Hvor mye støy må man tåle fra naboen?

Hvor mye støy må man egentlig tåle fra naboen? En personlig betraktning.

“Åh, naboen!” Sukket jeg, mens jeg vred oppvaskkluten litt hardere enn nødvendig. For det er sant, den evige nabokrangelen om støy er et tema som kan få selv den mest tålmodige til å koke over. Det er lett å ty til den berømte “klag til styret”-løsningen, eller i verste fall, banke hardt i veggen. Men hva er egentlig greit, og når går det over streken?

Jeg husker en periode for noen år siden da jeg bodde i en leilighet i et ganske lytt borettslag. Jeg var student, full av energi og lange kvelder med lesing (og kanskje litt festing, innrømmer jeg). Over meg bodde en eldre dame, fru Hansen. Fru Hansen var et kapittel for seg selv. Hun var utrolig hyggelig, men også veldig følsom for lyd. Jeg snakket lavt i telefonen, prøvde å gå på tå, og unngikk tunge basslinjer etter klokken ti. Likevel, med jevne mellomrom, kom den forsiktige, men bestemte bankingen i taket.

Jeg følte meg som verdens verste nabo. Jeg googlet “støyregler borettslag” og “hvor mye bråk må man tåle?”. Konklusjonen var som forventet: mellom klokken 23 og 06 (eller 07 i noen borettslag) skal det være ro. Det er den hellige, lovfestede støysonen.

Men, som jeg sukket i starten, livet er mer nyansert enn som så. Litt normal lyd må man jo tåle. Barn ler og gråter, folk snubler og ler, noen spiller musikk, og andre lager mat med litt vel mye entusiasme. Vi er jo alle mennesker, tross alt. Statistisk sett bor jo de fleste av oss i et boligområde med en viss grad av støy. Faktisk viste en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet i 2017 at omtrent 1,3 millioner nordmenn er utsatt for trafikkstøy over anbefalte grenseverdier (1). Det er en skremmende tanke!

Poenget mitt er ikke å bagatellisere støy. Tvert imot. Men det er en forskjell på “normal” livsstøy og det som jeg vil kalle unødvendig støy. Hvis bassen dunker gjennom veggene midt på natta, så kraftig at det vibrerer i glassene i skapet, eller det høres ut som en møbelfabrikk i full sving klokken fire om morgenen, da koker det over for meg også. Jeg har full forståelse for at folk vil pusse opp, feire bursdag, eller kanskje ha en skikkelig ryddesjau med høy musikk. Men litt hensyn er alt jeg ber om!

Jeg husker en gang jeg ringte politiet på grunn av støy. Ja, jeg vet, det er en drastisk løsning. Men naboen under meg hadde hatt en fest som pågikk til langt utpå morgenkvisten, og etter utallige forsøk på å få dem til å dempe seg, var jeg fortvilet. Politiet kom, og roen senket seg. Men dagen etter følte jeg meg som en skikkelig sladrehank.

Derfor tror jeg nøkkelen ligger i kommunikasjon. Det er lettere sagt enn gjort, jeg vet det. Men en rolig prat med naboen kan ofte løse problemet. Kanskje de ikke er klar over hvor mye støyen plager deg? Kanskje de er villige til å justere seg litt? Det er verdt et forsøk før man eskalerer situasjonen.

Når det gjelder fru Hansen, så lærte jeg meg etter hvert å tolke bankingen hennes. En rask banking betydde “litt for høylytt nå”, mens en langsom, vedvarende banking betydde “nå er det krise”. Jeg justerte meg, og hun justerte seg. Etter hvert ble vi gode naboer, og jeg savner henne faktisk.

Så, hvor mye støy må man egentlig tåle? Det finnes ingen fasitsvar. Det er en balanse mellom lovpålagte regler, personlig toleranse, og ikke minst, hensyn til hverandre. Litt normal lyd er en del av livet. Men unødvendig støy, den som kan unngås med litt omtanke, den er det ingen som bør måtte tåle. La oss prøve å snakke sammen, vise litt forståelse, og huske at vi alle deler den samme veggen (eller taket!).

(1) Referanse: Folkehelseinstituttet, “Støy og helse”, 2017. (Dette er et fiktivt eksempel, men representerer typisk informasjon om emnet.)

#Nabokrav #Støy #Toleranse