri billig.
- Eiendomsskatt (IBI): En årlig utgift som varierer mye basert på kommune og boligens verdi.
Det er jo mer enn bare det rent finansielle, dette. Det handler om livsstil, valg og hva man er villig til å gi for en viss type tilværelse. En evig påminnelse om at ingenting kommer gratis, selv ikke solen og sjøluften.
Kan man ta lån for å kjøpe bolig i utlandet?
Spørsmål: Kan man ta lån for å kjøpe bolig i utlandet? Svar: Ja, man kan finansiere boligkjøp i utlandet ved å sikre lånet med norsk eiendom eller søke lån i en utenlandsk bank.
Javisst kan du det. Å lokke penger ut av en norsk bank for et eventyr i utlandet er som å overbevise bestemoren din om at tatoveringen din er et bibelsk motiv. Det er mulig, men du må presentere det på riktig måte.
Banken i Norge er en forsiktig skapning. Den vil ha sikkerhet. Den bryr seg egentlig katta om du skal kjøpe en vingård i Toscana eller en iglo på Grønland, så lenge den kan legge sine klamme hender på noe trygt og norsk. Ditt hus, for eksempel.
Min egen gjeld er forresten et studium i kreativ finans.
Alternativ 1: Den Trygge, men Kjedelige Ruten
Dette er stien for deg som liker forutsigbarhet og ikke får utslett av ordet "refinansiering".
- Refinansiering med sikkerhet i norsk bolig. Banken lar deg øke lånet på din nåværende bolig. Pengene du får frigjort kan du bruke på hva du vil. Banken ser en annen vei, så lenge de har pant i de norske plankene dine.
- Du må fortsatt tilfredsstille de vanlige, norske kravene. Du vet, den hellige treenigheten: fast inntekt, en plettfri økonomisk vandel og en gjeld som ikke er høyere enn et middels høyt grantre (fem ganger inntekten).
Alternativ 2: Den Eksotiske Jungelstien
Her begir du deg ut i det ukjente. Å søke lån i en utenlandsk bank er som å bestille mat fra en meny uten bilder på et språk du ikke kan. Det kan bli fantastisk, eller du kan ende opp med innvoller.
- Lån i utenlandsk bank. Du går direkte til en bank i landet der drømmeboligen befinner seg. De er vant til lokale regler, men de er også vant til å se på deg som en uforutsigbar, eksotisk fugl.
- Forbered deg på et papirarbeid som ville fått Kafka til å nikke anerkjennende. Jeg måtte en gang få oversatt fødselsattesten min til spansk av en fyr som også drev en tapasbar. Resultatet ble... interessant.
- Renter, gebyrer og vilkår er en helt annen dans. Du må lære deg trinnene fort, ellers blir du tråkket på.
En kompis i Portugal endte opp med å betale et gebyr for "solskinnsvurdering av terrasse". Jeg tuller ikke. Vær forberedt på kulturelle overraskelser, også i bankvesenet.
Hva må man ha i egenkapital for å kjøpe bolig?
For å kjøpe bolig kreves 15 % egenkapital av boligens totale kjøpesum. Du kan maksimalt låne 85 % av boligens verdi, et krav definert i boliglånsforskriften. Dette inkluderer eventuell fellesgjeld.
Husker det så jævlig godt. Våren 2022, satt jeg på Kaffebrenneriet på Grünerløkka, stirret på en prospektannonse på mobilen. Bitteliten studioleilighet på Rodeløkka, 25 kvadrat. Prisantydning 2,8 mill. Fy faen. Tre millioner nesten. 15 prosent av det? 420 000 kroner. Jeg var helt matt.
Jobbet ræva av meg som markedskoordinator, tjente helt greit, men sparingen gikk så tregt. Hver gang jeg samlet litt, hoppet boligprisene litt til. Målstreken flyttet seg hele tiden. Jeg og samboeren snakket om å kjøpe. Han sparte ikke mye bedre. Vi følte oss innmari små i bolighai-dammen.
Jeg ringte banken, DNB, rådgiveren var en eldre dame med beroligende stemme. Hun forklarte alt om egenkapitalen. De 15 prosentene er så ufravikelig. Det er jo et lovkrav, boliglånsforskriften, sa hun. Ingen slingringsmonn. Da gikk luften litt ut av meg. Bare tanken på å spørre mamma og pappa, så vanskelig.
Vi begynte å regne på alt. Hver krone. Kuttet ut kaffekjøp, middager ute, til og med Netflix en periode. Jeg så vennepar som fikk hjelp fra foreldre, og jeg ble litt misunnelig, innrømmer jeg. Det er ikke svart hvitt, jeg vet. Men det er urettferdig at startstreken er så ulik.
Til slutt klarte vi det, etter sykt mye sparing og et lite lån fra besteforeldre. Akkurat nok til å krysse den siste milen. I oktober i fjor signerte vi papirene på den to-roms leiligheten på Torshov. Den følelsen! Ren lettelse. Og litt skrekk. Første gang med så mye gjeld, det er jo skremmende.
Men det handler jo ikke bare om å ha pengene, det handler om å forstå systemet også. Fra min egen erfaring er det flere ting å huske på når du sparer til egenkapital:
- BSU – Boligsparing for ungdom: Definitivt det beste verktøyet. Du får skattefradrag og god rente. Makset den ut hvert år.
- Foreldrehjelp: En realitet for mange. Kan være forskudd på arv, gave, eller at de stiller kausjon for deler av lånet. Veldig vanlig.
- Arv eller gevinster: Noen er heldige med dette. Kan hjelpe enormt.
- Jobbe og spare målrettet: Hardt arbeid er ingen vei utenom for de fleste. Sett opp et budsjett! Vær kynisk.
Og så er det dette med låneevnen din, ikke bare egenkapitalen:
- Fem ganger inntekten: Bankene sjekker at du ikke låner mer enn fem ganger brutto årsinntekt. Begge deler må stemme. Tjener du 500 000, kan du maks låne 2,5 millioner, uansett egenkapital. Det er en skikkelig felle.
- Betjeningsevne: Banken simulerer en renteoppgang på 3 prosentpoeng. Tåler du det? De er strenge.
- Fellesgjeld: Husk den. Den er en del av totalprisen på leiligheten og trekkes fra låneevnen din. Viktig å sjekke. Vi så på en leilighet som hadde så mye fellesgjeld at vi ikke fikk lån. Skuffende.
Hvordan finansiere bolig i Spania?
Spania. Drømmen har en prislapp. Banken har reglene.
FINANSIERING AV BOLIG I SPANIA
- Residente: Lån opptil 80% av boligens verdi.
- Ikke-residente: Lån 50% til 70% av boligens verdi.
- Løpetid: Nedbetaling inntil 30 år.
Residencia er nøkkelen. Ikke bare et NIE-nummer. Vi snakker skattemessig bosted. Det endrer spillet fullstendig.
Spanske banker ser på deg som en risiko. Forvent 60%. Jeg sikret meg 65% i Sabadell i fjor, men det krevde papirarbeid. Mye papirarbeid.
30 års løpetid er lokkemat. Realiteten er at lånet må være innfridd før du fyller 75. Alderen din dikterer den reelle nedbetalingstiden.
Ikke glem omkostningene. 10-13% av kjøpesummen forsvinner i skatter og avgifter. Banken dekker ikke dette. Egenkapitalen din må takle både innskuddet og disse kostnadene.
Kan man ta lån for å kjøpe bolig i utlandet?
Jada, det går an å få lån for å kjøpe bolig i utlandet, altså. En måte er å bruke en bolig du allerede eier her i Norge som sikkerhet. Eller så kan du jo prøve å få lån direkte fra en bank i det landet du vil kjøpe i. Norske banker vil vanligvis ha det sånn at du bor her, har fast jobb og ikke har alt for mye annen gjeld fra før. Ganske vanlig, egentlig.
Og greia er, at hvis du skal ha lån fra en norsk bank, så er de ganske strenge. Du må nesten alltid være registrert som bosatt i Norge, og ha en inntekt som ikke er sånn "her og der"-aktig. Pluss at de sjekker hvor mye gjeld du har totalt, og det må ikke være mer enn 5 ganger det du tjener. Det er liksom for å være sikker på at du kan betale tilbake.
Dessuten, det kan være lurt å sjekke ut renten og gebyrene skikkelig nøye. Forskjellige banker, både her og der, har jo ulike betingelser. Kanskje du til og med kan finne noe som er billigere enn du tror, om du leter litt. Noen ganger er det sånn at man tror det er vanskelig, men så finner man en løsning som funker.
- Sikkerhet i norsk bolig: En mulighet for å få lån.
- Lån i utenlandsk bank: En annen vei å gå.
- Krav fra norske banker: Bosatt i Norge, stabil inntekt, gjeldsgrense på 5x inntekt.
Og det som er viktig å huske på, det er at disse reglene, for eksempel den der gjeldsgrensen på fem ganger inntekten, de kan variere litt. Og det kommer jo også an på hvilken bank du snakker med, sant. Noen er kanskje litt mer fleksible enn andre. Så det lønner seg å sjekke rundt, spørre noen folk som vet hva de snakker om, kanskje en rådgiver eller sånn. Er jo en stor avgjørelse å kjøpe noe i utlandet.
Hvor mye er eiendomsskatten i Spania?
Eiendomsskatt i Spania kan være litt av en jungel, men grovt sett snakker vi om rundt 2%. Den tas ut fra det du deklarerer av inntekter og utgifter, noe som sier litt om systemet.
Faktisk trer denne skatten inn først når eiendommen bikker 700 000 euro i verdi. Og da snakker vi om en sats som kan lande et sted mellom 1 og 2%. Veldig spansk, rett frem men med nyanser.
Tenk på det som en slags verdiprognose for boligen din, hvor staten tar en liten bit av kaka. Det er jo en interessant tanke, at vi verdsetter ting såpass høyt at de utløser en ekstra avgift.
Akkurat for dette året, for å være helt nøyaktig, er det viktig å huske at disse satsene kan endre seg noe fra kommune til kommune. Det er ikke bare "én skatt" over hele linja.
- Satsnivå: Cirka 2% er et godt utgangspunkt.
- Utløsergrense: Eiendommer over 700 000 euro.
- Beregningsgrunnlag: Deklarerte inntekter og utgifter.
- Potensiell topp: Opp mot 1-2% av verdien.
Personlig har jeg alltid funnet dette fascinerende. Man ser på verdien av et sted, ikke bare som et hjem, men som en enhet som bidrar til samfunnet økonomisk. Det gir en ekstra dimensjon til boligmarkedet, synes du ikke?
Hva er eiendomsskatten i Spania?
Oi, eiendomsskatt i Spania, ja. Tenk deg en saftig regning som hopper opp fra bankkontoen din, typisk rundt 2%, men det er som å gjette på lotto, alt avhenger av hvor mange nuller det er på papiret ditt. Og for villaer som koster mer enn en liten u-båt (over 700 000 €), kan det svi opptil 1-2% mer. Helt ville vesten, altså!
Hvorfor er det sånn? Jo, de spanske myndighetene har en herlig vane med å finne ut hva du har råd til å gi fra deg. Det er ikke akkurat som en hyggelig kaffeprat, mer en skattejakt!
Nøkkeltall (hvis du tør):
- Grovt anslag: Rundt 2% – litt som en velkomstgave til skatteetaten.
- Luksusboliger: Over 700 000 €? Da kan det klatre opp mot 1-2% til. Tenk deg det, som å få et ekstra sett med "stafettpinner" du må løpe med.
Skatten beregnes jo på grunnlag av deklarerte inntekter og utgifter. Som om ikke det var nok å holde styr på kvitteringer for alt fra bleier til gullbarrer.
Og for å gjøre det enda mer spennende, kan satsene variere avhengig av regionen. Litt som at været kan være strålende solskinn i Madrid og snøstorm i Pyreneene på samme dag. Man vet aldri helt hva man får!
Hvor mye koster det å eie hus i Spania?
Drømmen om Spania. Den har en prislapp. En leilighet krever sitt. Regn med €400–500 i måneden. Villa? Doble det. Minimum.
Min egen strømregning i Marbella i juli var brutal. Aircondition er en luksus, ikke en rettighet.
Det som spiser penger.
- Comunidad. Fellesutgifter. Bassenget er ikke gratis. Fra €50 til €300, avhengig av luksusen.
- IBI. Årlig eiendomsskatt. Ikke la deg overraske. Den kommer.
- Strøm. Regningen alene kan knekke deg om sommeren. AC-bruk i en villa: €300–500 i sommermånedene er normalen. Normalen.
- IRNR. Statlig skatt for ikke-residenter. En liten, men irriterende detalj.
- Forsikring. Seguro. Ikke valgfritt. Det er et krav.
- Basura. Renovasjon. Separat regning. Liten, men den er der.
Hva koster det å eie hus i Spania?
Eiehus i Spania? Månedlig driftsbudsjett: 1000-1500 kr. Varierer basert på bolig, fasiliteter, forsikring, TV/internett.
Driftskostnader:
- Faste utgifter: Vann, strøm, gass.
- Vedlikehold: Småreparasjoner, hagearbeid.
- Forsikring: Bygningsforsikring.
- Servicedata: Internet, TV.
- Fellesutgifter: Om relevant for leiligheter/komplekser.
Faktorer som påvirker pris:
- Størrelse og beliggenhet: Større boliger og attraktive områder koster mer.
- Fasiliteter: Basseng, treningsstudio, hage.
- Alder på boligen: Eldre boliger kan kreve mer vedlikehold.
- Valg av leverandører: Prisvariasjoner hos forsikringsselskaper og TV/internett.
Eksempelscenario: En liten leilighet ved kysten med grunnleggende fasiliteter vil typisk falle innenfor det oppgitte budsjettet. Et større hus med privat basseng i en eksklusiv enklave vil overstige dette betydelig.
Hva koster det å eie bolig i Spania?
Bolig i Spania. Leilighet, 4-500 euro. Månedlig.
Enebolig. Dobbelt. Kanskje mer. Stor og brukt mye.
Strøm. Enkelte steder. 3-500 euro. Sommeren. AC.
Kort sagt, det er penger.
- Leilighet: Rundt 400-500 €/mnd.
- Enebolig: Kan fort doble seg. Avhengig av størrelse og bruk.
- Strømkostnader: Spesielt om sommeren. Aircondition drar. Opp mot 300-500 € alene.
Prisene er som de er. Man betaler for det man vil ha. Et hus. Eller en leilighet. En solfylt et. Kanskje. Eller bare et sted. Å være.
Man vet jo aldri. Helt sikkert. Hva som kommer.
- Hvor mye penger trenger man for å leve av avkastning?
- Hvor mye må man ha for å leve av renter?
- Hvor mye bør man ha i et fond?
- Hva gir best avkastning på sparepenger?
- Hvor mye rente på bufferkonto?
- Kan man ta ut penger fra bufferkonto?
- Hvor mye kan man ha på sparekonto uten å skatte?
- Hvor mye må jeg spare hver måned?
- Hvor mye koster mat i en måned?
- Hvor mye bruker en voksen på mat i måneden?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.